Redigerer Grønlandsisen (avsnitt)

== Smelting av Grønlandsisen ==
[[Fil:Greenland glacier grooves.jpg|mini|Isbreene ut fra selve Grønlandsisen beveger seg som sakte elver i dalene og kalver ut i fjordene. Kyststrøkene utenfor Grønland har derfor store isfjell som flyter avgårde. ]]

Temperaturøkning som følge av [[global oppvarming]] skjer raskere i Arktis (nord for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]]) enn andre steder på jorden. Området er generelt følsomt for [[klimaendring]]er fordi det har mye is og snø, slik at isens [[Smeltepunkt|smeltetemperatur]] er en kritisk ''terskelverdi'' for klimaendringer i regionen. Krysses denne grensen, kan forholdene i Arktis endres raskt. Fordi området er følsomt for endring av [[strålingspådriv]], kan dette forsterke oppvarming; området er derfor en indikator for det globale klimaet. Is- og snøsmelting i disse områdene påvirker [[havnivå]]et, havets [[Salinitet|saltinnhold]], [[karbonkretsløpet]] og kan potensielt endre [[Havstrøm|hav]]- og [[atmosfærisk sirkulasjon]].<ref name=Tay>{{Kilde bok | forfatter=Taylor, P.C. m.fl. | tittel=Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I | artikkel= Arctic changes and their effects on Alaska and the rest of the United States | utgivelsesår= 2017 | forlag= U.S. Global Change Research Program, Washington, DC, USA| isbn= | url= |doi=10.7930/J00863GK}}</ref>

=== Arktis gjennomgår store endringer ===
Med den økte temperaturen i atmosfæren og i havet gjennom 1900-tallet, med ytterligere økning etter 2000, er ikke Grønlandsisen og andre breer i Arktis i balanse. Selv om den globale temperaturøkningen skulle bli begrenset til rett under 2 °C, vil ikke de prognoserte massetapene fra Grønlandsisen stabiliseres før slutten av det 2100-århundre. For å komme i likevekt med den nåværende temperaturen, målt over perioden 1981–2010, må isbreer i Arktis miste rundt 35 % av volumet.<ref name=TUOAC>{{Kilde artikkel | forfattere = Overland, James m. fl.| tittel = The urgency of Arctic change  | publikasjon = Polar Science | år = 2018| bind =  | hefte =  | sider =  | doi = | url = https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1873965218301543#!}}</ref>

Selv med [[Parisavtalen]]s mål om å begrense den globale temperaturøkningen til «godt under» 2 °C i løpet av det 21-århundre, vil dette føre til at årlig gjennomsnittstemperatur i Arktis øker med cirka 4 °C rundt år 2050. Dette vil få store konsekvenser for lokalt- og globalt klima, økosystemer samt [[Sosiale konsekvenser av global oppvarming|sosiale konsekvenser]].<ref name=TUOAC/>

=== Stadig økende smelting ===
Studier av Grønlandsisen i 2010-årene kom frem til at en global temperaturstigning på 2–3 °C vil resultere i en fullstendig nedsmelting av isen.<ref>{{Kilde www | forfatter= Gertner, Jon | url= https://www.nytimes.com/2015/11/15/magazine/the-secrets-in-greenlands-ice-sheets.html | tittel= The Secrets in Greenland's Ice Sheet | besøksdato= 10. februar 2018 | utgiver= The New York Times | arkiv_url= | dato = 12. november 2015}}</ref> Nyere estimater i 2018 basert på mer detaljerte simuleringer, som tar hensyn til ''[[albedo]]'' og sterkere ''[[Tilbakekoblingsmekanisme|tilbakekoblinger]]'', antyder enda lavere terskeltemperatur. Slike studier viser at en økning på 0,8–3,2 °C (med 95 % konfidens) er tilstrekkelig, med en global gjennomsnittlig temperaturøkning 1,6 °C over førindustrielle verdier, som beste estimat. Det holdes som sannsynlig at Grønlandsisen vil gå over i en tilstand med irreversible istap selv med et scenario for medium–lave CO<sub>2</sub>-utslipp frem til år 2100 (klimapanelets scenario ''RCP4.5'').<ref name=TUOAC/>

