Redigerer Guernsey (avsnitt)

== Kultur ==
[[Fil:Renoir16.jpg|thumb|''Barn på stranden på Guernsey'', maleri av [[Pierre-Auguste Renoir]] (1883).]]
=== Språk ===
Engelsk er i dag morsmålet til de fleste fastboende på øya, men [[guernésiais]], den [[normannisk]]e dialekten er fortsatt snakket flytende av rundt 2 prosent av befolkningen (i henhold til folketelling av 2001). I midlertidig hevder rundt 14 prosent av befolkningen at de har en viss forståelse av språket. Sercquais er den tilsvarende normanniske dialekten på naboøya Sark, men snakket eller forstått av kun noen få. Auregnais var den normanniske dialekten på Alderney, men døde ut tidlig på 1900-tallet. Fram til tidlig på 1900-tallet var fransk det eneste offisielle språket på Guernsey (og de underliggende øyene), og alle avtaler og traktater for salg og kjøp av eiendommer på Guernsey ble skrevet på fransk fram til 1971. Familienavn og stedsnavn reflekterer denne språklige arven. [[George Métivier]] (1790–1881), som skrev på guernesiais, er blitt fremmet som Guernseys nasjonalpoet. Tapet av øyas opprinnelige språk og anglifiseringen av dens kultur, som begynte tidlig på 1900-tallet, økte særlig da øyas skolebarn ble utdannet i Storbritannia i fem år mens Nazi-Tysklands okkupasjon i 1940–1945.

=== Litteratur ===
[[Fil:George Métivier.jpg|thumb|left|[[George Métivier]], fremmet som Guernseys nasjonalpoet.]]
[[Fil:Victor Hugo-Exile.jpg|thumb|Victor Hugo på [[Jersey]]'' (1853–55).]]
Den franske forfatteren [[Victor Hugo]] gikk først i frivillig eksil på Jersey før han fant det tryggest å reise til Guernsey hvor han ble boende i 15 år.<ref>Ved statskuppet til [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]] i slutten av 1851 forlot Hugo Frankrike og bodde først kortvarig i Brussel før han flyttet til Kanaløyene, først til Jersey (1852–1855) og deretter til Guernsey i 1855, hvor han bodde fram til 1870. Selv om Napoleon III ga generelt amnesti i 1859, forble Hugo værende og reiste først tilbake til Frankrike da Napoleon III ble tvunget til å ga av i 1870. Hugo bodde på nytt på Guernsey fra 1872 til 1873, før han reiste til Frankrike hvor han ble værende resten av livet.</ref> Her skrev han sine mest kjent verk, blant annet ''[[De elendige]]''. Hauteville House, hans hjem i St. Peter Port, er i dag et [[museum]] som blir administrert av byen [[Paris]].<ref>[http://www.visitguernsey.com/victor-hugo-house «Victor Hugo House (Hauteville House)»] {{Wayback|url=http://www.visitguernsey.com/victor-hugo-house |date=20151004211942 }}, ''Visit Guernsey''</ref><ref>Mah, Ann (4. mai 2012): [http://www.nytimes.com/2012/05/06/travel/victor-hugo-on-the-island-of-guernsey.html?_r=0 «Where Victor Hugo Found Freedom»], ''The New York Times''</ref> I 1866 utga han en roman med handling på Guernsey: ''Travailleurs de la Mer'' («Havets slitere»), som han dediserte til øya.<ref>James, Henry (1984): [https://books.google.no/books?id=6k4CfGt5qPAC&pg=PA447&lpg=PA447&dq=Victor+Hugo+%2B+Travailleurs+de+la+Mer&source=bl&ots=puloJGEqcg&sig=BlFO2wN-g8U_KC_RuM0BoeTDfcc&hl=no&sa=X&ved=0CD0Q6AEwBmoVChMIi4zfvLHixwIVxtssCh12lwas#v=onepage&q=Victor%20Hugo%20%2B%20Travailleurs%20de%20la%20Mer&f=false ''Literary Criticism: French writers''], Library of America, s. 447</ref>

Den fremste roman som er skrevet av en forfatter fra Guernsey er ''The Book of Ebenezer Le Page'' av [[Gerald Basil Edwards]] i [[1981]]. I tillegg til å bli rost av kritikerne inneholder den et rikt innblikk i livet på Guernsey på 1900-tallet. [[William Golding]] har beskrevet romanen som en «ekstraordinær bok» preget av «vidunderlig skriving».<ref>Golding valgte boken som «årets bok» i ''The Sunday Times'' i desember 1981</ref> I september [[2008]] ble det satt opp en [[blå plakett]] på huset i Braye Road hvor Edwards vokste opp. En nyere roman er ''Rachel's Shoe'' (2008), av [[Peter Lihou]], også oppvokst på Guernsey,<ref>{{Kilde www |url=http://www.peterlihou.com/ |tittel=Peterlihou.com |besøksdato=2015-09-06 |arkiv-dato=2021-03-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210301191744/http://peterlihou.com/ |url-status=død }}</ref> som beskriver perioden da Guernsey var okkupert av [[Nazi-Tyskland]] under [[den andre verdenskrig]].<ref>[http://www.rachelsshoe.com/ «Rachel's Shoe»] {{Wayback|url=http://www.rachelsshoe.com/ |date=20140111141429 }}. ''Rachelsshoe.com''. 10. desember 2008</ref>

[[Leksikografi|Leksikografen]] og [[Lingvistikk|lingvisten]] [[Henry Watson Fowler]] (1858–1933) flyttet til Guernsey i 1903. Sammen med sin bror Francis George Fowler skrev han ''The King's English'', en bok om bruk av engelsk språk og grammatikk, ''Concise Oxford Dictionary'' og ''A Dictionary of Modern English Usage'' på øya.

