Redigerer Hekate (avsnitt)

=== I kunsten ===
[[Fil:Hekate Kharites Glyptothek Munich 60.jpg|thumb|Hekataion med [[khariter]]ne, attisk figur, 2-tallet f.Kr. (Glyptothek, München).]]

Hekate ble generelt representert som en treenighet eller trippelkropp, selv om de eldste kjente bildene av gudinnen er entall. Hennes tidligste kjente representasjon er en liten [[terrakotta]]statue funnet i [[Athen]]. En inskripsjon på statuen er en dedikasjon til Hekate, hvor skriften har en stil fra 600-tallet f.Kr., men den mangler ellers andre symboler som typisk er assosiert med gudinnen. Hun sitter på en trone, med en krans rundt hodet; skildringen er ellers relativt generisk.<ref name="Farnell">Farnell, Lewis Richard (1896): «Hekate: Representations in Art», ''The Cults of the Greek States''. Oxford University Press, Oxford, s. 549.</ref> Forskeren Lewis Richard Farnell har uttalt at «Bevisene til monumentene med hensyn til karakteren og betydningen til Hekate er nesten like fylt for å uttrykke hennes mangfoldige og mystiske natur.»<ref name="Farnell"/>

Et fragment av keramikk fra [[Boiotia]] fra 500-tallet f.Kr. skildrer en gudinne som kan være Hekate i en mors- eller fertilitetsmodus. Kronet med løvrike grener som i senere beskrivelser, er hun avbildet og tilbyr en «morsvelsignelse» til to jomfruer som omfavner henne. Figuren er flankert av [[løve]]r, et dyr assosiert med Hekate både i [[de kaldeiske orakler]], på mynter og relieffer fra Anatolia.<ref name="Rabinowitz"> Rabinowitz, Jacob (1998): ''The Rotting Goddess: The origin of the witch in classical antiquity's demonization of fertility religion''. Autonomedia.</ref> I kunstverk blir hun ofte framstilt i tre statuer som står rygg mot rygg som en treenighet, hver med sine egne særskilte egenskaper ([[fakkel]], nøkler, dolker, slanger, hunder).<ref name="Seyffert"/>

Den reisende skribenten og geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] fra 200-tallet e.Kr. uttalte at Hekate først ble avbildet i tre eksemplarer av billedhuggeren [[Alkamenes]] i den greske klassiske perioden på slutten av 400-tallet f.Kr.,<ref name="Liminal"/> hvis skulptur ble plassert foran tempelet til den vingeløse seiersgudinnen [[Nike (mytologi)|Nike]] i Athen. Selv om Alkamenes originale statue har gått tapt, finnes det hundrevis av eksemplarer, og det generelle motivet til en trippel Hekate som står rundt en sentral stolpe eller søyle, kjent som en ''hekataion'' (se bilde), ble brukt både ved korsveishelligdommer så vel som ved inngangene til templer og private hjem . Disse viser vanligvis at hun holder en rekke gjenstander, deriblant fakler, nøkler, slanger og dolker.<ref name="Rabinowitz"/><ref> D'Este, Sorita; Digitalis, Raven; Bramshaw, Vikki (2010): ''Hekate Her Sacred Fires: A Unique Collection of Essays, Prose and Artwork from around the world exploring the mysteries and sharing visions of the Torchbearing Triple Goddess of the Crossroads'', Avalonia, ISBN 978-1905297351.</ref> 

Det finnes noen ''hekataia'', deriblant en [[Votivgave|votivskulptur]] fra [[Attika]] fra 200-tallet f.Kr., og flere dansefigurer identifisert som [[khariter]] som sirkler rundt den trippelbaserte Hekate og hennes sentrale søyle (se bilde). Det er mulig at representasjonen av en trippelbasert Hekate som omgir en sentral søyle opprinnelig ble avledet fra stolper satt opp ved treveis veikryss med masker hengt på dem, vendt i hver veiretning. En gang på slutten av 100-tallet f.Kr. eller svært tidlig på 100-tallet e.Kr. skrev den romerske dikteren [[Ovid]]: «Se på Hekate, stående vakt ved veikrysset, ett ansikt ser i hver retning.»<ref name="Rabinowitz"/>

Bortsett fra tradisjonelle ''hekataia'', er Hekates trefoldighet avbildet i den enorme frisen til det store [[Pergamonalteret]], nå i [[Berlin]], hvor hun vises med tre kropper, som deltar i gudekampen mot [[Titaner|titanene]]. I [[Argos]] på [[Peloponnes]], nær helligdommen til [[dioskurene]], så Pausanias tempelet til Hekate rett overfor helligdommen til [[Eileithyia]]. Han rapporterte at bildet var et verk av skulptøren [[Skopas]], og uttalte videre: «Dette er av stein, mens bronsebildene på motsatt side, også av Hekate, ble laget henholdsvis av [[Polykleitos]] og hans bror Naukydes, sønn av Mothon.»<ref> Pausanias, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+2.22.7&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160 2.22.7]</ref>

Mens greske [[Antropomorfisme|antropomorfe]] kunstkonvensjoner generelt representerte Hekates trippelform som tre separate kropper, utviklet ikonografien til en trippelbasert Hekate seg etter hvert til representasjoner av gudinnen med en enkelt kropp, men tre ansikter. I egyptisk-inspirerte greske [[Esoterikk|esoteriske]] skrifter knyttet til [[Hermes Trismegistos]] («trefoldig største Hermes»),<ref>''Hermes Trismegistos : gresk-egyptiske visdomstekster''. Utvalg, kommentarer og innledende essay av Christian Hervik Bull. Bokklubben, 2010. LXIV, 272 sider. (Verdens hellige skrifter; 64). ISBN 978-82-525-7463-0</ref> og i ''Den greske magiske papyri'' (latin: ''Papyri Graecae Magicae'') fra [[senantikken]], er Hekate beskrevet som å ha tre hoder: en [[hund]], en [[slange]] og en [[hest]]. I andre framstillinger som omfatter dyrehodene hennes, er det henvist til hodene til en [[Storfe|ku]] og et [[villsvin]].<ref> Bonnefoy, Yves; Doniger, Wendy (1992): ''Roman and European Mythologies'', University of Chicago Press, s. 195.</ref>

Østfrisen til et [[Hellenisme|hellenistisk]] tempel for henne ved Lagina i Karia viser at hun hjelper til med å beskytte den nyfødte [[Zevs]] fra faren [[Kronos]]; denne frisen er det eneste henvisningen på Hekates engasjement i myten om Zevs’ fødsel, men er av senere dato.<ref name="Seyffert"/><ref>Johnston (1999), [https://books.google.com/books?id=qbihKIJw_OUC&pg=PA213 s. 213].</ref>