Omtrent 60 % av Grønlandsisens massetap mellom 1991 og 2015 er tilskrevet endringer i dens ''[[massebalanse]]'', altså nettoforskjellen mellom snøfall og smelting. De resterende 40 % skyldes isstrøm ut i havet, eller såkalte ''dynamiske massetap''.<ref name=Flow>{{Kilde artikkel | forfattere = Flowers, Gwenn E. | tittel = Hydrology and the future of the Greenland Ice Sheet  | publikasjon =  Nature Communications | år = 2018 | bind = 9 | hefte = 2729 | sider =  | doi = 10.1038/s41467-018-05002-0 | url = https://www.nature.com/articles/s41467-018-05002-0 }}</ref>

Høyere temperaturer i regionen har medført økt nedbør over Grønland, og en del av den tapte masse har blitt oppveid av økte snømengder. Det er imidlertid bare et lite antall værstasjoner på Grønland, og selv om satellitt-data kan brukes til overvåkning av hele Grønlandsisen, har disse bare vært tilgjengelig fra tidlig på 1990-årene, noe som gjør studiet av trender vanskelig. Det har blitt observert at det er mer nedbør der det er høyere temperatur, opp til 1500 mm nedbør per år på sørøstflanken, og mindre nedbør eller ingen på 25–80 % (avhengig av tid på året) av den delen av Grønlandsisen som er kaldere.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Roe, Gerard H. | tittel = Modeling precipitation over ice sheets: an assessment using Greenland | publikasjon = Journal of Glaciology | år = 2017 | bind = 48 | hefte = 160 | sider = 70-80 | doi = 10.3189/172756502781831593 | url = https://www.cambridge.org/core/journals/journal-of-glaciology/article/modeling-precipitation-over-ice-sheets-an-assessment-using-greenland/951EECD59513D1DFA607AA1603D503A9 }}</ref>

[[Fil:Greenland melt pond 2 (7637755560).jpg|mini|Smeltevann samler seg i store dammer på isen og ut fra disse oppstår omfattende elver av smeltevann. {{byline|[[NASA]]}} ]]

Smeltesonen er et område der sommervarmen får snø og is til å tine til [[slaps]]. Her dannes det dammer av [[smeltevann]], en prosess som har utviklet seg med akselererende fart i de siste årene. Når smeltevann renner ned gjennom sprekker og kanaler i isbreen, akselererer smeltingen og fører til at isen i noen områder glir lettere over berggrunnen under. Dette setter fart i isens bevegelsen mot havet.<ref name=Has>{{Kilde artikkel | forfattere = Hassol, Susan Joy | tittel = Impacts of a warming Arctic: Arctic climate impact assessment | publikasjon = Cambridge University Press | år = 2005 | bind =  | hefte =  | sider =  | doi =  | url = https://www.preventionweb.net/go/1684 | url-status = yes }}</ref> Global oppvarming har også ført til en økende vekst av alger på innlandsisen. Dette gjør at isen absorberer mer sollys enn om den var dekket med hvit snø, noe som potensielt kan øke graden av smelting.<ref>{{Kilde www | forfatter= Shukman, David | url= https://www.bbc.co.uk/news/science-environment-40686984 | tittel= Sea level fears as Greenland darkens| besøksdato= 10. februar 2019 | utgiver= [[BBC]] | arkiv_url= | dato = 24. juli 2017}}</ref> I tillegg til å bidra til økning av det globale havnivået fører smeltingen til en strøm av [[ferskvann]] til havet. Dette kan påvirke havsirkulasjon ([[Golfstrømmen]]) og dermed det regionale klimaet.<ref name=Has/>

Alle årene etter ca. 1998 har gitt større avrenning av smeltevann enn tidligere forventet. Sommeren 2012 var spesiell, da det oppstod en uvanlig varmeperiode over Grønlandsisen, der hele breens overflate ble til sørpe og smeltevann rant i uvanlig store strømmer. Forskerne har konkludert med at «smeltingen av Grønlandsisen er større enn noen gang i de siste tre til fire århundrene, og sannsynligvis langt lenger bakover enn det». Den økte smeltingen startet rundt midten av 1900-tallet, og siden 1998 har smeltevannet vært omtrent seks ganger større enn før den industrielle revolusjon, da store CO<sub>2</sub>-utslipp i [[atmosfæren]] startet.<ref name=BA>{{Kilde www | forfatter= Borunda, Alejandra | url= https://www.nationalgeographic.com/environment/2018/12/greenland-ice-sheet-is-melting-faster-than-in-the-last-350-years/ | tittel= What Greenland's 'unprecedented' ice loss means for Earth | besøksdato= 11. februar 2019 | utgiver= [[National Geographic]] | arkiv_url= | dato = 5. desember 2018}}</ref> En studie fra 2023 anslo at avsmeltingen forrige år hadde vært 146 ± 64 milliarder tonn, tilsvarene 0,4 mm global havnivåøkning.<ref>{{kilde www |url=https://repository.library.noaa.gov/view/noaa/48545 |tittel=Arctic Report Card 2022: Greenland Ice Sheet |doi=10.25923/c430-hb50 |utgiver=[[NOAA]] | dato=14. februar 2023}}</ref>

