Redigerer George F. Kennan (avsnitt)

==== Meningsforskjeller med Acheson ====
Kennans innflytelse minsket betydelig etter at [[Dean Acheson]] ble utnevnt til Trumans nye utenriksminister etter Marshall i 1949.<ref>Wilson D. Miscamble, ''George F. Kennan and the Making of American Foreign Policy, 1947-1950''</ref> Acheson anså ikke at den sovjetiske trusselen først og fremst var politisk, og de største eksemplene på det mente han var i ly av [[Berlinblokaden]] i perioden 1948 til 1949, Sovjetunionens første [[kjernevåpen]]test i august 1949, samt [[den kinesiske borgerkrig|den kommunistiske maktovertakelsen]] i Kina én måned senere. Dessuten ble Acheson gjennom avsettelsen av [[Chiang Kai-shek]] i Kina rammet hardt av den såkalte «Kinalobbyen» (tilhengere av Kai-shek) og republikanere i kongressen som anklaget Trumanadministrasjonen for å ha «mistet Kina». Kennan var også motstander av forlengelsen av USAs kjernevåpenprogram (utviklingen av [[hydrogenbombe]]n) og grunnleggelsen av [[Vest-Tyskland]] som en separat stat. Acheson avviste blant annet hans forslag om en tysk gjenforening. Kennan bestemte seg derfor å avgå som sjef for Policy Planning Staff i desember 1949, men han fortsatte å arbeide der som rådgiver. Acheson utnevnte [[Paul Nitze]] som ny sjef, som i større grad enn Kennan delte Achesons syn.

Stilt ovenfor den sovjetiske atombomben og den kommunistiske maktovertakelsen i Kina beordret Truman en gjennomgang av den amerikanske utenrikspolitikken. Det resulterte i dokumentet [[NSC-68]], som ble gitt ut i april 1950 og som ble skrevet av Policy Planning Staff og først og fremst Paul Nitze. Kennan mente sammen med Charles E. Bohlen, som var en annen av utenriksdepartementets Russlandeksperter, at dokumentet burde ha vært formulert annerledes. Kennan motsatte seg den stilltiende idéen i NSC-68 om at Josef Stalin hadde en storslått plan for verdensherredømme, og mente videre at dokumentet var for militant.<ref>LaFeber, ''America, Russia, and the Cold War'', side 93</ref> 

Dokumentet anbefalte store økninger innen USAs militære satsing, og ble til slutt godkjent og signert av Harry S Truman i september 1950 rett etter at [[Nord-Korea]] hadde invandert [[Sør-Korea]] og startet [[Koreakrigen]]. Kennan mente at USA ikke burde gå over den [[38. breddegrad]] inn i Nord-Korea, men tok til orde for at de bare måtte gå tilbake til ''[[Status quo ante bellum]]'' (tilstanden Korea var i før krigen startet). Truman overså dette og ga klartegn til et angrep inn i Nord-Korea etter innledende amerikansk suksess på slagmarken. Ved denne tiden var Kennan allerede på vei til [[Institute for Advanced Study]] for en stipendiatstilling der etter å ha takket ja til daværende instituttleder [[Robert Oppenheimer]]. 

Til tross for sin innflytelse var Kennan aldri komfortabel i regjeringen. Han anså seg selv som en utenforstående og hadde liten tålmodighet med kritikerne sine. W. Averell Harriman, som var amerikansk ambassadør i Moskva da Kennan var stedfortredende sjef i perioden mellom 1944 til 1946, bemerket seg at Kennan var «en mann som forstod Russland, men ikke USA.»<ref>{{Cite news|work=[[Washington Post]]|title=Outsider Forged Cold War Strategy|date=18. mars 2005}}</ref> Koreakrigen i 1950 ble på mange måter den siste gangen Kennan fikk en direkte og betydelig rolle i den amerikanske utenrikspolitikken, ettersom Kennans tilnærmingsmåte til containment mistet tiltro.<ref>Joseph S. Nye, ''Understanding International Conflicts'', side 133.</ref>