Redigerer Harmonien (bygning) (avsnitt)

=== Mulige arkitektoniske forbilder ===
[[Fil:Gramgården 1940-årene.jpg|miniatyr|venstre|Gramgården med segmentformet gavl/midtark. Fra Kjøpmannsgata{{byline|N.N./NTNU UB}}]]
[[Fil:Vinje bruk 1740–1890.png|miniatyr|Vinje bruk i Mosvik, slik gården fremsto 1740–1890]]
[[Fil:Becker's mansion Copenhagen.jpg|miniatyr|left|T.v.: Kongelig køkkeninspektør Beckers gård, København. Arkitekt: [[Laurids de Thurah|L. de Thurah]] (1733)]]
[[Fil:Christiansborg 1761.jpg|miniatyr|Christiansborg slott. Arkitekt: [[Elias David Häusser|E.D. Häusser]] (1740) ]]

Da Harmonien ble oppført, hadde det ikke vært bygget noe tilnærmet like stort i Trondheim tidligere, men bygninger med arkitektoniske elementer som seteritak og en sentralt plassert segmentgavl fantes allerede i byen og i distriktene rundt. Hovedbygningen på Bakke gård, en trebygning med seteritak, ble bygget på omtrent samme tid; murgården Gramgården, som ble oppført i Kjøpmannsgata i perioden 1744–1775,<ref group="lower-alpha" name="gramgården">«Kjøpmannshus, bygd i 1744-45, som eneste private murhus i byen på den tiden. Sto i Kjøpmannsgata 34, Trondheim, var opprinnelig fredet, men ble revet i 1951. Gjenreist/rekonstruert på Sverresborg i 1995 med gjenbruk av originale bygningsdeler.» (fra Sverresborgs eget nettsted: https://sverresborg.no/gramgarden</ref> hadde en segmentgavl, likeså hovedbygningen på [[Vinje bruk]] i Mosvik, bygget rundt 1740. Denne hadde i tillegg seteritak (se illustrasjon).  

Byggherre og byggmester kan også ha funnet forbilder andre steder. Fasadene er blitt sammenlignet med fasadene på danske anlegg, som [[Christiansborg|Christiansborg slott]] i København, tegnet av arkitekt [[Elias David Häusser]].<ref name=":4" /> Kavli omtaler dette i sin doktoravhandling, men mener det er vanskelig å finne noen direkte likhet.<ref>Kavli (1966), s. 141</ref> Han nevner også fasadene på kongelig køkkeninspektør J.W. Beckers treetasjes bygård i København, ferdigstilt i 1733.<ref>{{Kilde bok|tittel=Holbergtidens København|etternavn=Elling|fornavn=Christian|etternavn2=Hermansen|fornavn2=Victor|utgiver=Reitzel|år=1932|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>  Både denne bygningen og slottet hadde segmentgavler, men disse var plassert over [[Risalitt|siderisalittene]], ikke over en midtstilt portal som på Harmonien.  

I tillegg til at «Søgade-patrisiatet» hadde tett kontakt med København, fantes det mønsterbøker med illustrasjoner og «typetegninger» av staselige villaer og andre boliger, så inspirasjonen kan ha kommet fra flere kilder, for eksempel fra bokverket ''[[Den Danske Vitruvius|Den danske Vitruvius]]'' av arkitekten [[Laurids de Thurah]].<ref>Kavli 1966), s. 11</ref> Dette ble utgitt i 1746–1749, 20 år før byggingen av Harmonien begynte. Tobindsverket hadde beskrivelser, planer, snitt og fasader av «de merkværdigste bygninger i Kongeriget Dannemark, samt de kongelige Tydske Provintzer». Thurah var også arkitekten bak Beckers gård, som Kavli sammenlignet Harmonien med, uten å finne store likheter. De nevnte bygningene i Danmark, og bygningene i Thurahs verk, var av mur, mens Harmonien var et laftet trehus, så både konstruktive og dekorative tilpasninger og endringer måtte gjøres, dersom noen av husene var forbilder for Harmonien. 

Kavli omtaler Harmonien som et «tross alt» provinsielt preget anlegg, som kan være «inspirert» av dansk arkitektur, men ikke synes å ha noen direkte forbilder. Fasadenes utforming «kan tydes mer som en velskolert snekkermesters skapelse, ikke fri for et preg av ytre impulser».<ref>Kavli 1966), s. 142</ref>

Det ble bygget store borgerhus på 1700-tallet også i andre norske byer, men topografi, tomtestørrelse og arkitektur var en helt annen enn i Trondheim, og i størrelse kunne bygningene ikke måle seg med de fire største trondhjemske trepaleene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052204060|tittel=Byborgerens hus i Norge|forfatter=Hauglid, Roar … [et al.]|forlag=Dreyer|kommentar=Boken omtaler byborgernes hus i flere norske byer|utgivelsesår=1963}}</ref>