Redigerer Grimstad Gartneri (avsnitt)

==1940 - 1945==
I krigsårene valgte Mons Fuhr ''(som tidligere hadde gode forretningskontakter i Tyskland, samt i lengre tid vært aktiv i [[Nasjonal Samling]])'' å samarbeide med okkupantene for at bedriften kunne fortsette som tidligere. For bedriften var dette samarbeidet vellykket, men det fikk alvorlige konsekvenser ved rettsoppgjøret etter krigen.

===Ettervirkninger===
I 1946 ble Mons Klingenberg Fuhr tiltalt ved Agder lagmannsrett. I 1947 ble saken overført fra Agder lagmannsrett til Grimstad byrett, og i 1948 ble det tatt ut tiltalebeslutning og saken ble behandlet i Grimstad byrett. Etter fem dagers rettsmøte falt dommen på tvangsarbeid i et år og åtte måneder og en bot på kr 20.000, inndragning av kr 38.000 og erstatning kr 600.000. Både Fuhr og Erstatningsdirektoratet anket saken til Høyesterett. 

I 1950 ble det inngått forlik mellom Erstatningsdirektoratet og Mons Fuhr. Anken til Høyesterett ble trukket av begge parter. Det økonomiske ansvar ble nedsatt til kr 358.000 (bot 20.000, inndragning 38.000  og erstatning 300.000). Det ble etter forliket innbetalt kr 58.000  (bot og inndragning pluss kr. 100.000 i avdrag på erstatningen.

Fuhr ble i 1951 benådet slik at fullbyrdelsen av frihetsstraffen utsto med en prøvetid på tre år.

Etter søknad fra Mons Fuhr’s arvinger ble erstatningen i 1955 nedsatt av Justisministeren til kr 150.000 mot at restansen på kr 50.000 ble  innbetalt.

Perioden etter krigen ble vanskelig for bedriften.  Fra 1941 ble det innført rasjonering på vin og brennevin. Rasjoneringen opphørte i 1946 da det ble innført krisetilleggsavgiftpå 50%, som ble forhøyet til 100% i 1947. Vinsalget gikk ned med 25% i perioden 1945-50, og med hele 60% i årene 1948-51 i forhold til  perioden 1934-39. Også Vinmonopolets salg av fruktvin ble mer enn halvert i de to årene etter avgiftsforhøyelsen i 1947.

Salg av frø gav et vesentlig bidrag til lønnsomheten under krigen. Frøbeholdningene var ansatt lavt, og ved salg ble det realisert store gevinster. Da krigen var over møtte frøforretningen problemer med lavere marginer forårsaket av priskontroll, høyere kostnader og behov for oppbygging av lagerreserver.

Skattenivået etter krigen var meget høyt inkludert nye ekstraskatter. Skattene ble ilignet basert på tre års gjennomsnittsligning, så selv om det ble gjort avsetninger i regnskapet kom betalingen og likviditetsproblemene først i perioden 48/50 da der var vesentlig lavere inntekter. Ifølge regnskapene hadde bedriften en skattbar inntekt på 1,17 millioner i perioden 1941-50, og betalte skatter for samme periode med kr 1,14 millioner.

For å bedre likviditeten ble Eddikbryggeriet i 1947 solgt til et andelslag.