Redigerer Ganymedes (måne) (avsnitt)

=== Atmosfære og ionosfære ===
Den 7. juni 1972 hevdet et lag av indiske, britiske og amerikanske astronomer ved [[Bosscha-observatoriet]] i [[Indonesia]] å ha oppdaget en tynn atmosfære med et overflatetrykk på ca. 0,1&nbsp;[[Pascal (enhet)|Pa]].<ref name="Carlson1973" group="S" /> Det skjedde under en [[okkultasjon]] da [[Jupiter]] passerte foran [[stjerne]]n SAO 186800.<ref name="Carlson1973" group="S" />

Under forbiflyvningen i 1979 fant ''[[Voyager 1]]'' ingen atmosfære. Sonden observerte en okkultasjon av stjernen [[Kappa Centauri|κ Centauri]]<ref name="Broadfoot1981" group="S" /> i det [[Ultrafiolett stråling|fjern-ultrafiolette]] spektret ved [[bølgelengde]]r kortere enn 200&nbsp;[[Nanometer|nm]]. Målingene var mer sensitive for gasser enn målingene i det [[Visuelt spektrum|visuelle spektret]] i 1972. Den øvre grensen for overflatens [[nummertetthet]] var {{Nowrap|1,5{{E|9}} cm<sup>-3</sup>}}, som gir et overflatetrykk på under 2,5&nbsp;µPa.<ref name="Broadfoot1981" group="S" />

[[Fil:Map of temparatureof ganymede.jpg|thumb|Temperaturkart i falske farger.{{Byline|''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]''}}]]

I 1995 fant likevel [[Hubble-teleskopet]] (HST) en tynn atmosfære ([[Eksosfæren|eksosfære]]) av [[oksygen]] som ligner [[Europa (måne)|Europa]]s.<ref name="Hall1998" group="S" /><ref name="JPLAtmosphere" /> HST observerte [[airglow]] av atomisk oksygen i det fjernultrafiolette ved bølgelengdene 130,4&nbsp;nm og 135,6&nbsp;nm. Den opplyses når [[molekyl]]ært oksygen [[Dissosiasjon (kjemi)|dissosieres]] av elektronnedslag,<ref name="Hall1998" group="S" /> og er bevis for en betydelig nøytral atmosfære sammensatt hovedsakelig av {{Kjemi|O|2}}. Nummertettheten til overflaten ligger sannsynligvis i området {{Nowrap|1,2{{E|8}}&ndash;7{{E|8}} cm<sup>−3</sup>}}, som tilsvarer overflatetrykket {{Nowrap|0,2&ndash;1,2&nbsp;µPa}}.<ref name="Hall1998" group="S" />{{#tag:ref|Nummertettheten og trykket for overflaten ble kalkulert fra kolonnetettheter rapportert i Hall, et al. 1998, antatt en [[skalahøyde]] på 20&nbsp;km og en temperatur på 120&nbsp;[[Kelvin|K]].|group="lower-alpha"|name="nummertetthet"}}

Oksygenet antas å oppstå når vann i en fase av is på overflaten splittes i [[hydrogen]] og oksygen av stråling. Hydrogenet forsvinner raskere på grunn av den lave [[atommasse]]n.<ref name="JPLAtmosphere" /> Airglowet er ikke romlig homogent som over Europa. HST observerte to lyse flekker i den nordlige og sørlige halvkulen, nær ±&nbsp;50. breddegrad, som er nøyaktig grensen mellom de åpne og lukkede feltlinjene til magnetosfæren ([[#Magnetosfære|se under]]).<ref name="Feldman2000" group="S" /> De lyse flekkene er sannsynligvis polare [[Aurora polaris|auroraer]] forårsaket av plasmanedbør langs de åpne feltlinjene.<ref name="Johnson1997" group="S" />

En nøytral [[atmosfære]] tilsier at en [[Ionosfæren|ionosfære]] eksisterer, fordi oksygenmolekyler ioniseres av nedslagene av energetiske [[elektron]]er som kommer fra [[magnetosfære]]n<ref name="Paranicas1999" group="S" /> og av solens EUV-stråling (ekstrem ultrafiolett stråling).<ref name="Eviatar2001" group="S" /> Ionosfærens natur er imidlertid kontroversiell. Noen ''Galileo''-målinger fant en forhøyet elektrontetthet nær månen, som antyder en ionosfære, mens andre målinger ikke oppdaget noe.<ref name="Eviatar2001" group="S" /> Elektrontettheten nær overflaten er av ulike kilder anslått til størrelsesorden {{Formatnum:400&ndash;2500}}&nbsp;cm<sup>−3</sup>.<ref name="Eviatar2001" group="S" /> Per 2013 er ionosfærens parametre lite begrenset.

Spektraloppdagelser av gass fanget i isen på overflaten, er tilleggsbeviser for oksygenatmosfæren. [[Ozon]] ({{Kjemi|O|3}}) ble oppdaget i 1996.<ref name="Noll1996" group="S" /> I 1997 avslørte spektroskopiske analyser diatomiske absorpsjonslinjer av molekylært oksygen &ndash; en slik absorpsjon oppstår hvis oksygen er i en tett fase. Den beste kandidaten er molekylært oksygen fanget i is. Dybden av absorpsjonlinjene avhenger av [[breddegrad]] og [[Meridian|lengdegrad]] snarere enn [[Albedo|overflaterefleksjon]] &ndash; de avtar med økende breddegrader på Ganymedes, mens {{Kjemi|O|3}} viser en motsatt trend.<ref name="Oxygen97" group="S" /> Laboratorieundersøkelser har vist at {{Kjemi|O|2}} ikke vil samles eller boble, men løses i isen på overflaten ved relativt varme temperaturer på 100&nbsp;K.<ref name="Vidal1997" group="S" />

Da det ble funnet [[natrium]] på Europa i 1997, ble det også søkt etter natrium i atmosfæren på Ganymedes. Atmosfæren til Ganymedes inneholder under 1/13 av natrium-mengden rundt Europa, muligens på grunn av en relativ mangel på overflaten eller fordi magnetosfæren absorberer energetiske partikler.<ref name="Brown1997" group="S" /> [[Hydrogen]] ble observert så langt unna som {{Formatnum:3000}}&nbsp;km fra overflaten. Dens tetthet på overflaten er ca. {{Nowrap|1,5{{E|4}}&nbsp;cm<sup>−3</sup>}}.<ref name="Barth1997" group="S" />