Redigerer Hatshepsut (avsnitt)

=== Offisiell lovprisning ===
[[Fil:Hatshepsut-CollosalGraniteSphinx02 MetropolitanMuseum.png|right|thumb|Stor [[sfinks]] av [[granitt]] som har likheten til farao Hatshepsut, framstilt med det tradisjonelle falske skjegget, et symbol på hennes faraoiske makt, Metropolitan Museum of Art.]]
[[Hyperbol]], eller retorisk overdrivelse, er vanlig i bortimot alle kongelige inskripsjoner i egyptisk historie. Mens alle oldtidens herskere benyttet seg av det for å hylle sine egne prestasjoner, har Hatshepsut blitt fremmet som den dyktigste farao i å fremme seg selv og sine prestasjoner.<ref name="pbs">[https://www.pbs.org/empires/egypt/newkingdom/hatshepsut.html «Hatshepsut»], ''Pbs.org''</ref> Det kan være resultatet av det omfattende byggeprosjektene som ble utført under hennes tid som farao, sammenlignet med andre. Det ga henne mange muligheter til å hylle seg selv, men det reflekterte også rikdommen som hennes politikk og administrasjon brakte til Egypt og som gjorde de store byggeprosjektene mulig. Det grandiose i deres prestasjoner var tradisjonelt når faraoene bygde templer og sine graver.

Kvinner hadde en relativ høy status i oldtidens Egypt og hadde juridiske rettigheter til å eie, arve eller testamentere eiendom. At kvinne ble farao var sjeldent, og kun Sobekneferu, Khentkaus I og muligens Nitokris hadde vært det før henne.<ref>El-Aref, Nevine: [http://english.ahram.org.eg/NewsContent/9/40/352/Search.aspx?Text=%20Wet%20Nurse%20Sittre «Back in the limelight»], ''Al-Ahram Weekly''.</ref> Eksistensen av sistnevnte hersker er omdiksutert og kan være en feilaktig oversettelse av navnet til en mannlig konge. Nefernferuaten (et navn som kan referere til [[Nefertiti]] eller [[Meritaten]]) og [[Tausret]] kan ha vært de eneste kvinnene som etterfulgte henne blant de innfødte herskerne. I egyptisk historie eksisterte det ikke noe ord for en «dronningregent». Konge var i oldtidens Egypt en tittel ikke knyttet til kjønn, og ved tiden til Hatshepsut var farao blitt navnet på herskeren. Hun er imidlertid ikke enestående i å ta tittelen konge. Sobekneferu, som styrte seks dynastier før Hatshepsut, gjorde det samme da hun hersket over Egypt. Hatshepsut hadde blitt godt trenet i sine plikter som datter av farao. I løpet av hennes fars styre holdt hun den mektige posisjonen som gudehustru. Hun hadde tatt en sterk rolle som hustru av sin ektemann og fikk god erfaring i administrasjonen riket etter at hun ble farao. Det er ingen indikasjoner på utfordringer til hennes ledelse før hun døde. Hennes medregent hadde en sekundær rolle, selv om han formelt var den som ledet hennes hær, noe som kunne ha gitt ham den makten som var nødvendig for overta tronen i egen rett, om det hadde vært tilfelle.
Hatshepsut tok alle riksregalier og symboler som tilhørte faraos autoritet: [[khat]]hodekledningen, toppet med [[uraeusslange]]n, det tradisjonelle falske skjegget, og det tradisjonelle lendekledningen kalt [[schenti]].<ref name="pbs"/> Mange eksisterende statuer har alternativt vist henne i typisk kvinnelige antrekk i tillegg til de som viste henne i kongelige og seremonielt antrekk. Statuer av Sobekneferu har også kombinert tradisjonell mannlig og kvinnelig ikonografi, og ved tradisjon kan de ha fungert som inspirasjon for de verkene som ble bestilt av Hatshepsut. Etter at denne overgangsperioden ble avsluttet ble imidlertid de fleste formelle avbildninger av Hatshepsut som farao vist i hennes kongelige kledning og med alle hennes offisielle riksregalier.