I henhold til IPCCs tredje hovedrapport fra 2001 vil det ta {{nowrap|14 000 år}} før hele Grønlandsisen er smeltet ned.<ref name="IPCC-2001"/> Noen forskere har advart om at disse ratene for smelting er altfor optimistiske, ettersom det forutsetter en [[Linearitet|lineær]] utvikling. Den amerikanske klimaforskeren [[James Hansen]] har bemerket at flere positive tilbakekoblingsmekanismer kan føre til en [[Ikke-lineært system|ikke-lineær]] smelting av isdekket. Dermed kan smeltingen skje mye raskere enn det som er beskrevet av klimapanelet, altså følge en superlineær utvikling. I henhold til en forskningsrapport fra 2007 sies det: «Vi finner ingen bevis for tusenårige etterslep mellom påtrykk og isdekkets respons i data fra [[paleoklimatologi]]. At iskappen har en responstid på århundrer virker sannsynlig, og vi kan ikke utelukke store endringer på tidsskalaer på noen tiår om en storskala nedsmelting kommer i gang».<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = [[James Hansen]], Makiko Sato, et al. | tittel = Climate change and trace gases | publikasjon = Philosophical Transactions of The Royal Society | år = 2007 | bind = 365 | hefte = 1856  | sider = 1925–1954 | doi =10.1098/rsta.2007.2052  | url =https://doi.org/10.1098/rsta.2007.2052 }}</ref>

=== Klimapanelets oppsummering av statusen i 2014 ===
[[Fil:Inlandsis_moulin_Groenland_2009_Expédition_ACarré.JPG|mini|Elv av smeltevann som strømmer ned i en kanal.]]
[[IPCCs femte hovedrapport]] utgitt i 2014 oppsummerer alle vitenskapelige rapporter angående istap fra Grønlandsisen. Rapporten sier at det er «veldig høy konfidens» for at iskappen har blitt redusert de siste to tiårene (før 2014). Det er «høy konfidens» for at tapene har skjedd i mange sektorer, og at hastigheten av tapene har økt til større områder enn det som ble omtalt i [[IPCCs fjerde hovedrapport]]. Hovedrapporten sier også at det er «høy konfidens» for at massetapene har akselerert siden 1992. Gjennomsnittlig tap har «veldig sannsynlig» økt fra 34 milliarder tonn per år ([[konfidensintervall]] -6 til 74) i perioden 1992–2001, til 215 milliarder tonn per år (usikkerhetsintervall 157 til 274) i perioden 2002–2012. Det vil si at havnivåstigningen på grunn av smeltevann fra Grønlandsisen tilsvarer 0,59 mm per år (usikkerhetsintervall 0,43 til 0,76). Med «høy konfidens» skyldes istapet økt overflatesmelting, avrenning og kalving av bretunger, samt at bidragene fra disse tre mekanismene er like store. Det er «høy konfidens» for at arealet som utsettes for sommersmelting, har økt fra 1994 til 2014.{{sfn|Field|2014|p=41}}

Etter år 2000 har det vært flere episoder med store mengder istap. Dette mener en har sammenheng med et skifte i atmosfærisk sirkulasjon tidlig på sommeren, samt høyere globale temperaturer. Klimapanelet mener det er «sannsynlig» at dette skyldes menneskelig [[klimapådrag]].{{sfn|Field|2014|p=69}}

Klimapanelet sier at det finnes beviser for at global oppvarming over en viss terskelverdi kan få omtrent hele Grønlandsisen til å smelte. Studier tyder på at denne grenseverdien er over 2 °C økning av den globale gjennomsnittlige temperatur, men mindre enn 4 °C. Økning er gitt i forhold til førindustrielle verdier for global temperatur. Det vil ta mer enn ett årtusen før all isen smelter, slik at om den globale temperaturen stabiliseres på en lavere verdi, vil smelteprosessen muligens kunne stoppe og isen bygges opp igjen. Det påpekes imidlertid at isen kan ha flere stabile likevektstilstander, og dermed kan det tenkes at den aldri kommer tilbake til opprinnelig størrelse.{{sfn|Field|2014|p=72}}

