Redigerer Hørselstap (avsnitt)

==Symptomer og funn==
===Generelt===
Det dominerende symptomet ved hørselstap er at man ikke opplever å høre godt nok i visse eller alle situasjoner. Situasjoner som er spesielt krevende for hørselshemmede:
* Svake lyder
* Lyder som ligger i frekvensområdet hvor man har et hørselstap
* Forsamlinger hvor flere prater samtidig (bakgrunnstøy)
* Samtale med person hvor man ikke kan følge med på [[munn]]en
===Taleutvikling og språk===
Hos barn med [[medfødt]] eller som utvikler en hørselshemming veldig tidlig vil man kunne observere en forsinket/fraværende [[språk]]utvikling. Barnet vil også fremvise redusert respons på lydstimulus. Hvis ikke barnet får bedret hørselen sin innen det er 2-3 år vil muligheten for å lære språk senere i livet bli kraftig redusert. Dette er en aktuell problemstilling i forhold til [[cochleaimplantat]] som muliggjør å opprette hørsel til personer som er født døve.

Hos personer som mister hørselen fullstendig ''etter'' at de har lært et språk, vil taleevnene gradvis reduseres over tid, da det ikke er noen tilbakemelding på det som blir sagt via hørselen.

===Diagnose===
Diagnosen hørselstap stilles med bruk av [[audiometri]], som er en hørselstest hvor man får høre lyder av ulik frekvens og styrke, og det registreres hvor godt man hører de ulike frekvenser.

For å skille mellom konduktivt og sensorineuralt hørselstap kan man bruke de to testene [[Rinnes test|Rinnes]] og [[Webers test|Webers]].
* Rinnes test viser om lyden ledes best gjennom [[skalle]]n (bein) eller gjennom øregangen (luft). Vanligvis skal man høre best ved luftledning, da man får en forsterkning av lyden idet vibrasjonene går gjennom øreknokkelkjeden. Ved et konduktivt hørselstap vil luftledningen være dårligere enn beinledningen.
* Webers test supplerer gjerne Rinnes, og viser om det er konduktivt eller sensorineuralt, ved at pasienten angir om en lyd som oppstår sentralt i skallen (ved bruk av [[stemmegaffel]]) høres bedre på én av sidene eller ikke.