[[Fil:S F-E-CAMERON 2006-10-EGYPT-WESTBANK-0153.JPG|thumb|left|[[Osiris]]statuer av Hatshepsut ved hennes grav, en sto ved hver søyle av den omfattende strukturen, mer den mumifiserte likskruden på den nedre delen av kroppen og beina foruten kroken og tresken assosiert med Osiris. Dayr al-Bahri.]]

Ved hennes dødstempel er hun framstilt som en [[osiris]]statue. Dens hensikt var å transportere farao til de dødes verden, og faraos symboler som guddommen Osiris ble vist i dens antrekk. Det var således viktig å framstille det tradisjonelt. Hannes bryster er skjult bak hennes kryssede armer som holder kongestavene til de to kongeriker hun hersket over. Det ble et beklemt emne for senere forfattere som søkte årsaker for den tradisjonelle, generiske stilen som omga osirisstatuene og førte til feiltolkninger. For å tolke statuenes betydning riktig kreves forståelse for den religiøse symbolisme, og de første forsøkene til tidlige egyptologer var preget av deres egne samtidige verdier og begrensninger. Den mulige årsaken til at hennes bryster ikke var framhevet på de mest formelle statuene ble diskutert av tidlige egyptologer som ikke klarte å forstå den rituelle, religiøse symbolismen. De tok heller ikke til seg at mange kvinner og gudinner som ble framstilt i oldtidens egyptiske kunst ofte manglet avgrensninger av brystene, og at de fysiske aspektene av faraos kjønn aldri ble framhevet i kunsten. Med noen få unntak ble subjektene alltid idealisert.<ref>Gaylord, Kristen: [http://shiftjournal.org/wp-content/uploads/2015/11/4_Gaylord.pdf «A Royal Queer: Hatshepsut and Gender Construction in Ancient Egypt»] {{Wayback|url=http://shiftjournal.org/wp-content/uploads/2015/11/4_Gaylord.pdf |date=20181123180302 }} (PDF), '*Shift''</ref><ref>[https://whatistalent.wordpress.com/2011/09/23/pharaoh-hatshepsut-depictions-of-a-female-king-in-egyptian-artwork/ «Pharaoh Hatshepsut: Depictions of a female king in Egyptian artwork»] {{Wayback|url=https://whatistalent.wordpress.com/2011/09/23/pharaoh-hatshepsut-depictions-of-a-female-king-in-egyptian-artwork/ |date=20180810011609 }}, Whatistalent</ref><ref>[https://www.metmuseum.org/art/collection/search/544446 Hatshepsut in a Devotional Attitude], ''The Met''</ref>

Moderne forskere har imidlertid teoretisert at ved å ta til seg de typiske symbolene på faraos makt, krevde Hatshepsut å være en suveren hersker framfor en «konges hustru» eller dronning. Faraos kjønn ble aldri framhevet i offisielle avbildninger, selv menn ble avbildet med meget stilisert falsk skjegg som var assosiert med deres opphøyde posisjon. Osirisstatuene av Hatshepsut, som med andre faraoer, framstilte den døde farao som Osiris med guddommens symboler. Med unntak av ansiktet følger alle disse statuene den religiøse tradisjonen.<ref>[http://www.crystalinks.com/TempleofHatshepsut.html «Temple of Hatshepsut»], ''Crystalinks''</ref> De fleste offisielle statuer som ble bestilt av Hatshepsut viser henne mindre symbolsk og mer naturlig som en kvinne i antrekket typisk for adelen i hennes tid. Selv etter at hun tok riksregaliene er hun fortsatt framstilt som en vakker kvinne, ofte som den vakreste av kvinner, og selv om tok de fleste av sin fars titler, verget hun seg fra å ta tittelen «Den sterke okse» (den fulle tittelen var «Den sterke okse av hans mor»), noe som knyttet farao til gudinnen [[Isis]], tronen og Hathor (kua som ga fødsel til og beskyttet faraoene) — ved å være hennes sønn sittende på ''hennes'' trone — en unødvendig tittel for henne ettersom Hatshepsut ble alliert med gudinnene selv, noe ingen mannlig farao kunne. Framfor den sterke okse, assosierte hun seg med framstillingen av løvinnen [[Sekhmet]], den fremste krigsguddommen i [[Egyptisk mytologi|egyptiske mytologi]] og [[Oldtidens egyptiske religion|religion]]. Hun hadde selv vært en vellykket hærfører tidlig i sin tid som farao.<ref>[https://www.historyextra.com/period/ancient-egypt/the-female-kings-of-ancient-egypt/ «The female ‘kings’ of ancient Egypt»], ''HistoryExtra'' 25. desember 2014</ref>

