Redigerer Harald Harefot (avsnitt)

=== Haralds død ===
[[Fil:Coin of King Harold Harefoot.JPG|thumb|Mynt preget av Harald Harefot.]]
Harald Harefot døde i [[Oxford]] den 17. mars 1040 bare 24 år gammel og ble gravlagt ved [[Westminster Abbey]]. Samtidig hadde Hardeknut seilt fra Danmark med en invasjonsflåte. Den dro sørover til Brugge hvor han ble tatt imot av sin mor Emma i slutten av 1039. Selv da var han forunderlig langsom i å ta noen avgjørende handling, kommenterte [[Frank Stenton]], og mente det er mulig at Harald allerede da var rammet av den sykdom som til sist drepte ham, og at Hardeknut ventet på en fredelig løsning.<ref name="Stenton_422">Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 422</ref> Ved Haralds død ble han invitert av stormennene, men det var ikke før 17. juni 1040 han gikk i land i spissen for hele 62 krigsskip.<ref name="Stenton_422"/> Hardeknut fikk Haralds lik gravd opp igjen, halshogd, og deretter kastet i en «fen» ([[Kloakkanlegg|kloakk]]) som skylte liket ut i [[Themsen]]. Etter kort tid ble han plukket opp av fisker, fraktet til danene som ærbødig gravla ham i deres kirkegård i London.<ref name="Mason_39-40">Mason, Emma; Shoemaker, Robert Brink (2004): [http://books.google.gr/books?id=IPhC5mlZQb4C&pg=PA39&dq=Harefoot+death&hl=el&sa=X&ei=7MOsT-nzGajd4QTxjK32Cw&ved=0CFUQ6AEwBg#v=onepage&q&f=false ''The House of Godwine''], s. 39–40</ref> Liket ble til sist gravlagt i en kirke i [[City of Westminster]] i London som har navnet [[St. Clement Danes]].<ref>Saturday Review, [https://books.google.gr/books?id=Gow_AQAAIAAJ&pg=PA121&dq=St.+Clement+Danes+Harefoot&hl=el&sa=X&ei=gGitT_bxG8TN4QSQlLmuDA&ved=0CFgQ6AEwBg#v=onepage&q=St.%20Clement%20Danes%20Harefoot&f=false artikkel om Saint Clement Danes], s. 121. Tekst opprinnelig publisert den 23. januar 1869</ref><ref>En motstridende redegjørelse finnes i ''[[Knytlinga saga]]'' fra 1200-tallet som forteller at Harald ble gravlagt i den ellers ukjente byen Morstr, jf. Fjalldal, Magnús (2005): ''Anglo-Saxon England in Icelandic Medieval Texts'', University of Toronto Press, [http://books.google.gr/books?id=paq91FA5fu8C&pg=PA53&dq=Harthacnut+%22poisoned%22&hl=el&sa=X&ei=CI6rT4_wG6eF4gTVrvW1CQ&ved=0CDwQ6AEwAg#v=onepage&q&f=false s. 23]; [http://books.google.gr/books?id=paq91FA5fu8C&pg=PA53&dq=Harthacnut+%22poisoned%22&hl=el&sa=X&ei=CI6rT4_wG6eF4gTVrvW1CQ&ved=0CDwQ6AEwAg#v=onepage&q&f=false s. 50–53]</ref><ref>Snorre Sturlason i ''Heimskringla'', ''Magnus den godes saga'', 6. utg., 2003, s. 135-136 rapporterte at Harald ble gravlagt i Winchester ved siden av Knut og Hardeknut. Sitat: «Kong Harald i England døde fem år etter sin far, Knut den mektige. Han ble jordet hos sin far i Winchester. Etter hans død tok Horda-Knut, Haralds bror, en annen sønn av Gamle-Knut, kongedømmet i England.»</ref>