=== Mekanismer for akselererende isstrøm og tilbaketrekning ===
[[Fil:Greenland Albedo Change.png|thumb|upright|Kart som viser endring i albedo (isens refleksjonsevne) sommeren 2011 sammenlignet med perioden 2000–2006. Blå farge indikerer lavere refleksjon. {{byline|NASA}}]]
[[Fil:Greenland_river_July_2012.png|thumb|upright|Smeltevann skaper elver forårsaket av cryoconite juli 21, 2012. {{byline|M. Tedesco/CCNY}} ]]

Det er mange faktorer som akselerer istap fra Grønlandsisen. Kjente prosesser er varmere atmosfære, redusert albedo på grunn av blant annet biologiske faktorer, økt nedbør i form av regn og områder av isen uten snølag. Dette gir positive forsterkningsmekanismer som øker smeltingen.<ref name=TUOAC/> 

En faktor for reduksjon av albedo er endring av snøens beskaffenhet. En overflate med snøkrystaller [[Refleksjon (fysikk)|reflekterer]] mye [[sollys]], mens derimot en snøoverflate der snøen utsettes for temperaturer rundt 0 °C vil det dannes kornsnø, som ikke reflekterer sollys så effektivt. Dermed oppstår en oppvarming der enda mer snø omdannes til kornsnø og oppvarmingen fortsetter å øke.<ref name=BA/>

To mekanismer har blitt fremsatt for å forklare endring for hastighet for tilbaketrekningen av Grønlandsisens brearmer. Den første er økningen av smeltevann forårsaket av at stadig mer av overflaten smelter. Dette vannet føres ned gjennom kanaler mot bunnen av breene og fører til redusert [[friksjon]] mot berggrunnen på grunn av [[Trykk|vanntrykket]]. Denne mekanismen er virksom selv om ikke alt smeltevann blir værende inne i isen, samt at noen kanaler fører vannet ut i havet. Vanninntrengning og redusert friksjon er fremsatt som årsaken til en kortvarig sesongmessig akselerert ''[[isstrøm]]'' på opp til 20 % på Jakobshavnbreen i 1998 og 1999.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Zwally, H. Jay, m.fl. | tittel = Surface Melt-Induced Acceleration of Greenland Ice-Sheet Flow | publikasjon = Science | år = 2002 | bind = 297 | hefte = 5579 | sider = 218-222 | doi = 10.1126/science.1072708  | url = http://science.sciencemag.org/content/297/5579/218 }}</ref> Den akselererte bevegelsen varte mellom to og tre måneder. I de foregående årene 1996 og 1997 var imidlertid akselerasjonen mindre enn 10 %. Konklusjonen var at «kopling mellom overflatesmelting og isbreens strømning gir en mekanisme for rask storskala dynamisk respons mellom isdekket og varmere klima». Undersøkelse av tilfeller med hurtig drenering av isdammer har dokumentert en kortvarig endring av isstrømmens hastighet ved slike hendelser, men disse hadde liten betydning for den årlige strømmene i de store brearmene.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Das, Sarah B. m.fl. | tittel = Fracture Propagation to the Base of the Greenland Ice Sheet During Supraglacial Lake Drainage | publikasjon = Science | år = 2008 | bind = 320  | hefte = 5877 | sider = 778-781  | doi = 10.1126/science.1153360 | url = http://science.sciencemag.org/content/320/5877/778 }}</ref><ref name=Tay/>

Den andre mekanismen skyldes en ubalanse i kraften ved fronten der kalving skjer, på grunn av fortynning som gir en ikke-lineær respons. I dette tilfellet gir ubalansen i kreftene i fronten en kraftubalanse som forplanter seg innover i breene. Tynning fører til at breene får mer oppdrift og reduserer friksjonen som virker som tilbakevirkende krefter. Breene får en mer flytende konsistens ved fonten. Redusert friksjon på grunn av større oppdrift muliggjør en økning av hastigheten. Redusert friksjonskraft ved kalvingsfronten forplantes innover i breen via en langsgående forlengelse på grunn av reduksjon av motvirkende krefter.<ref>"Thomas R.H (2004), Force-perturbation analysis of recent thinning and acceleration of Jakobshavn Isbrae, Greenland, Journal of Glaciology 50 (168): 57–66."</ref><ref>{{cite journal | last1 = Thomas | first1 = R. H. Abdalati W | last2 = Frederick | first2 = E | last3 = Krabill | first3 = WB | last4 = Manizade | first4 = S | last5 = Steffen | first5 = K | year = 2003 | title = Investigation of surface melting and dynamic thinning on Jakobshavn Isbrae, Greenland | url = | journal = Journal of Glaciology | volume = 49 | issue = 165| pages = 231–239 | doi=10.3189/172756503781830764}}</ref><ref name=Tay/>