[[Fil:S F-E-CAMERON Hatshepsut Hawk.JPG|thumb|Faraos hauk, Hatshepsut. Tempelet ved Luxor.]]
Religiøse konsepter ble knyttet til alle disse symbolene og titlene. Ved Hatshepsuts tid var sammensmeltingen av en del aspekter fra disse to gudinnene blitt til at de begge kunne gi fødsel til og var beskyttere av farao. De ble likestilte over tid. Hatshepsut sporet også sin slekt til [[Mut]], den opphavelig modergudinne i den egyptiske gudeverden. Det ga en stammor som var en guddom, foruten at hennes far og bestefedre som faraoer var blitt opphøyd til guddommer ved sin død. Mens Hatshepsut ble avbildet i den offisielle kunsten ved å bære faraos symboler, som falskt skjegg, akkurat som en mannlig farao ville ha gjort, men det er usannsynlig at hun noen gang ville framstått i slike seremonielle dekorasjoner i sitt virkelig liv, akkurat som det er usannsynlig at en mannlig farao ville ha gjort det. Statuer som de i Metropolitan Museum of Art framstiller henne sittende i tettsittende kledning og med [[klaft]]kronen og det er antatt å ha vært mer nøyaktig representasjon av hvordan hun ville ha framstått ved hoffet.<ref>[http://www.eternalegypt.org/EternalEgyptWebsiteWeb/HomeServlet?ee_website_action_key=action.display.topic.details&language_id=1&trait_item_id=10000224 «Eternal Egypt»] {{Wayback|url=http://www.eternalegypt.org/EternalEgyptWebsiteWeb/HomeServlet?ee_website_action_key=action.display.topic.details&language_id=1&trait_item_id=10000224 |date=20180810011709 }}, ''Eternalegypt.org''.</ref>

Hatshepsuts allierte, presteskapet ved Amons orakel, utropte at det var Amons vilje at Hatshepsut ble farao, noe som ytterligere forsterket hennes posisjon. Hun gjentok Amons støtte ved å få disse proklamasjonene innrisset på sine monumenter: «Velkommen min søte datter, min favoritt, farao av Øvre og Nedre Egypt. Du er farao som tar de to land i besittelse.»<ref>Breasted, James Henry (1906): ''Ancient Records of Egypt: Historical Documents from the Earliest Times to the Persian Conquest'', The University of Chicago Press, s. 116–117.</ref>

Hatshepsut hevdet at hun var sin fars tiltenkte arving og at han gjorde henne til tronarving av Egypt. De fleste av dagens forskere forstår dette som historisk revisjonisme ettersom det faktisk var [[Thutmose II]] — sønn av [[Thutmose I]] av Mutnofret — som var hennes fars arving. Thutmose I kunne ikke å ha forutsett at hans datter Hatshepsut leve lengre enn hans sønn innenfor hans egen levetid. Thutmose II giftet seg snart med Hatshepsut og hun ble snart hans kongelige hustru og den mektigste kvinnen ved hoffet. Biografen Evelyn Wells har imidlertid akseptert Hatshepsuts påstand at hun var sin fars tiltenkte arving og etterfølger. Straks hun var blitt farao fikk hun innrisset dette som inskripsjoner på murene av sitt dødstempel: «Deretter sa hans majestet til dem: «Denne datteren min, Khnumetamun Hatshepsut — må hun leve! — har jeg utpekt som min etterfølger på min trone (…) hun skal lede folket i alle områder av palasset; det er hun som skal lede dere. Lyd hennes ord, foren dere ved hennes ordre.»<ref>Seawright, Caroline (2000): [http://www.thekeep.org/~kunoichi/kunoichi/themestream/hatshepsut.html#.W2v5ffitRaQ «Hatshepsut, Female Pharaoh of Egypt»] {{Wayback|url=http://www.thekeep.org/~kunoichi/kunoichi/themestream/hatshepsut.html#.W2v5ffitRaQ |date=20180816202748 }}, ''Thekeep''</ref>