Årsaken til Harald Harefots død er usikker. Katherine Holman tilskrev dødsfallet «en mystisk sykdom».<ref>Holman, Katherine (2007): [http://books.google.gr/books?id=H_5shMg3SVQC&pg=PA94&lpg=PA94&dq=Harthacnut+%22poisoned%22&source=bl&ots=WKkuGAOagp&sig=sDq2XoiVkVCuwmQvTgtVJL-DWB8&hl=el&sa=X&ei=Nc-rT_rTM6PP4QS-86HlCw&ved=0CE8Q6AEwAA#v=onepage&q&f=false ''The Northern Conquest''], s. 93–94</ref> Et angelsaksisk [[charter]] tilskrev sykdommen guddommelige dom. Harald skal ha krevd havnebyen [[Sandwich (Kent)|Sandwich]], derav forvist munkene i [[Christchurch (Dorset)|Christchurch]] i [[Dorset]]. Det er beskrevet at Harald lå syk og fortvilet i Oxford, og da munkene kom for å avgjøre striden om Sandwich, lå han og «ble svart mens de snakket».<ref name="Robertson">Robertson, Agnes Jane (2009): [http://books.google.gr/books?id=zGGPx-41OtgC&pg=PA174&dq=%22Harefoot%22+Sandwich&hl=el&sa=X&ei=glquT8izF-jj4QTE2f2OCQ&ved=0CDoQ6AEwAA#v=onepage&q=%22Harefoot%22%20Sandwich&f=false ''Anglo-Saxon Charters''], s. 174–177</ref> Bakgrunnen for denne referansen er en strid mellom Christchurch og [[St. Augustine's Abbey]] i [[Canterbury]] over lokal toll i navnet på kongen. Harriet O'Brien mener det er nok antydninger i kildene til å hevde at Harald døde av naturlige årsaker, men ikke nok til å bedømme sykdommens vesen. Angelsakserne selv ville ha beskrevet ham som [[alveskott]],<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=alveskott&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge alveskott], ''Bokmålsordboka''</ref> en generell henvisning til enhver uforklarlig dødsfall ved sykdom.<ref name="OBrian_186"/><ref name="Robertson"/> Harald Hardefot var bare en av flere unge konger i det førnormanniske England som døde etter korte styre. Alle sønnene til Knut den mektige døde påfallende unge. Hardeknut døde den [[8. juni]] [[1042]], kun 24 år gammel.<ref>Evans, Michael (2006): [http://books.google.gr/books?id=sgKlKpwa2_kC&pg=PA22&dq=Harold+Harefoot+%22death+of+kings%22&hl=el&sa=X&ei=f3GuT6DNJNLZ4QS57M2OCQ&ved=0CDMQ6AEwAA#v=onepage&q=Harold%20Harefoot%20%22death%20of%20kings%22&f=false ''Death of Kings: Royal Deaths in Medieval England''], s. 22</ref>

Det er uklart hvorfor en konge ville bli gravlagt i Westminster Abbey. De eneste tidligere kongelige som hadde blitt gravlagt der var [[Sæberht av Essex]] (død ca. [[616]]) og hans hustru Æthelgoda. Emma Mason har spekulert om at Knut hadde fått bygd en kongelig residens i nærheten av klosteret, eller at Westminster hadde en form for betydning for de danske kongene i England, noe som kan forklare hvorfor Hardeknut ikke ville tillate at en usurpator var gravlagt der. Harriet O'Brien mener at valget av gravsted kan ganske enkelt reflektere den politiske tilknytningen til området Westminster som Haralds maktbase.<ref name="OBrian_186"/>

En detalj om oppgravningen av Haralds lik finnes i skriftene til [[John av Worcester]], 1100-tallet. Gruppen som fikk oppdraget ble ledet av [[Ælfric Puttoc]], erkebiskop av York, sammen med Godwin, jarl av Wessex. At slik framtredende menn ble gitt denne oppgaven har betydning, hendelsens offisielle vesen og diskresjon. Emma Mason mistenker at oppgaven ble gitt som straff for Godwin, som Hardeknut anklaget for å være medskyldig i Alfreds død.<ref name="Mason_39-40"/>