TV-komedien ''This is Jinsy'', første gang vist på [[BBC]] i mars 2010, har handling fra Guernsey selv om det fortelles om et [[fiktiv]]t sted kalt «Jinsy». To av forfatterne, Chris Bran og Justin Chubb, er selv fra Guernsey.

=== Dyr ===
[[Fil:Guernsey cattle.jpg|thumb|Guernseykyr.]]
Guernseys nasjonaldyr er [[esel]]et og [[guernseykyr]]. Den tradisjonelle forklaringen på at esel (''âne'' på fransk og guernésiais) er benyttet i de bratte gatene i St Peter Port er at de er nødvendige trekkdyr for last og transport (i motsetningen til det mer flate terrenget i naboøyas hovedstad [[Saint Helier]] på Jersey), skjønt de er også benyttet som referanse til innbyggerne på Guernsey for deres stahet.

Guernseykyrne er kjent ikon på øya. Foruten å være verdsatt for sin rike, kremlignende melk som det heves har helseeffekter framfor melk fra andre kyr,<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/health/1268481.stm «Health: Milk protein blamed for heart disease»]. ''BBC News''. 9. april 2001</ref> men guernseykyrne blir også i økende grad avlet for gylne kjøttkvaliteten som rik på smak. Siden 1960-tallet har antallet private med kyr for eget forbruk minsket betydelig.

Guernsey har også en egen art med [[geit]]er som er kjent «Golden Guernsey», kjent for sin gyllenfargete pels. Mot slutten av den andre verdenskrig var denne geitearten nærmest utryddet grunnet [[innavl]] med andre geitearter. At arten ble berget skyldes i stor grad det møysommelige arbeidet til en kvinne, Miriam Milbourne. Selv om arten ikke lenger er betraktet som utrydningstruet er arten fortsatt på overvåkingslisten til Rare Breeds Survival Trust (RBST).<ref>[http://www.rbst.org.uk/watch-list/goats/goldenguernsey.php «Golden Guernsey»]  {{Wayback|url=http://www.rbst.org.uk/watch-list/goats/goldenguernsey.php |date=20070927212601 }}, ''Rare Breeds Survival Trust''</ref>

Folk på Guernsey har tradisjonelt hatt tilnavn som ''ânes'' («esler»), særskilt av nabofolket på [[Jersey]], som selv blir kalt for ''crapauds'' («frosker»). Også innbyggerne av hvert sitt kirkesogn har egne tradisjonelle kallenavn, men disse er gradvis blitt mindre i bruk blant den engelskspråklige befolkningen. Disse er<ref>''Dictiounnaire Angllais-Guernésiais''</ref>

{| class="wikitable sortable"
|-
! Sogn !! Guernésiais !! Oversettelse
|-
| St Peter Port || ''Cllichards'' || «spyttere»
|-
| St Sampson's || ''Rôines'' || «[[frosk]]er»
|-
| Vale ||''Hann'taons '' || «[[Vanlig oldenborre|oldenborrer]]»
|-
| Castel || ''Ânes-pur-sàng'' || «renraset esler»
|-
| St Saviour's || ''Fouormillaons '' || «[[maur]]»
|-
| St Pierre du Bois || ''Etcherbaots'' || «[[kakerlakk]]er»
|-
| Forest || ''Bourdons'' || «[[humle]]r»
|-
| St Martin's || ''Dravans '' || «[[Skater|rokker]]»
|-
| St Andrew's || ''Les croinchaons'' || «[[sil]]er»
|-
| Torteval || ''Ânes à pids d'ch'fa'' || «esler med hesthover»
|}

=== Mat ===
[[Fil:Guernsey Bean Jar.jpg |thumb|Tradisjonell bønnestuing på Guernsey.]]
Blomsten [[guernseylilje]] (''Nerine sarniensis'') er benyttet som symbol på øya, men den urteaktige blomsten, som til tross for navnet, er ikke en lilje, ble introdusert fra [[Sør-Afrika]].

En lokal delikatesse er [[sjøøre]] (''Haliotis tuberculata''), en rekke mollusker er høstet under strenge lover fra strendene ved fjæresjø.<ref>[http://www.goodfoodguernsey.com/island-bounty/from-the-sea.aspx «Good Food Guernsey – The Ormer»]  {{Wayback|url=http://www.goodfoodguernsey.com/island-bounty/from-the-sea.aspx |date=20120329102656 }}, Mai 2011.</ref> Av de mange tradisjonelle matrettene på Guernsey, er den mest vanlige en gryterett eller stuing kalt for «Guernsey Bean Jar». Den har vært benyttet i flere århundrer og er fortsatt meget populær blant øyboerne, særlig ved den årlige festivalen [[Viaer Marchi]] hvor serveringen av matretten er et av høydepunktene. De fremste ingrediensene er flesk med snitte- og voksbønner. «Guernsey Gâche» er et eget [[brød]] som blir framstilt av blant annet [[rosin]]er.