Redigerer Genetisk modifisert organisme (avsnitt)

== Historie ==
I biologisk forstand har mennesker modifisert genmateriale hos dyr, planter og mikroorganismer i årtusener, gjennom avl ved å favorisere bestemte egenskaper. Et godt eksempel på dette er fremavlingen av spiselige [[korn]]slag som [[rug]], [[mais]], [[hvete]] og [[bygg (korn)|bygg]] for mer enn 5&nbsp;000 år siden, dette er kornslag som alle har blitt bevisst selektert for å øke kornenes størrelse og sikre individer som ikke feller kornene før innhøstingen. Det tidligste eksempelet har man med [[rug]] ''(Secale cereale'' ssp. ''cereale'') som ble avlet fram ved [[Abu Hureyra]] omkring 11&nbsp;000 f.Kr. De ville artene av bygg og hvete hadde korn som falt av aksene på ulikt tidspunkt.<ref>Cook, Michael: ''A Brief History of the Human Race'', Granta Books London 2003, side 32–33.</ref> Kornene «ventet ikke på bonden», men måtte sankes før det ble helt modent og begynte å falle av aksene.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 38. ISBN 0-75381-392-0.</ref> Et viktig gjennombrudd inntraff da seleksjon og/eller mutasjon i et par gener frambragte arter hvor kornene hang igjen på akset helt fram til moden innhøsting. Det skjedde kanskje ved at bøndene høstet slike korn i større antall fordi disse aksene hadde flere korn under høstingen, og i større grad brukte dem under såing om våren.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 37-38.</ref> I Abu Hureyra skjedde en slik endring med seleksjon av gunstigere varianter av kornslagene i den andre bosettingsperioden (8&nbsp;400–6&nbsp;000 f.Kr.).<ref>Se også: Diamond, Jared: ''Guns, Germs and Steel'', Vintage Books 1998 (paperback), side 120–121. Han mener endringen skjedde for minst 10&nbsp;000 år siden, alstå 8&nbsp;000 f.Kr.</ref>

Et annet eksempel er de mange forskjellige hunderasene som har blitt avlet frem til å bli svært forskjellige fra hverandre. Tradisjonell avl har foregått ved at man har selektert ut naturlig oppståtte [[mutasjon]]er. De siste hundre årene har man, spesielt innenfor planteavl, benyttet industrielle metoder for å endre genmateriale i matsorter i høyere tempo enn naturen selv klarer. Ved hjelp av sterkt mutagene giftstoffer som colchisin, etylmetansulfonat og dimetylsulfat, eller også ved hjelp av radioaktiv stråling, har forskere foredlet tusenvis av plantesorter, inkludert matplanter, ved hjelp av [[mutagenisering]].

Juridisk sett begrenses betydningen av ordet genmodifisering til den moderne og mer presise metoden genteknologi: I 1972 konstruerte Stanley Cohen og Herbert Boyer for første gang kunstig rekombinant DNA. De kom på at de skulle lenke et gen som kodet for antibiotikaresistens med et plasmid fra Salmonella typhimurium. Plasmider fra bakterier er selvreplikerende sirkulære ekstrakromosomale DNA-legemer. De isolerte det antibiotikaresistente genet ved å kutte et fragment av DNA fra plasmidet.

Genmodifisering er i Europa underlagt strenge reguleringer og krav om sikkerhetstesting og merking, noe som ikke er tilfelle ved tradisjonell avl.<ref>[http://morgenbladet.no/samfunn/2013/et_gen_i_hver_leir Et gen i hver leir] Morgenbladet: «All teknologi har risiko knyttet til seg, også genteknologi. Før eller siden vil det bli laget et GMO-produkt som ikke er optimalt, og som for eksempel fremkaller allergi. Men sannsynligheten for at en oppdager det før det skal dyrkes for matproduksjon, er mye større for genmodifiserte planter enn for planter laget med vanlig krysning, for de kontrolleres mye bedre» (Atle Bones, NTNU)</ref> Parallelt med økende satsing på dyrevelferd har det imidlertid blitt større fokus på dyr som utsettes for lidelser på grunn av egenskaper fremkommet gjennom avl.<ref>[http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/debatt_om_avl_paa_dyrenes_dagarrangementet.11337 Debatt om avl på Dyrenes dag-arrangementet] {{Wayback|url=http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/debatt_om_avl_paa_dyrenes_dagarrangementet.11337 |date=20140222155827 }} Mattilsynet</ref>