Redigerer Gregor av Nazianz (avsnitt)

== Betydning ==
[[Fil:Gregory of Nazianzus from Vasilyevskiy chin (15th c., GTG).jpg|miniatyr|[[Andrei Rublev]], ''Gregorios teologen'' (1408), Innsovelseskatedralen i Vladimir.]]
=== Teologi og verker om andre emner ===
Gregors mest særpregede verker i teologien kom av hans forsvar av den nicaeanske lære om Treenigheten. Særlig betydning fikk hans bidrag til feltet [[pneumatologi]], det vil si teologien som behandler Den hellige Ånds vesen.<ref>Jfr. f.eks. Michael O'Carroll, "Gregory of Nazianzus" i ''Trinitas'' (Wilmington, DE: Michael Glazier, Inc, 1987).</ref> Gregor er den første som griper til idéen om ''prosesjon'' for å beskrive forholdet mellom Ånden og guddommen: ''«Den Hellige Ånd er sann ånde, sannelig frrmsprunger av Faderen men ikke på samme måte som Sønnen, for det er ikke ved generasjon, men ved prosesjon, om jeg nå må utmyntr et ord for klarhets skyld.»''<ref>Gregorios av Nazianz, ''Five Theological Orations'', orasjon fem.</ref> Skjønt Gregor ikke til fulle utvikler begrepet, er det denne oppfatning om prosesjon som skulle forme størstedelen av tenkningen om Den hellige Ånd.<ref>Se H.E.W. Turner och Francis Young, "Procession(s)" i ''The Westminster Dictionary of Christian Theology'', ed. A. Richardson & J. Bowden (Philadelphia:Westminster Press, 1983). Via [[Augustin]] skulle tanken utvikles i Vest til idéen om dobbel prosesjon og gi opphav til [[filioque-spørsmålet]] som skulle bidra til splittelsen mellom den østlige og den vestlige kristendom.</ref>

Han la stor vekt på at Jesus ikke opphørte å være Gud da han ble menneske, ikke heller at han skulle ha mistet noen av sine guddomelige attributter da han antok menneskelig natur. Videre hevdet Gregor at Kristus var fullt ut menneske, og at han derfor hadde en menneskelig sjel. Han kunngjorde evigheten av Den hellige Ånd ved å si at Den hellige Ånds verk var så å si skjulte i [[Det gamle Testamente]] men meget mer klargjorte etter at Jesu himmelfart og Den hellige Ånd nedsteget på jorden ved Pinse i form av åndsutgytelse.

I motsetning til nyarianske oppfatninger at sønnen er [[anomoios]] eller ulik Faderen, og i motsetning til [[semiarianisme]]ns påstand at Sønnen er [[homoiousios|homoiosios]] eller likeartet Faderen, fastholdt Gregor og de øvrige kappadokiske fedre den nicaeanske lære at Sønnen er [[homoousios|homoouisia]] eller konsubstansiell i forhold til Faderen.<ref>Børtnes (2006), pp. 9–10</ref> [[De kappadokiske fedre]] fremholdt at Guds natur ikke kan begripes av mennesket, de utviklet rammeverket til forståelsen av [[hypostase]]r, eller tre personer forente i én Gud, og de illustrerte hvordan Jesus er [[Ikon (kristendom)|eikon]] av Faderen. De forklarte begrepet [[theosis]], troen at alle kristne kan assimileres med Gud i ''«imitasjon med den inkarnerte Sønnen som modell for guddommeligheten»''.<ref>Børtnes (2006), p. 10</ref>

