Redigerer Global nedkjøling (avsnitt)

== Fysiske mekanismer for global nedkjøling ==
{{utdypende|klimapådriv|strålingspådriv|tilbakekoblingsmekanisme}}

Klimasystemets gjennomsnittlige tilstand kontrolleres av en rekke [[klimapådriv]], der noen er eksterne og andre er interne. Eksterne er for eksempel varierende utstråling fra solen og langvarige endringer av planetbanen. Interne har å gjøre med atmosfærens sammensetning og skyer som påvirker [[strålingspådriv]]et. Flere av disse kan være menneskeskapte, som utslipp av gasser til atmosfæren og arealbruksendringer (endringer av store områder på landjorden).{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=354}}

I tillegg til dette forsterker [[tilbakekoblingsmekanisme]]ne pådrivene. Eksempeler på dette siste er endret innhold av [[vanndamp]] i atmosfæren eller skydannelse på grunn av globale temperaturendringer.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=354}}

Perioden med nedkjøling på midten av 1900-tallet er gjenskapt av moderne [[Global klimamodell|globale klimamodeller]] som inkluderer de fysiske effektene av sulfataerosoler. Det er generell enighet om at effekten av [[aerosol]]er var den dominerende årsaken til nedkjølingen på rundt {{nowrap| 0,1 °C}} på midten av 1900-tallet.<ref name=Why>{{Kilde www | forfatter= Blackburn, Anne-Marie | url=https://skepticalscience.com/global-cooling-mid-20th-century-advanced.htm | tittel= Why did climate cool in the mid-20th Century? | besøksdato= 6. april 2019 | utgiver= Skeptical Science | arkiv_url= | dato = juli 2015}}</ref> I tidligerer perioder har påvirkning på grunn av jordplateforskyvning, solens energiutstråling, vulkanutslipp og flere andre faktorer spilt inn.

=== Aerosoler ===
Menneskelig aktivitet, for det meste på grunn av energiproduksjon med [[Fossilt brensel|fossile energikiler]] og arealbruksendringer, har økt antall små partikler i atmosfæren, kjent som aerosoler. Økt innhold av aerosoler gir øke global [[albedo]], altså refleksjon av sollys. Dermed oppstår kjøling av planeten ved å redusere solstrålingen som når jordoverflaten. Men det er også en indirekte effekt, ved at aerosoler påvirker egenskapene til skyer ved å opptre som [[kondensasjonskjerne]]r som danner skyer.<ref>{{cite journal | last1=Rasool | first1=S.I. | last2=Schneider| first2=S.H. | title=Atmospheric Carbon Dioxide and Aerosols: Effects of Large Increases on Global Climate|url=|journal=Science|date=9. juli 1971| volume=173 | issue=3992 | pages=138–41 | bibcode=1971Sci...173..138R | doi=10.1126/science.173.3992.138 | pmid=17739641 | via=}}</ref>

Stor økning av industriproduksjonen under og etter andre verdenskrig ga store utslipp av aerosoler i atmosfæren. Dette er den mest sannsynlige årsaken til den kjølige perioden på midten av 1900-tallet. På grunn av strengere lovgivning for utslipp til atmosfæren rundt 1975 ble periode med nedkjøling raskt avbrutt av temperaturstigning.<ref name=Why/><ref>{{Kilde www | forfatter= Brahic, Catherine | url=https://www.newscientist.com/article/dn11639-climate-myths-the-cooling-after-1940-shows-co2-does-not-cause-warming/ | tittel= Climate myths: The cooling after 1940 shows CO2 does not cause warming | besøksdato= 6. april 2019| utgiver= NewScientist | arkiv_url= | dato =16. mai 2007 }}</ref>

Et kjennetegn med aerosolenes påvirkning var reduserte dagtemperaturer, mens temperaturen om natten økte. Dette skyldes at aerosoler forårsaker [[global dimming]] ved å sprede sollys. Denne effekten er mye mer innflytelsesrik om dagen med solstråling mot jorden. Om natten fortsetter drivhusgassene å absorbere og sende tilbake den termiske strålingen fra jordens overflate ([[atmosfærisk tilbakestråling]]).<ref name=Why/>

=== Vulkanutbrudd ===
Store vulkanutbrudd kan sende ut store mengder støv og [[svoveldioksid]] i [[stratosfæren]]. Disse stoffene kan ha en oppholdstid på flere år og spre seg ut i hele jordens atmosfære. En kjenner til at slike hendelser kan senke den globale temperaturen mellom 0,5 og {{nowrap|1 °C}} året etter utbruddet.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=357}} En rekke vulkanutbrudd som ga store mengder av aerosoler i stratosfæren var antagelig medvirkende til den kjølige perioden fra 1940-årene og fram til tidlig i 1970-årene.<ref name=Why/>