Redigerer Hårarbeid (avsnitt)

== Levevei og fritidssyssel ==
[[Fil:Machine-made hairwork jewellery advertisement.jpg|miniatyr|Reklameplansje for hårsmykker, muligens maskinlaget, fra et tysk firma (ca. 1900)]]
Mange museer viser i hovedsak hårarbeider laget av profesjonelle, men utøverne av dette håndverket var en sammensatt gruppe. Hårarbeid krevde lite utstyr og plass, og materialet kom ofte fra kunden selv, så med god opplæring, for eksempel gjennom kurs og oppskrifter i bøker og dameblader, var det mulig også for amatører å lage både palett- og kniplingsarbeid. Kjærlighetsgaver, som flettede urkjeder, var i hovedsak laget av amatører, mens profesjonelle laget de mest intrikate åpne, kniplede smykkene.

Det fantes hårarbeidere som påtok seg oppdrag der de bodde, og andre som reiste rundt og tilbød sine tjenester og arbeider, slik hårkullorna i Sverige gjorde. De reiste i hovedsak rundt i høst-, vinter- og vårmånedene, når det var lite arbeid på gården. Enkelte av dem ble borte i flere år, og må regnes med blant de profesjonelle.

Etter at hårsmykker ble en stor mote på midten av 1800-tallet, ble smykkene en kommersiell vare; det ble etablert postordrefirmaer og andre bedrifter som spesialiserte seg på å lage smykker av innlevert hår, og andre som tilbød smykkelåser og annet tilbehør i metall.

Gullsmeder, parykkmakere og frisører hadde hårsmykker som tilleggsnæring.

Damer av middel- og overklassen laget hårarbeider som en [[Hobby|fritidssyssel]], både fordi det var en passende aktivitet, på linje med [[broderi]], [[filering]] og [[hekling]], og for å sikre at det var det riktige håret som havnet i smykket. De fleste veggdekorasjonene av hårblomster ble laget av amatører, mest kvinner. Amatørens arbeider ble sett på som ekstra verdifulle, fordi de ikke bare var laget med hånden, men også med hjertet.<ref>Sheumaker (2007), s. 61</ref>