Redigerer Halvt nedsenkbar plattform (avsnitt)

== Faser i bruken av halvt nedsenkbar plattform ==
=== Forflytning===
Forflytning skjer ved bruk av [[taubåt]]er, der de er koblet sammen med kjetting eller i noen tilfeller [[trosse]]r. Ofte er det fire taubåter i et symmetrisk mønster rundt plattformen. Når en skal plassere plattformen inntil en annen plattform eller nær en plattform som er broforbundet med andre plattformer, er den siste delen av tauingen og installeringen en komplisert operasjon, der feil kan få alvorlige konsekvenser. Dette gjøres normalt bare for floteller og for kranfartøyer. Flere av de flyttbare plattformene har egne propeller som de kan brukes til forflytninger.

Under forflytning blir plattformene hevet opp, til det som kalles transittdypgang. En får da mindre motstand fra sjøen og bølgene, og forflytningen kan foregå hurtigere. Dersom bølgene blir større enn en spesisfisert grense (ofte tre meter), må en senke plattformen til overlevelsesdypgangen (engelsk survival draft), og legge seg i ro.

Ved forflytning over store avstander, som fra byggeverksteder i [[Korea]] eller [[Singapore]] til Norge, blir noen plattformer fraktet på dekket av [[tunglastefartøy]]er. Andre går for egen maskin eller blir tauet. En forflytning for egen maskin fra Singapore til Norge tar om lag tre måneder. Lastene på skroget kan bli store, og kan blant annet medføre at ankerfestene (bolsterne) på utsiden av skroget blir skadet.<ref>Terje Andersen, Jan Erik Jensen og Arne Kvitrud: rapport fra granskingen av hendelsen på Floatel Superior 7. november 2013 på Njordfeltet, Petroleumstilsynet, 2013 - http://www.ptil.no/getfile.php/Tilsyn%20p%C3%A5%20nettet/Granskinger/2012_1727_granskingsrapport%20Floatel%20Superior.pdf.</ref>

=== Oppkobling ===
[[File:Oil platform P-51 (Brazil).jpg|thumb|Den brasilianske produksjonsplattformen Petrobras P-51{{Byline|Divulgação Petrobras , 2009}}]]
Før en plattform kommer til en posisjon må havbunnen undersøkes. En må undersøke at det ikke er [[kulturminne]]r, [[mine]]r eller andre rester fra krigsaktivitet, vernet [[fauna]] eller spesielle [[biologi]]ske forhold, som [[korallrev]].

Det gjøres normalt forenklede [[risikoanalyse]]r før installasjonen som et gruppearbeid med ulike personer med ulik bakgrunn til stede. De gjør en [[risiko]]identifisering (HAZID), en gjennomgang av operasjonelle forhold (HAZOP) og blir enige risikoreduserende tiltak.

Det vil normalt være begrensninger i værforholdene når installeringen kan foretas. Ofte er det om vinteren en del venting til en får det rette «[[værvindu]]et», og installeringen kan foretas.

En gjenganger i drøftinger før en forankringen installeres er behovet for [[geoteknikk|geoteknisk]]e undersøkelser, samt hvor mange borehull som er nødvendig og om det er tilstrekkelig med en tidligere undersøkelse et stykke unna eller seismikk.

Forankringssystemet settes så på plass. Første drar vinsjene og ankerhåndteringsfartøyet linen ut fra kjettingkassen på plattformen. I noen tilfeller brukes wire eller trosser i tillegg til kettingen, men da blir selve installeringsprosessen mer komplisert og tar mye lengre tid. Ankeret settes på enden av linen, og ankeret slippes ned på havbunnen fra [[ankerhåndteringsfartøy]]et. Linen strammes fra vinsjene på plattformen, og en trekker opp ankerlinene for å sjekke at ankeret ikke glipper ved en last som tilsvarer [[hundreårsbølge]]r. Denne laster holder en i 15 minutter, og slakker så til det strekket en skal ha under operasjon. Dersom ankeret glipper må det tas opp igjen og en prøver igjen. Samme prosedyre gjentas for alle ankerlinene.

=== Under bruk ===
Under bruk skal plattformen stå mest mulig i ro. I dårlig vær vil plattformene bevege seg en del horisontalt (jaging). Ved stormvarsel vil en normalt heve dekket noe fra operasjonshøyde (engelsk ''operational draft'') ved ballastering (engelsk ''storm draft''). Videre vil en ta opp broene dersom en er broforbundet med en annen plattform. Det er fordi horisontalbevegelsene da vil øke. Videre vil noen boreplattformer avslutte boringen og koble fra brønnen. Når en kobler fra, varierer mye fra plattform til plattform og er avhengig av dens tekniske utrustning.

For [[kranfartøy]]er må en når en skal gjøre tunge løft, kompensere for å unngå slagside på grunn av den økte vekten. Det gjøres ved å ballastere fartøyet slik at vektene hele tiden er best mulig fordelt. Vann blir da flyttet vekk fra tanker nær kranene og til andre deler av plattformen eller ut i sjøen. Tilsvarende gjøres i motsatt rekkefølge når en skal sette lasten fra seg. Slike løft gjøres derfor alltid svært langsom for å få tid til å gjøre ballasteringen samtidig.

Flere halvt nedsenkbare plattformer har vært instrumentert for å måle oppførselen, og det viser seg at en i dårlig vær får rimelig samsvar mellom beregnete og målte [[akselerasjon]]er på plattformene. For å få en god detlajert forståelse av oppførselen er det likevel ofte nødvendig å gjøre [[modellforsøk]].

=== Fjerning===
Før fjerningen starter gjøres det normalt forenklede [[risikoanalyse]]r i en gruppe med ulike personer til stede. Det er risikoidentifisering (HAZID), en gjennomgang av operasjonelle forhold (HAZOP) og der en også blir enige risikoreduserende tiltak.

Ved fjerningen kobler en seg fra brønnen, fjerner eventuell broer til andre plattformer og avsluttet eventuelle andre operasjoner. Slepebåtene kobler seg til. Ankrene tas opp av ankerhåndteringsfartøyer og plasseres på båten. Ankerlinene dras inn igjen i kjettingkassen på plattformen, eller demonteres og legges på dekket på ankerhåndteringsfartøyet.