Redigerer
Hamilton-mekanikk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Maupertuis' virkningsprinsipp== I en beskrivelse av et mekanisk system basert på [[Hamiltons virkningsprinsipp]] ''δS = 0'' betrakter man varierte baner som går fra et gitt begynnelsespunkt ved en gitt tid og som alle ankommer samtidig i et bestemt sluttpunkt ved et senere tidspunkt. De varierte bevegelsene vil derfor i alminnelighet ha annen energi enn den klassiske bevegelsen. Oppgir man kravet om at de varierte banene skal ankomme til samme tidspunkt, er det mulig å reformulere dette virkningsprinsippet slik at man bare betrakter varierte baner med samme energi ''E''. Variasjonen av virkningen vil derfor da måtte tilfredsstille ''δS + Eδt = 0''. Fra den generelle definisjonen av Hamiltons virkning har man i dette tilfellet at : <math> S = \int_0^q\! p\cdot dq - Et </math> Det betyr at det nye virkningsprinsippet kan skrives som ''δW = 0'' hvor ''W = W(q,E,q<sub>0</sub> )'' er ''Maupertuis' virkning'' : <math> W = \int_0^q\! p\cdot dq </math> Dette er [[Maupertuis' virkningsprinsipp]] som ble funnet allerede på midten av 17-hundreårstallet. Variasjonen ''δW'' utføres her mellom et gitt begynnelsespunkt og sluttpunkt for bevegelsen under den betingelse at alle varierte baner har samme energi. Hamilton så at dette [[virkningsprinsipp]]et spiller samme rollen i mekanikken som [[Fermats prinsipp]] gjør i optikken. Denne nye virkningen kalte han for ''den karakteristiske funksjonen'' som er analog til den optiske veilengden i [[Fermats prinsipp|geometrisk optikk]]. Den tyske matematiker [[Carl Gustav Jacob Jacobi]] bidro til å avklare de matematiske aspektene ved disse forskjellige formuleringene. Sammenhengen ''S = W - Et'' kan sees på som en [[Legendre-transformasjon]] hvor man erstatter den variable ''t'' i funksjonen ''S'' med den variable ''E'' i funksjonen ''W''. Da blir ''δS = δW - Eδt - tδE ''. Men da ''δS + Eδt = 0 '', må vi derfor ha ''δW = Eδt ''. Det betyr at : <math> {\partial W\over\partial E} = t </math> som er hva man venter ved en slik transformasjon av variable. Dette resultatet kan brukes til å bestemme tidsforløpet av en bevegelse når Hamiltons karakteristiske funksjon ''W'' er kjent.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon