Redigerer Haraldshaugen (avsnitt)

=== Kritiske røster ===
Som nevnt var antikvar Nicolaysen sentral blant dem som bar fram ideen om riksmonumentet på Gard. Men som en også har sett, var hans argumenter for denne plasseringen ikke blant de sterkeste. Før eller senere måtte kritikken komme, og professor [[Anton Wilhelm Brøgger]] var først ute. I 1920 ble det funnet en del skjelettrester like ved monumentet, og man spekulerte om det kunne være selve Harald Hårfagre. I et avisintervju forkastet Brøgger en slik tanke, og viste at det måtte være graver fra middelalderkirkegården. Og i den forbindelse plukket han fram de tre løse endene i Nicolaysens argumentasjon:

For det første er det aldri funnet noen grav. Det man har er en dørhelle med ''nesten'' de samme dimensjonene som er nevnt hos Snorre, og som ''kanskje'' en gang kan ha ligget som dekkhelle i en grav. For det andre er det aldri godtgjort at denne hella kommer fra den gravhaugen som det allerede på Torfæus' tid bare må ha vært svake rester igjen av. Og for det tredje er den hellekista som Snorre forteller om et nærmest ukjent fenomen i vikingtiden på Vestlandet. Beskrivelsen passer mye bedre med gravskikken i bronsealderen. Brøgger fikk støtte av [[Haakon Shetelig]]; han slo dessuten forsiktig frampå om at kanskje Harald Hårfagre kanskje ikke var begravet på østsiden av Karmsundet i det hele tatt. Det finnes nemlig dokumenterte kongelige gravanlegg fra den aktuelle perioden – på vestsiden! Shetelig hadde nemlig selv gravet ut en skipsbegravelse fra vikingtiden ved Karmsundet i 1902, den lå på Bø, nesten nede ved Avaldsnes, og kaltes [[Grønhaug]].

Sheteligs tanke har fått et tankevekkende apropos helt oppe i vår egen tid. På midten av 1990-tallet stilte Karmøy kommune prosjektmidler til rådighet for å gjennomgå og nytolke Grønhaugfunnet. Det ble gjort av arkeologen Arnfrid Opedal, og hennes resultat er kort fortalt at det dreier seg om en kongelig begravelse i et lite skip, eller en stor båt; ca. 15 m lang. Funnet dateres til omkring midten av 900-tallet. Ut fra sagaene har vi god oversikt over hvilke kongelige personer som har endt sitt liv på stedet i dette tidsrommet. Den ene er Guttorm Eiriksson, sønn av [[Eirik Blodøks]], som ble drept i slag mot onkelen, [[Håkon den gode]]. Nå er det vel ikke utenkelig at Håkon har latt lete fram liket av slektningen sin etter slaget, og at han fikk Guttorm begravet på en anstendig måte. Derimot er det vel ikke fullt så rimelig å tro at han lot Guttorm få en hel skipsbegravelse etter gammel skikk og bruk, med rike gravgaver og det hele. Og da sitter man igjen med én annen mannsperson av kongelig byrd som har dødd her rundt midten av 900-tallet, og det er nettopp Harald Hårfagre.

Men så ser det ikke ut til at debatten kommer stort lenger i letingen etter Harald Hårfagres grav. De skriftlige kildene har fortalt det de kan, og alle arkeologiske kilder på Gard har etter alt å dømme gått tapt. Muligens, en gang i fremtiden kan nye analyser av Grønhaugfunnet bringe oss nærmere løsningen. Inntil da er det fritt fram for å undres. For eksempel: Dersom det virkelig er Harald som lå begravet i Grønhaug, hvorfor er da sagaene samstemte om at graven er på Haugar? Og hvis den kongelige personen i Grønhaug ikke skulle være Harald, hvem er det da?