Redigerer Green Day (avsnitt)

=== ''¡Uno!'', ''¡Dos!'', ''¡Tré!'' (2012–) ===
Høsten 2012 var det duket for lansering av en album-trilogi. De ga ut albumene ''[[¡Uno!]]'', ''[[¡Dos!]]'' og ''[[¡Tré!]]'' i henholdsvis september, november og desember. Til tross for lunken mottakelse blant publikum og labre salgsstall fikk de generelt positiv kritikk fra anmeldere.<ref>{{Kilde www |url=https://www.metacritic.com/music/uno!/green-day |tittel=Uno! |verk=Metacritic |besøksdato=2022-01-15 |språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.metacritic.com/music/dos!/green-day |tittel=Dos! |verk=Metacritic |besøksdato=2022-01-15 |språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.metacritic.com/music/tre!/green-day |tittel=Tre! |verk=Metacritic |besøksdato=2022-01-15 |språk=en}}</ref>

I forkant av lanseringen opplevde bandet noen av sine største utfordringer gjennom historien, da Armstrong mistet fatningen under en konsert på iHeartRadio Music Festival i [[Las Vegas]] 21. september 2012.<ref>{{Kilde artikkel |url=https://loudwire.com/green-day-billie-joe-armstrong-2012-onstage-meltdown-rehab-my-foundation-cracked/ |tittel=Billie Joe Armstrong Talks 2012 Onstage Meltdown + Rehab |verk=Loudwire |forfatter=Chad Childers |dato=2016-09-07 |besøksdato=2022-01-15 |språk=en}}</ref> Han var sterkt beruset, og etter at konserten ble kortet inn fra 45 til 25 minutter valgte han i forbannelse og slenge et ti-talls upassende skjellsord mot arrangørene, før han knuste gitaren i scenegulvet og deretter forlot arrangementet i sinne. I kjølvannet av denne hendelsen sjekket han inn på rehabiliteringsklinikk hvor han ble værende i lang tid, og promoteringen av albumene ble utsatt på ubestemt tid.

Likevel fikk de albumene ut til publikum innen rimelig tid, og var i gang med konserter på våren 2013.

Det første albumet i trilogien bar preg av et litt eldre lydbilde, og gitarer med langt mindre vreng enn på tidligere album, men likefullt et musikals uttrykk som sendte tankene tilbake mot 90-tallet og deres første hitlåter.

I det andre albumet gikk de en helt annen retning og sendte bandet mer i retning av en garage-/alternativ-rock-filosofi, med et variert og lett lydbilde. Albumet blir ofte betegnet som et oppfølgeralbum til albumet ''[[Stop, Drop and Roll]]'', debutalbumet til deres alter ego [[Foxboro Hot Tubs]].

Siste albumet i føljetongen, og deres ellevte studioalbum totalt, ble et variert og tempofylt album, hvor de fortsatte pop-punk-oppskriften fra ''¡Uno!''. Albumet inneholder låten «99 Revolutions», som de kalte verdensturnéen ''99 Revolutions Tour'' etter, som varte hele sommeren 2013, og låta var åpningssporet for hele turnéen.