Redigerer Grønland (avsnitt)

== Økonomi og næringsliv ==
[[File:Qinngorput-Nuuk.JPG|thumb|[[Urbanisering]] på Grønland.]]

Selv om Grønland har en næringsstruktur som dekker de fleste næringer, spiller [[naturalhusholdning]]en fortsatt en stor rolle. Naturalhusholdning er «ulønnet egeninnsats for å skaffe mat til eget forbruk».<ref>
{{Kilde www
| utgiver=SSB.no
| forfatter=Solveig Glomsrød, Iulie Aslaksen og Bjart Holtsmark
| utgivelsesdato=2007
| tittel= Økonomi, miljø og levekår i Arktis
| url= http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/200702/aslaksen.pdf
| besøksdato= 19.03.2008
| kommentar=}}</ref> Store deler av befolkningen lever av egen jakt og fiske, slik at verdien av deres arbeid ikke blir tatt med i offisielle tallstørrelser som [[bruttonasjonalprodukt]].

Klimaendringer gjør at den tradisjonelle fangstkulturen er på vikende front. Varmere klima gjør det vanskeligere for inuittene å reise med hundeslede, og gjør bl.a. bjørnejakt vanskeligere. Varmere klima gir imidlertid mer åpent vann og mer fisk, noe som er gunstig for fisket, og da særlig fiske med båt.<ref>{{Kilde www
 |utgiver        = Norden.org
 |forfatter      = 
 |utgivelsesdato = 27.09.2007
 |tittel         = Klimaendringer truer inuittene på Grønland
 |url            = http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/klimaendringer-truer-inuittene-paa-groenland/?searchterm=Klimaendringer%20truer%20inuittene%20p%C3%A5%20Gr%C3%B8nland
 |besøksdato    = 19.03.2008
 |kommentar      = 
 |arkiv-url      = https://web.archive.org/web/20111011183925/http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/klimaendringer-truer-inuittene-paa-groenland/?searchterm=Klimaendringer%20truer%20inuittene%20p%C3%A5%20Gr%C3%B8nland
 |arkivdato      = 2011-10-11
 |url-status    = død
}}</ref> Man ser også en økende sentralisering der folk flytter fra bygdene til de større byene, noe som bekrefter denne effekten.

Grønlands økonomi er i dag avhengig av fiske og fiskeeksport. Rekefangst er den desidert største inntektskilden her. Turismen, med fokus på overnatting, opplevelsesturer og naturopplevelser er en ikke ubetydelig, og voksende, inntektskilde. Denne er imidlertid begrenset på grunn av en kort turistsesong og høye kostnader.

To næringer man ser på mulighetene for å gjøre økonomisk drivverdige er olje og gass og utvinning av mineraler. United States Geological Survey (USGS) anslår at rundt 25 % av de gjenværende olje- og gassforekomstene i verden finnes i arktiske strøk.<ref>
{{Kilde www
| utgiver=NRK.no
| forfatter=Bård Wormdal
| utgivelsesdato=11.09.2006
| tittel= Olje og gass for dummies
| url= http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.980355
| besøksdato= 19.03.2008
| kommentar=}}</ref> USGS har også gjort undersøkelser som antyder at det utenfor kysten av Øst-Grønland finnes ca. 31.400 MBOE (millioner tønner olje-ekvivalenter) med olje, gass og flytende naturgass.<ref>{{Kilde www
 |utgiver        = USGS
 |forfatter      = Donald L. Gautier
 |utgivelsesdato = 2007
 |tittel         = Assessment of Undiscovered Oil and Gas Resources of the East Greenland Rift Basins Province
 |url            = http://pubs.er.usgs.gov/usgspubs/fs/fs20073077
 |besøksdato    = 19.03.2008
 |kommentar      = Sammendrag
}}
{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Det statlige oljeselskapet [[NUNAOIL]] er opprettet for å bistå i utviklingen av en olje- og gassektor på Grønland. Utfordringen med både olje, gass og mineraler er at mengden må være stor nok samtidig som utvinningskostnadene må være lave nok til at driften skal bli lønnsom.

Offentlig sektor, inklusive offentlig eide selskaper, spiller en stor rolle for Grønlands økonomi. Omkring halvparten av offentlige inntekter kommer som tilskudd fra den danske regjeringen, og er et viktig tilskudd til økonomien.

Grønland hadde en nedgangskonjunktur i begynnelsen av 1990-tallet, men fra 1993 har økonomien bedret seg. [[Grønlands hjemmestyre]] har ført en stram finanspolitikk siden slutten av 1980-tallet, noe som har gitt overskudd i statsbudsjettet og lav inflasjon. Fra 1990 har de hatt underskudd på handelsbalansen med utlandet, etter stengingen av den siste bly- og sinkgruven det året. For 2006 var underskuddet på 1&nbsp;143 millioner dkr. Inflasjonen i 2006 var på 2,3 %, og arbeidsledigheten var 8,6 %.

Grønland mottar 3,5 milliarder danske kroner fra Danmark hvert år, hvilket tilsvarer 40 prosent av Grønlands bruttonasjonalprodukt. Landet har forholdsvis store sosiale problemer, og forskjellene mellom fattig og rik ble i 2009 beskrevet som verre enn i USA. Statsviter [[Pia Vedel Ankersen]] fra [[Det Grønlandske universitet]] uttalte i 2009 at mange vil sulte uten overføringene fra Danmark. Statsviteren mener videre at det kan ta rundt 50 år før landet kan klare seg på egen hånd og at de er avhengige av å finne olje i grunnen slik at de kan tjene penger.

Grønlandseksperten [[Martin Paldam]] uttalte i 2009 at hovedproblemene på Grønland er at de statseide selskapene går med underskudd, befolkningen mangler høyere utdannelse og den mangeårige jakten på naturressurser som olje, gass og diamanter har så langt ikke ført fram. Grønlenderen Pia Vedel Ankersen mener likevel at selvstyret har flere positive sider og peker på at den nye selvstyrestatusen gir dem mulighet til å løsrive seg fullstendig fra Danmark når selv ønsker, samt at det øker nasjonalfølelsen og den grønlandske identitet.<ref>http://www.dagbladet.no/2009/06/19/nyheter/utenriks/selvstyre/okonomi/politikk/6783878/</ref>