Redigerer Hansaforbundet (avsnitt)

=== Tilbakegang og avslutning ===
I 1494 stengte de russiske makthaverne hansaens kontor i Novgorod. På denne tiden tapte også fiskeriene ved Skåne mye av sin betydning og i 1530-årene ble hansaens faktorier i Oslo og Tønsberg lagt ned. Dette førte til at handelen på Østlandet i større grad ble overtatt av nederlendere og dansker. Rundt 1560 ble de tyske handelsmenn og håndverkere i Bergen en del av den norske borgerstanden, og selv om hansaens kontor fortsatte sin eksistens, var makten sterkt redusert og norske borgere overtok stadig større deler av handelen med Nord-Norge.

Etter at Brugge, Antwerpen og Nederland ble en del av [[De burgundiske Nederlandene]] ble kontoret i Brugge i 1545 flyttet til [[Antwerpen]], og hansaens posisjon ble sterkt utfordret av nederlandske handelsmenn. Handelen fra Antwerpen, hvor hansaen hadde sitt kontor, ble helt lammet i [[1585]] gjennom den spanske erobringen og stengningen av [[Schelde]] under [[Åttiårskrigen]]. I 1598 stengte dronning [[Elisabeth I av England]] ''the Steelyard'' i London og de motstridene interessene mellom hansabyene ble etter hvert større, noe som ble den mest avgjørende årsaken til at hansaforbundet ble oppløst. Den økende skipsfarten rundt [[Jylland]] ble viktigere utover 1400-tallet og dette svekket Lübecks posisjon, samtidig som misnøyen med byens monopolstilling økte. Dette økte nederlendernes og engelskmennenes innflytelse i Østersjøen. Lübecks nederlag overfor Danmark under [[Grevefeiden]] i 1536, samt de store sosiale og politiske endringene som følge av [[reformasjonen]], gjorde at hansaforbundet bare eksisterte i navnet. Lübecks forsøk på å ta tilbake noe av sin maktposisjon under [[den nordiske syvårskrig]] mislyktes, og den siste hansadag ble holdt så sent som i [[1669]]. 

Handelsstrukturen og systemet fortsatte derimot mange steder, men disse var bare løsere tilknyttet hverandre. Et [[Stormaktstiden|stadig sterkere Sverige]] overtok mye av den tidligere tyske kontrollen i Østersjøen. Det ble i Bergen opprettet «Det Norske Kontor», hovedsakelig av hanseatiske kjøpmenn som hadde tatt borgerbrev i byen<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Kontoret-paa-Bryggen 7. oktober 1754 - fra et hanseatisk kontor til et norsk kontor med hanseater], [[Arkivverket]]</ref>.

Dette var i praksis en direkte videreføring av det hanseatiske systemet, og det ble styrt av de samme folkene som før. Det eneste som var nytt var navnet, og at kjøpmennene i økende grad tok borgerskap i Bergen. «Det Norske Kontor»s handelsprivilegier ble formelt opphevet av Stortinget først ut på 1800-tallet.