Redigerer Germansk religion (avsnitt)

== Middelalderen ==
[[Fil:Holda, the gütige Beschüzerin by F. W. Heine.jpg|thumb|''[[Holda]]'', den gode beskytterinne, illustrert av Friedrich Wilhelm Heine (1882). Holda ble etablert i tysk folkeminne av [[Jacob Grimm]] og var en form for overnaturlig matrone knyttet til spinning, fødsler og husdyrene. Navnet var beslektet med [[Huld]] som i nordisk mytologi en [[volve]] eller [[seid]]kone.]] 
Rett før år [[1000]] ble Norge kristnet med vold og tyranni, og i år 1000 valgte islendingene tvunget frivillig å bli kristne for unngå samme skjebne, skjønt hedenskap ble tillatt i det private. Det meste av Norden ble kristnet i løpet av [[1000-tallet]]. [[Adam av Bremen]] gir de siste rapporter om standhaftig norrøn hedendom.<ref>«Adam of Bremen»</ref> Stundom var det undersåtter som nektet å følge en konges konvertering til kristendommen, noe som skjedde med de svenske kongene [[Olof Skötkonung]], [[Anund Gårdske]] og [[Inge Stenkilsson den eldre]], og ville stundom tvinge kongene til oppheve kristningen, noe som skjedde med kong [[Håkon den gode|Håkon Haraldsson]] av Norge, som deretter fikk tilnavnet «Håkon den gode».<ref>Þorgilsson, Ari: ''Íslendingabók''. Kapittel 7, etc.</ref>

Forsøket til den avsette kristne kongen [[Olav den hellige|Olav Digre]] av Norge til å ta tronen tilbake resulterte i at frie menn og bønder i Norge gikk mot ham med våpen i [[slaget på Stiklestad]] i [[Trøndelag]] i år [[1030]] og drepte ham. I [[Sverige]] tidlig på [[1080-tallet]] ble Inge Stenkilsson den eldre avsatt ved en avgjørelse på tinget da han ikke å ønske å ofre til de gamle gudene, og han ble erstattet av sin svoger [[Blot-Svein]].<ref>Sturlason, Snorre: ''Magnussønnenes saga'', i ''Snorres kongesagaer''. Oslo , 6. utg. 2003. Side 255, etc.</ref> Etter tre år i landflyktighet kom Inge tilbake i all hemmelighet til [[Gamle Uppsala]] og løpet av natten omringet de kristne Blot-Sveins kongelig hall og brente ham inne.<ref>''Orknøyingenes saga''</ref> Det førte dog ikke til at Inge fikk tronen og den ikkekristne [[Erik Årsæl]] tok kortvarig tronen før han også ble veltet av Inge. Antagelig var kristningen til det beste for de nordiske landene i det lange løp. Det kristne Europa ville ikke ha tolerert et hedensk Norden og hadde antagelig sendt [[korstog]] nordover slik norske [[Sigurd Jorsalfare]] gjorde i år [[1123]] da han dro til svenske [[Skåne]] og drepte bønder han mente var hedninger, og tok med seg rikt økonomisk krigsbytte tilbake.<ref>Sturlason, Snorre: ''Magnussønnenes saga''. Side 255.</ref> I tillegg dro danske [[Valdemar Seier]] på korstog til [[Estland]] og svenskene på korstog i [[Finland]]. De nordiske korstogene var en erobringskrig i forkledning som betydde store massakrer av den lokale befolkningen i de gjeldende landene.

I løpet av [[høymiddelalderen]] var nordisk hedendom blitt marginalisert og blandet inn i folkelig folkeminne. I [[legende]]r og [[folkeminne]] har aspekter av germansk mytologi og gamle trosforestillinger blitt videreført, og opptrer i form av [[eventyr]] slik som de som ble samlet av [[brødrene Grimm]], [[Asbjørnsen og Moe]] og andre innsamlere av folkeeventyr og skikker, se [[Valborgsnatten]], [[Holda]], [[Perchta]], [[Volund|smeden Volund]] (''Weyland''), ''[[Krampus]]'' i [[førkristne alpetradisjoner]], [[Lorelei]], og [[Nøkk]]en, foruten også middelalderens hofflitteratur, se ''[[Nibelungene]]''.