Redigerer
Germanicus
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Germanicus i kunsten == [[Fil:Germanicus Aureus.png|thumb|left| Aureus i gull av Germanicus preget under Caligula.]] [[Robert Graves]], i hans historiske roman ''Jeg, Claudius'' (1934), legger skylden på Germanicus' død på Plancina, hustruen til Piso, som engasjerte en heks ved navn Martina til å hjemsøke Germanicus' husholdning. Caligula som barn er også innblandet. I Graves' versjon begynte Plancina å plassere forbannelser på en meget overtroisk Germanicus. Den fem år gamle Caligula fullførte forbannelsen og drepte sin far, skjønt Graves antyder ikke at magien er virkelig, og isteden lar leseren slutte seg til at det var giften som ble forverret ved psykologisk stress i troen på at han var hjemsøkt som førte til hans død. [[Fil:Bronze statue of Germanicus at Amelia April 2016.jpg|thumb|Bronsestatue av Germanicus utstilt ved [[Museo civico di Amelia]], Amelia, i Umbria, Italia.]] Germanicus er portrettert av David Robb i BBC-produksjonen fra 1976 av ''[[Jeg, Claudius]]''.<ref>[http://www.imdb.com/name/nm0730191/ «David Robb on IMDB»], ''IMDB''. 2013</ref> Germanicus er framstilt som anstendig, modig og meget trofast til sin bror Claudius. Piso og hans hustru Plancina var roten til sammensvergelsen i å forgifte Germanicus med stilltiende godkjennelse av Tiberius' mor [[Livia]]. Livia bekjente senere til Claudius at hun hadde markert Germanicus for eliminering grunnet hans [[Den romerske republikken|republikanske følelser]], skjønt Plancina handlet på eget initativ. I en senere episode skrøt Caligula til son onkel Claudius at han drepte sin far som hevn for å disiplinere ham og gjorde så ved å bearbeide farens overtro ved å plassere ulike groteske objekter rundt i farens bolig, således skremme ham til døde, og innså tilsynelatende at hans far også ble forgiftet av Martina.<ref>«Zeus, by Jove!», episode 8 i ''[[Jeg, Claudius]]''</ref> Germanicus figurerte også ITVs historiske dramaserie [[The Caesars (TV-serie)|''The Caesars'']] fra 1968 hvor han ble spilt av [[Eric Flynn]] i den andre episoden, som het «Germanicus». Serien skilte seg ut ved å være mindre sensasjonspreget og ved en mer rasjonell behandling av de historiske figurene og deres motiver enn ''Jeg, Claudius''. Piso, en venn av Tiberius, er innblandet i hans død mer grunnet hans egen arroganse og ved at åpent mislikte Germanicus enn ved at det var noen konkrete bevis mot ham. [[Nicola Porpora]]s opera i tre akter, ''Germanico i Germania'' fra 1732, framstilte Germanicus i løpet av hans krigføring i [[Germania Inferior]]. Rollen som Germanicus ble gjort av den framstående [[kastratsanger]]en [[Domenico Annibali]]. Den meste komplette bronsesatuen av Germanicus som er bevart fra antikken er i dag utstilt ved Amelias arkeologiske museum i [[Umbria]] i Italia. Det var fragmentert, men framstående og kostbart støpt statue fra 100-tallet e.Kr. som ble gjenoppdaget i 1963 under byggingen av en mølle utenfor Porta Romana på et sted som antagelig var en grunn for militære prosesjoner.<ref>Sezgin, Catherine Schofield (12. februar 2011): [http://art-crime.blogspot.no/2011/02/amelia-umbria-bronze-germanicus-home-in.html «Amelia, Umbria: Bronze Germanicus Home in Museo Archeologico di Amelia»], ''ARCA''</ref> Den omsorgsfullt restaurerte statuen er 2,14 meter høy og viser Germanicus som ''[[imperator]]'', lett spaserende, fastholdt i skritt med en lett vridning mot høyre. Han er kledd i en detaljert dekorert og muskuløs [[kyrass]] med ''[[pteruges]]'', en form for dekorert skjorte, som viste en scene fra [[Homer]]s ''[[Illiaden|Iliaden]]'' hvor Akilles overfalte den unge trojanske fyrsten Troilos og trakk ham ned fra hesten mens to dyktig modellert bevingede [[Victoria (gudinne)|seiersgudinner]] bringer Akilles' våpen som en belønning for hans prestasjon.<ref>Powell, Lindsay (2013): [https://books.google.no/books?id=qDERBQAAQBAJ&pg=PT319&lpg=PT319&dq=Germanicus+statue+%2B++Amelia&source=bl&ots=QDup8qMwMR&sig=FMD2rURXdWn6Ye4x1tY3_iS_88E&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjH677-lMLRAhWCBSwKHfU8BHMQ6AEIZjAQ#v=onepage&q=Germanicus%20statue%20%2B%20%20Amelia&f=false ''Germanicus: The Magnificent Life and Mysterious Death of Rome's Most Popular General''], Pen & Sword Military, 1. utg., ISBN 1781591202</ref><ref>[http://www.turismoamelia.it/eng/6/villages/?&ss=4 «Art and culture: Germanico»] {{Wayback|url=http://www.turismoamelia.it/eng/6/villages/?&ss=4 |date=20170118143004 }}, ''Turismo Amelia''</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon