Redigerer Gustaw Herling-Grudziński (avsnitt)

=== En annen verden ===
Professor Arne Melberg refererer fra handlingsgangen i ''En annen verden'':
{{Sitat|Som man kan vente seg, fengsles han på et absurd vilkårlig grunnlag: I russisk transkripsjon likner navnet hans [på] [[Hermann Göring]]. Ettersom han dessuten gikk i offisersaktige støvler, anklages han for antisovjetisk virksomhet. Medfangene hans er enten vanlige forbrytere eller politiske fanger, de fleste ofre for like vilkårlige anklager. De verste forbryterne danner en slags mafia i leiren, der de utøver vold mot medfangene, legger beslag på matrasjoner, spiller bort eiendelene deres og voldtar kvinnene. Nettopp kvinnenes skjebner skildres i noen nedslående episoder: Blir de ikke voldtatt av forbryterne, er de fritt vilt for vakter og befal.

Herling forteller om brakkelivet, arbeidet, og ikke minst om de stedene og hendelsene som innebærer små unntak fra arbeidet: sykestuen, ”møtehuset”, ”hviledagen”, ”konserten. Han forteller i episoder, [som ]oftest er fokusert på en enkelt medfange og hans skjebne. Til sammen får vi et helt galleri av sørgelige eksistenser, presentert gjennom fortellinger som er saklig informative, følelsesmessig tilbakeholdne, men likevel – eller nettopp derfor voldsomt effektive.

Vi får dessuten konturene av en analyse av GULAG-systemets logikk. Det handler jo ikke om utryddelsesleirer, som i de tyske konsentrasjonsleirenes siste fase, men om arbeidsleire. Men i tillegg til slavearbeidet finner Herling at formålet deres er å bryte ned fangenes individualitet og personlighet. Hver fange utsettes for tortur, sult og mangler for til slutt å gjennomgå det han kaller Den Store Forandringen: For å overleve må han forlate alt det han kan tenkes å ha hatt av moral, anstendighet og medmenneskelighet.|Arne Melberg, 2009, s. 10.}}

Livet i fangeleiren blir først normalt når alle medmenneskelige vurderinger og fangenes sinne og minne er slettet fra deres bevissthet. Sykestua blir tilfluktssted og fører til selvskading for å komme dit, mens møtehuset, hvor en konfronteres med den virkelige verden både representerer en pause fra fangelivet, men samtidig også blir en ubehagelig påminnelse om den frihet de ikke får del i. I boka beskriver Herling-Grudziński den råtnende kroppen sin i de siste dagene som fange i grafiske detaljer. Han befinner seg svært nær endestasjonen, likhuset. 

Verket utkom ti år før [[Aleksandr Solzjenitsyn]]s ''[[En dag i Ivan Denisovitsj' liv]]'' (''One Day in the Life of Ivan Denisovich''). 

''En annen verden'' ga Gustaw Herling-Grudziński internasjonal heder, men også en god del motstand. Den franske oversettelsen av boka ble ikke utgitt før i 1985, og den italienske i 1994. Den franske oversettelsen fikk ''Liberté''-premien gitt av den franske [[PEN International|PEN-klubben]] i 1986. 

Dødsangsten og det smertefulle skriket fra medfanger forplantet seg videre gjennom Herling-Grudzińskis forfatterskap, og fortsetter i flere marerittliknende skildringer. Et utvalg fra ''Dagbok skrevet om Natten'' 6 bind (1973–97), som han utga gjennom 30 år, ble i 1997 oversatt til engelsk og publisert under tittelen ''Volcano and Miracle''. En samling noveller, ''The Noonday Cemetery and Other Stories'', ble post mortem oversatt til engelsk av Bill Johnston i 2003. 

Gustaw Herling-Grudziński ble flere ganger nominert til Nobels litteraturpris.

Mellom 1974 og 1992 var Herling-Grudziński redaksjonsmedlem av ''[[Kontinent (magasin)|Kontinent]]'', et russisk emigrantmagasin.<ref name=":0" />