Redigerer Hans Birch Dahlerup (avsnitt)

=== Blokaden og gjenerobringen av Venezia ===
[[Fil:Assedio Venezia Chiesa San Geremia (1849).jpg|mini|San Geremia-kirken i Venezia i brann under østerriksk bombardement. I Venezia gjorde østerrikerne militærhistoriens første forsøk på flybombing. De sendte varmluftsballonger med bomber mot byen. Til tross for grundige værobservasjoner kom mange av ballongene ut av kurs.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hallion, Richard P.|år=2003|tittel=Taking Flight: Inventing the Aerial Age, from Antiquity through the First World War|side=66|forlag=Oxford University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-19-028959-1}}</ref> Maleri av Luigi Querena (ca. 1850).]]

Da keiserens armé seiret i [[slaget ved Novara (1849)|slaget ved Novara]] i mars 1849, ble venetianernes allierte, [[Kongedømmet Sardinia|Sardinia-Piemonte]], også tvunget til å trekke sine flåtestyrker ut fra Venezia. Dahlerup satte i verk en sjøblokade av Venezia. Samtidig var [[Venezialagunen]] omringet av store landstyrker, ledet av feltmarskalkløytnant [[Julius von Haynau]], så ingen matforsyninger kom inn til byen. Mens arméen var plaget av sykdom, var marinen forskånet for dette og led få tap i strid.<ref name="Jørgensen" />

De italienske opprørerne kontrollerte nok en havneby, [[Ancona]], som østerrikerne ville hjelpe [[Kirkestaten]] med å gjenerobre. Østerrikernes kommandant [[Franz von Wimpffen]] ønsket bistand fra marinen. Samtidig skulle sjøblokaden av Venezia opprettholdes. Dahlerup foretok et dristig tokt for å rekognosere Anconas sjøbatterier. Deretter ble marinefartøyer satt inn for å bombardere byen. Ancona overgav seg til østerrikerne i juni 1849.<ref name="Jørgensen" />

Blokaden var svekket i Dahlerups fravær, men venetianerne maktet ikke å bryte den. I august 1849 prøvde [[Giuseppe Garibaldi]] og hans geriljakrigere å komme seg inn til Venezia i småbåter. De ble oppdaget av Dahlerups flåtestyrker, som var nær ved å ta Garibaldi til fange. Venezia var nå så herjet av sult og kolera at den venetianske flåten forsøkte å bryte ut, men de unngikk å komme i kamp med østerrikerne før de til sist overgav seg.<ref name="Jørgensen" />

I slutten av august 1849 ble gjenerobringen feiret. «Det var et inntog som i pomp overgikk alt jeg hadde opplevd», mintes Dahlerup, som savnet større anerkjennelse fra sine landsmenn.<ref name="Dahlerup 194-197">{{Kilde bok|forfatter=Dahlerup, Hans Birch|år=1911|tittel=Mit Livs Begivenheder: Blokaden av Venedig 1849|side=194–197|andre=Utgitt av Joost Dahlerup|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|språk=dansk|oclc=733974006}}</ref> Dahlerup og feltmarskalk [[Josef Wenzel Radetzky von Radetz]] seilte ned [[Canal Grande]], til salutter og flagging. På [[Markusplassen]] fikk de overlevert byens nøkler fra byens embedsmenn og geistlighet. Deretter ble det holdt festgudstjeneste i [[Markuskirken]].<ref name="Dahlerup 194-197" />

Keiseren påskjønnet Dahlerup med ridderkorset av Jernkroneordenen, og med det fulgte friherreverdigheten. Han ble også utnevnt til [[geheimeråd]] ved hoffet. De katolske [[Huset Habsburg|habsburgerne]]s allierte i Kirkestaten, pave [[Pius IX]], tildelte Dahlerup storkorset av Sankt Gregor den stores orden.<ref name="Topsøe-Jensen" />