Redigerer George Wegner Paus (avsnitt)

==Diktning==
Han var særlig som ung sterkt litterært interessert og skrev dikt med skildringer av menneskelige erfaringer i møtet med naturen, ofte av en introspektiv og meditativ karakter. Diktene er preget av dyp respekt for naturens skjønnhet og kraft, og gir inntrykk av en forfatter som ser innover i seg selv, samtidig som han observerer og reflekterer over den verden som omgir ham. Flere av diktene ble publisert i tidsskriftet ''[[Skiklubben Starkad#Avisens Starkad (1898–1903)|Starkad]]''. Følgende dikt ble beskrevet som meget karakteristisk for ham:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1925 |kapittel= Paus, George Wegner | tittel = Studentene fra 1900 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl & Søn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101206017?page=303 | side =271–272}}</ref>

{{sitat|Velsignet at hvile for den som er træt,<br/>at sætte sig ned paa en solfager plet.<br/>Det varmer saa deilig, det lyser saa bjart,<br/>og luftningen stryker saa kjælent og vart.<br/>Se, sjøerne skvulper i glitrende guld<br/>med topper av dryssende skumperler fuld.<br/>Det gløder som purpur paa fattigste skjær,<br/>en maakeflok sitter paa ytterste vær.<br/>Jeg læner mot mulden mit dødstrætte hode –<br/>– naturen er naadig mot onde og gode.}}

Hans dikt «Vinterlivets rene glæder» (tidsskriftet ''Starkad'', 1901) gav navn til boken med samme tittel.

{{sitat|Sommerlysets drømmerige er i løvfaldstid begravet.<br/>Bladefaldets guld maa vige der han kommer nordfra havet.<br/>Foran, høstens saare sukke over brustne sommerdrømme.<br/>Bag ham vinteris sig lukke over mindets gaade strømme.<br/>Lummerhedens døs er veget, lunkenhedens skude strandet.<br/>Idræts seiersguld er steget stor og stille over landet.<br/>Baaren frem af høstens storme.<br/>Han i guttens myge sind fryser bort de lede orme,<br/>Livet der lod smyge ind.<br/>Høitidsro i underlandet, over fjellet, gjennem skoven,<br/>Vintermørke stunder blandet er med sneens glans fra oven.<br/>Vinterlivets rene glæder over hytter, hus og borge.<br/>Gudens tryllestav utspreder langsomt blødt henover Norge.<br/>Lummerhedens døs undraaget, Lunkenhedens skude strandet.<br/>Idræts seiersguld har toget stor og stille over landet.|«Obba» (George Paus), ''Starkad'', november, 1901<ref name="Jørgensen" />}}