Redigerer Grenlandsmål (avsnitt)

==Fonologi==
{{utdypende|Fonologien til grenlandsmålet}}
===Vokaler===
Grenlandsmålet har – som de fleste variantene av norsk – ni korte og ni lange [[monoftong]]er og sju [[diftong]]er. Det er et særkjenne ved grenlandsmålet at det er klare kvalitetsskiller mellom de fleste korte og lange vokalene. Klarest er dette ved de [[halvtrang vokal|halvtrange vokalene]] /{{IPA-lenke|e|e eː}}/, /{{IPA-lenke|ø|ø øː}}/ og /{{IPA-lenke|o|o oː}}/ og de [[åpen vokal|åpne vokalene]] /{{IPA-lenke|a|a aː}}/. Dette innebærer at de lange vokalene {{IPA|/eː/}}, {{IPA|/øː/}}, {{IPA|/oː/}} og {{IPA|/aː/}} ikke faller i hop med de tilsvarende korte når de blir forkorta i trykksvak stilling. De seks diftongene blir {{IPA|/æi øy æʉ ai oy ʉi ui/}}. Diftongene har en del fellestrekk, for eksempel er alle stigende, bortsett fra de to siste, som er avvikende ved å ha to trange vokaler. Diftongen {{IPA|/æʉ/}} blir uttalt {{IPA|[æʉ]}} eller {{IPA|[æʋ]}}.

===Konsonanter===
Grenlandsmålet har et typisk sørøstlandsk [[konsonantsystem]] med 22 [[fonem]]. Bymåla i [[Brevik]] og [[Langesund]] mangla tidligere (inntil første halvdelen av 1900-tallene) fonemet '''{{IPA|/ɽ/}}''', og en benytta '''l''' isteden, for eksempel '''{{IPA|²nyːˌmaːla ²golver}}''' 'nymalte golv (pl.)', mot '''{{IPA|²nyːˌmaːɽa ²goɽver}}''' andre steder. Bymålet i [[Kragerø]] mangler fremdeles '''{{IPA|/ɽ/}}''', i motsetning til de tilgrensende bygdemålene.

===Trykk, aksent og tonem===
[[Trykk]], [[aksent]] og [[tonem]] i grenlandske ord har disse relasjonene til hverandre:
* [[Ord]]et har [[trykksvak]]e og [[trykksterk]]e [[stavelse]]r.
* [[Trykksterk]]e [[stavelse]]r er [[uaksentuert]]e eller [[aksentuert]]e.
* [[Aksentuert]]e [[stavelse]]r har [[tonem 1]] eller [[tonem 2]].