Forskere har vurdert om skyer kan påvirke smeltingen av Grønlandsisen. En studie publisert i ''Nature'' i 2013 fant at optisk tynne [[Sky|skyer]] med væske forsterket den ekstremt omfattende smeltesonen i juli 2012,<ref>{{Cite journal|title=July 2012 Greenland melt extent enhanced by low-level liquid clouds |journal= Nature |pages= 83–86 |volume= 496| issue=7443| doi=10.1038/nature12002 |first=R.| last=Bennartz| first2=M. D.|last2=Shupe|first3=D. D.|last3=Turner|first4=V. P.|last4=Walden|first5=K.|last5=Steffen|first6=C. J.|last6=Cox|first7=M. S.|last7=Kulie|first8=N. B.| last8=Miller| first9=C.| last9=Pettersen| pmid=23552947|bibcode=2013Natur.496...83B|year=2013}}</ref> mens en artikkel i ''Nature Communications'' i 2016 antyder at skyene generelt forsterker smeltevannsavrenningen fra Grønlandsisen med mer enn 30 %. Dette som følge av redusert gjenfrysning av lag med [[firn]] (gammel snø) om natten.<ref>{{Cite journal|title=Clouds enhance Greenland ice sheet meltwater runoff|url=http://www.nature.com/ncomms/2016/160112/ncomms10266/full/ncomms10266.html|journal=Nature Communications|date=2016-01-12|pages=10266|volume=7|doi=10.1038/ncomms10266|first=K.|last=Van Tricht|first2=S.|last2=Lhermitte|first3=J. T. M.|last3=Lenaerts|first4=I. V.|last4=Gorodetskaya|first5=T. S.|last5=L’Ecuyer|first6=B.|last6=Noël|first7=M. R.|last7=van den Broeke|first8=D. D.|last8=Turner|first9=N. P. M.|last9=van Lipzig|pmid=26756470|pmc=4729937|bibcode=2016NatCo...710266V}}</ref>

I 2017 ble det publisert en forskningsartikkel der det sies at isbreene på Grønland ikke bare glir over fast fjell, men at det også er store områder av isen som ligger på sedimenter. Forskerne forventer derfor at isen i fremtiden vil trekke seg raskere tilbake fordi den vil gli raskere over sedimenter i et varmere klima. Dette fordi sedimentene blir svakere og glattere ved økt temperatur og tilførsel av smeltevann.<ref>{{Kilde www | forfatter= Jenssen, Elin Vinje | url= http://www.npolar.no/no/nyheter/2017/08-24-gronlands-isbreer-smelter-raskere.html | tittel= Forskere tror isen på Grønland vil smelte raskere | besøksdato= 9. februar 2018 | utgiver= Norsk Polarinstitutt | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20180216004937/http://www.npolar.no/no/nyheter/2017/08-24-gronlands-isbreer-smelter-raskere.html | dato= 24. august 2017 | arkivdato= 2018-02-16 | url-status = død }}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Lindbäck, Katrin m.fl. | tittel = Seismic evidence for complex sedimentary control of Greenland Ice Sheet flow  | publikasjon = Science Advances | år = 2017 | bind = 3 | hefte = 8 | sider =  | doi = 10.1126/sciadv.160307 | url = http://advances.sciencemag.org/content/advances/3/8/e1603071.full.pdf }}</ref>

Nyere forsking fra 2018 gir imidlertid ikke støtte til at nettovirkningen av vann som strømmer ned mot berggrunnen under innlandsisen er av særlig stor betydning for isstrømmen. Selv under sommersesonger med ekstrem stor smelting som i 2012 ser det ut til at mye vann kunne renne ned i kanaler i isen uten at det påvirket isens dynamiske oppførsel. Det ser ut til at store mengder smeltevann som finner vegen ned mot berggrunnen under isen for en kort tid akselererer isstrømmen, men at vannet uansett finner nye veger gjennom isen og vekk fra den.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Nienow, P.W., Sole, A.J., Slater, D.A. m.fl. | tittel = Recent Advances in Our Understanding of the Role of Meltwater in the Greenland Ice Sheet System | publikasjon = Current Climate Change Reports | år = 2017 | bind = 3 | hefte = 4 | sider = 330–344 | doi = 10.1007/s40641-017-0083-9 | url = https://link.springer.com/article/10.1007/s40641-017-0083-9}}</ref><ref name=Flow/>

