Redigerer Høgaas batteri (avsnitt)

=== Før 2004 ===
I skyldelingsforretningen av 14. november 1902, der tomten blir fradelt Svindalgårdene 51/1 og 51/2, omtales anlegget som ''Parcellerne Batterianlæg''.<ref name="Saksmappe,Skyld" /> 
Tilsvarende i skjøtene av 19. og 21. februar 1903 ''Batteri på Høgaasen''.<ref name="Saksmappe,Skjote" />
På et kart datert 1. mai 1903, utarbeidet av Lyder Lunde omtales anlegget som ''Batterianlegget ved Høgaas''.<ref name="Saksmappe,Kart" /> Dette kartet er tegnet av og finnes også i Bygdebok for Fet.<ref name="Bind4" /> 
I stridsinnstruksene for [[Fetsund batteri]] brukes utelukkende ''Høgaasbatteriet''.{{Tr}}
I inventarliste fra 1911 brukes ''Høgåsbatteriet''.<ref name="Hoved" />
I 1966 inngås en avtale mellom Forsvaret og Fet kommune der Fet får disponere området Høgås til friluftsformål.<ref name="Saksmappe,Friluft" />
I årene 1976-1977 utveksler Forsvaret og Fet kommune korrespondanse vedrørende ny oppmåling av ''Høgås batteri''.<ref name="Saksmappe,Malebrev" />
Magda Tveter, datter av Klemet Svindal som avga grunn til batteriet, omtaler anlegget i 1980 og -83 som ''Høgås Feltbatteri''<ref name="Menighetsblad" /> eller ''batteri-anlegget''<ref name="Tveterintervju" />
I 1982 har Aftenposten en artikkel i forbindelse med 80-årsjubileet. Her omtales Fetsund og Høgås batterier.<ref>Halfdan Wiig:''Glommalinjen ble bygg for 80 år siden''. Aftenposten 9. juni 1982</ref>
I Bygdebok for Fet, 1985, brukes det lokale Svindalfestningen.<ref name="Bind4" />
Forbundsmuseet i Akershus/Akershus kulturråd utga i 1988 et kart over kulturminner. Her brukes ''Høgås batteri''.<ref name="Forbundsmuseet" />
På moderne kart skrives ''Høgåsbatteriet'' som i 1905.<ref name="ok_kart" />