Noen av Gregors teologiske verker kan, likesom hans venn [[Gregorios av Nyssa]]s, antyde at han støttet noen slag av  [[apokatastasis]], oppfatningen at Gud kommer til å bringe sitt skaperverk i harmoni i form av Himmelens kongerike.<ref>"[http://www.ccel.org/ccel/schaff/encyc01.html?term=Apocatastasis Apocatastasis]". ''New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge, Vol. I''.</ref> Dette fikk noen kristne universalister sent på 1800-tallet, fremfor alt [[J. W. Hanson]] og [[Philip Schaff]], til å beskrive Gregor som [[Universalister|universalist]].<ref>Hanson, J.W. ''Universalism: The Prevailing Doctrine Of The Christian Church During Its First Five Hundred Years.'' [http://www.tentmaker.org/books/Prevailing.html#211 Chapter XV: Gregory Nazianzen]. Boston and Chicago Universalist Publishing House. 1899.</ref> Denne oppfatning om Gregor fikk også  mange moderne teologer, som [[John Sachs]], til å mene at Gregor helte mot apokatastasis, men på en nølende og udogmatisk måte.<ref>Sachs, John R. “Apocatastasis in Patristic Theology.” Theological Studies. 54 (December 1993), p.632.</ref>  Det råder imidlertid ingen enighet om Gregors virkelig kan anses som tilhenger av apokatastasis.<ref>Se f.eks. David L. Balas, "Apokatastasis" i ''The Encyclopedia of Early Christianity'', second edition, ed. Everett Ferguson (New York: Garland Publishing, 1997), som behandler  [[Gregorios av Nyssa]]s tendens uten å gå inn på Gregors.</ref>

Bortsett fra de mange teologiske verker er Gregor også en av de viktigste kristne personer i tidlig kristendoms litteratur, en meget fortjenstfull taler, muligens den største i sin samtid,<ref>Børtnes (2006), p. 21</ref> og dessuten en meget fremstående dikter, med flere dikt om teologi og moral og noena med biografisk innhold, om ham selv eller om hans venner.

=== Innflytelse ===
Gregors yngre slektning Nichobulos ble eksekutor av hans litterære produksjon, oj bevarte mange av hans skrifter. En annen slektning, Eulalios, utgav flere av Gregors verker i 391.<ref name=McGuckinxi>McGuckin, (2001), p.xi</ref> Omkring år 400 begynte [[Rufinus]] å oversette hans verker til latin. Som Gregors arbeider sirkulerte rundt om i riket påvirket de den teologiske tenkning. Hans meninger ble sitert som autoritative ved [[konsilet i Efesos]] i 431, og i 451 ble han titulert som «teologen»  ved [[konsilet i Khalkedon]]<ref name="McGuckinxi" /> - en betegnelse som ikke har vært benyttet tidligere om noen annen enn [[apostelen Johannes]],<ref>Hunter-Blair, D.O. Artikkel om Gregor av Nazianzos i ''The Catholic Encyclopedia''</ref> og lenge etter [[Symeon den nye teologen]]. Østortodokse teologer anfører ofte Gregor og holder ham høyt som forsvarer av den kristne tro. Hans bidrag til trinitariansk teologi er også innflytelserik og om dette siteres han ofte av vestlige teologer.<ref>Se for eksempel hvordan 1992-utgaven av [[Den katolske kirkes katekisme]] siterer hyppig fra Gregors verker.</ref> [[Paul Tillich]] gir Gregor av Nazianzos æren for å ha ''«skapt den definitive formulering av treenigheten»''.<ref>Tillich, Paul. ''A History of Christian Thought'', (Simon and Schuster, 1968), p. 76.</ref>

=== Relikvier ===
Etter sin død ble Gregor begravd i Nazianzos. Hans [[relikvier]] ble overført til [[Konstantinopel]] i 950, og ble forvart i Apostelkirken. Deler av relikviene ble tatt fra Konstantinopel av korsriddere] under [[det fjerde korstog]] i 1204 og havnet i [[Roma]]. Den 27. november 2004 ble disse og tilsvarende av [[Johannes Krysostomos]] returnert til [[Istanbul]] av [[pave Johannes Paul II]], mens [[Vatikanet]] beholdt en liten del. Disse relikvier forvares nå i Sankt Georgkatedralen i [[Fanar]].<ref>Ian Fisher, "Pope returns remains of 2 Orthodox patriarchs," ''San Diego Union-Tribune [http://www.signonsandiego.com/uniontrib/20041128/news_1n28pope.html online] {{Wayback|url=http://www.signonsandiego.com/uniontrib/20041128/news_1n28pope.html |date=20070829143756 }},'' 28. november 2004. Siden lest 26. april 2007.</ref>