[[Fil:16-008-NASA-2015RecordWarmGlobalYearSince1880-20160120.png|mini|Det kalde området er synlig på NASA's satellittmåling for global gjennomsnittstemperaturer for 2015, det varmeste året som er registrert til da (siden 1880). Farge indikerer temperaturavvik. ([[NASA]]/[[National Oceanic and Atmospheric Administration|NOAA]]; 20. januar 2016).<ref>{{Kilde www|url=http://www.nasa.gov/press-release/nasa-noaa-analyses-reveal-record-shattering-global-warm-temperatures-in-2015|tittel=NASA, NOAA Analyses Reveal Record-Shattering Global Warm Temperatures in 2015|besøksdato=21. januar 2016 |fornavn= Dwayne |etternavn=Brown}}</ref>]]

=== Andre konsekvenser av smelting av Grønlandsisen ===
I tillegg til økt havnivå er det også andre potensielle farer med smelting av Grønlandsisen. 

I 2015 stod klimaforskerne [[Michael E. Mann|Michael Mann]] fra Penn State og [[Stefan Rahmstorf]] fra [[Potsdaminstituttet|Potsdam Institute for Climate Impact Research]] bak en studie hvor resultatene tyder på at et spesielt kaldt område observert i Nord-Atlanteren i år med høye temperaturrekorder er et tegn på at den [[Termohalin sirkulasjon|meridionale omveltningssirkulasjon]] kan være svekket. De publiserte sine funn og konkluderte med at havstrømmen har vist en eksepsjonelt nedadgående trend gjennom 1900-årene, og at smelting av Grønlandsisen er et mulig bidrag til dette.<ref>{{cite journal |journal =Nature |title=Exceptional twentieth-century slowdown in Atlantic Ocean overturning circulation|authors=Stefan Rahmstorf, Jason E. Box, Georg Feulner, Michael E. Mann, Alexander Robinson, Scott Rutherford & Erik J. Schaffernicht|url=http://www.nature.com/nclimate/journal/v5/n5/full/nclimate2554.html|doi=10.1038/nclimate2554 | volume=5 |issue=5 |pages=475–480 |bibcode= 2015NatCC...5..475R | date= 2015}}</ref>

En studie publisert i 2016 av forskere fra University of South Florida, Canada og Nederland analyserte måledata fra GRACE-satellitter (Gravity Recovery and Climate Experiment) for å beregne tilførselen av ferskvann fra Grønland. De konkluderte med at ferskvannsavrenningen er akselererende, og til slutt kan føre til en forstyrrelse av den meridionale omveltningssirkulasjon i fremtiden. Dette vil i så fall vil påvirke klimaet i Europa og Nord-Amerika.<ref name="PhysorgJan2016">{{Kilde www| forfatter = Qian Yang, m.fl. | url=http://phys.org/news/2016-01-greenland-ice-sheet-affect-global.html|tittel=Melting Greenland ice sheet may affect global ocean circulation, future climate| forlag=Phys.org | dato= 22. januar 2016 | besøksdato= 10. februar 2019 }}</ref>

=== Animasjoner som viser istapene ===
<gallery class="center">
Fil:Satellite measurements of Greenland's ice cover from 1979 to 2009 reveals a trend of increased melting.ogv|Satellitt-målinger av isdekket på Grønland fra 1979 til 2009 viser en trend med økt smelting.
Fil:NASA's MODIS and QuikSCAT satellite data from 2007 confirm precision of different melt observations.ogv|Nasas MODIS og QuikSCAT satellitt-data fra 2007 ble sammenlignet for å bekrefte nøyaktigheten av ulike smelte observasjoner.
Fil:NASA scientist Eric Rignot provides a narrated tour of Greenland’s moving ice sheet.ogv|NASA forsker Eric Rignot kommenterer Grønlands glidende isdekke.
Fil:Measuring Elevation Changes on the Greenland Ice Sheet.ogg|Denne kommenterte animasjon viser den akkumulerte endringen i heving av Grønlands innlandsis mellom 2003 og 2012.
</gallery>