Redigerer Götterdämmerung (avsnitt)

== Handling ==
Sted: Valkyrieklippen, Gibichung-hallen, Rhinens bredd.

Tid: mytisk fortid.[[Fil:Siegfried and the Twilight of the Gods p 104.jpg|miniatyr|venstre|Nornene spinner skjebnetråden, [[Arthur Rackham]], 1911|299x299pk]]
=== Prolog ===
De tre [[Norne|nornene]], [[Fjorgyn|Erdas]] døtre, samles ved Brünnhildes klippe og vever skjebnetråden. De synger om fortid og nåtid, og om fremtiden når [[Odin|Wotan]] vil sette fyr på [[Valhall]] for å signalisere slutten på gudene. Uten advarsel revner tauet deres. Nornene lamenterer sin tapte visdom, og forsvinner.

Når det gryr av dag, kommer Siegfried og Brünnhilde ut av hulen sin, på en høy klippe omgitt av magisk ild. Brünnhilde sender Siegfried ut på nye eventyr og oppfordrer ham til å minnes kjærligheten deres. Som et troskapsløfte gir Siegfried henne ringen som han tok fra [[Fåvne|Fafners]] skatt. Siegfried mottar Brünnhildes skjold og hesten Grane, han rir bort til et orkesterintervall, «Siegfrieds rhinferd» begynner.

=== Akt 1 ===
Akten begynner i gibichungenes hall, et folkeslag som lever ved [[Rhinen]]. Gunther, gibichungenes konge, sitter på tronen. Hans halvbror og høye hånd, Hagen, råder ham til å finne en kone til seg selv og en ektemann til søsteren Gutrune. Han foreslår Brünnhilde som Gunthers kone, og Siegfried som Gutrunes mann. Han minner Gutrune om at han har gitt henne et drikkehorn som hun kan bruke til å få Siegfried til å glemme Brünnhilde og bli forelsket i Gutrune; under drikkens innflytelse vil Siegfried vinne Brünnhilde for Gunther. Gunther og Gutrune er entusiastisk enige i denne planen.
[[Fil:Ferdinand Leeke - Richard Wagner, Götterdämmerung, Act I, Siegfried’s Rhine Journey.jpg|miniatyr|høyre|Siegfrieds rhinferd, Ferdinand Leeke, 1908|252x252pk]]
Siegfried dukker opp utenfor gibichungenes hall og spør om å møte Gunther. Gunther retter sin gjestfrihet til helten, og Gutrune tilbyr ham kjærlighetsdrikken. Uvitende om bedraget skåler Siegfried for Brünnhilde og deres kjærlighet. Da han drikker brygget, mister han minnet om Brünnhilde og blir forelsket i Gutrune i stedet. I sin berusede tilstand tilbyr Siegfried å vinne en kone til Gunther, som forteller ham om Brünnhilde og den magiske ilden som bare en fryktløs helt kan krysse. De sverger blodsbrorskap (Hagen holder drikkehornet der de blander blodet sitt, men han slutter seg ikke til eden) og drar til Brünnhildes klippe. Hagen holder vakt utenfor hallen, han gleder seg over at hans såkalte mestere ubevisst bringer ringen til ham (monolog: «Hagens vakt»).
[[Fil:Siegfried and the Twilight of the Gods p 130.jpg|miniatyr|venstre|Waltraute advarer Brünnhilde, [[Arthur Rackham]], 1911|254x254pk]]
I mellomtiden får Brünnhilde besøk av hennes valkyrie-søster Waltraute, som forteller henne at Wotan kom tilbake fra vandringene med spydet knust. Wotan er forferdet over å ha mistet spydet sitt, da det har alle traktater og avtaler han har inngått - alt som gir ham kraft - hugget inn i skaftet. Wotan beordret at [[Yggdrasil|verdenstreet]] skulle hugges ned og grenene stables rundt Valhall; han sendte sine [[Hugin og Munin|magiske ravner]] for å spionere på verden og bringe ham budskap; og nå venter han i Valhall på slutten. Waltraute ber Brünnhilde om å gi ringen tilbake til rhindøtrene, siden ringens forbannelse nå påvirker deres far, Wotan. Brünnhilde nekter imidlertid å gi fra seg Siegfrieds kjærlighetstegn, og Waltraute rir fortvilet vekk i en tordensky.

Siegfried ankommer, forkledd som Gunther ved tarnhjelmens trolldom, og hevder Brünnhilde som sin kone. Selv om Brünnhilde stritter voldsomt imot, overmanner Siegfried henne, river ringen fra fingeren hennes og plasserer den på sin egen.
[[Fil:Siegfried and the Twilight of the Gods p 138.jpg|miniatyr|høyre|Alberich og Hagen, [[Arthur Rackham]], 1911|257x257pk]]
=== Akt 2 ===
Hagen, som venter ved Rhinens bredd, blir besøkt i sin halvvåkne søvn (han sitter oppreist, øynene åpne, men urørlig) av faren Alberich. På Alberichs oppfordring sverger han å drepe Siegfried og skaffe seg ringen. Alberich forsvinner når det gryr av dag. Siegfried ankommer hurtig ved hjelp av tarnhjelmen, etter å ha gjenopptatt sin naturlige form og forlot Brünnhilde i båten sammen med Gunther. Hagen kaller på gibichung-vasallene for å ønske Gunther og hans brud velkommen. Han gjør dette ved å slå krigsalarmen. Vasallene blir overrasket over å høre at anledningen ikke er kamp, men herrens bryllupsfest. 

Gunther leder en nedslått Brünnhilde, og kunngjør et dobbelt bryllup: Brünhilde for seg selv, og Gutrune til Siegfried. Brünhilde, forvirret og engstelig, legger merke til ringen på Siegfrieds hånd og innser at hun er blitt forrådt - at mannen som erobret henne og tok ringen ikke var Gunther, men Siegfried i forkledning. Hun fordømmer Siegfried foran Gunthers vasaller og anklager Siegfried for å ha forført henne selv. Siegfried, som ikke husker at han noen gang har vært Brünhildes elsker, legger hånden på Hagens spyd og sverger at anklagene hennes er falske. Brünnhilde griper spydspissen og sverger at de er sanne. Nok en gang overvåker Hagen i stillhet når andre tar ed til hans fordel. Men denne gangen, siden eden er sverget på et våpen, er forståelsen at hvis eden er falsk, bør dets eier hevne det ved å drepe menederen med våpenet.

Siegfried fører deretter Gutrune og de andre tilskuerne bort til bryllupsfesten, og etterlater Brünnhilde, Hagen og Gunther alene ved bredden. Gunther er dypt skamfull etter Brünnhildes utbrudd og godtar Hagens forslag om at Siegfried må drepes for at Gunther skal få tilbake sin ære. Brünnhilde, som søker hevn for Siegfrieds forræderi, slutter seg til handlingen og forteller Hagen at Siegfried vil være sårbar for et stikk i ryggen. Hagen og Gunther bestemmer seg for å lokke med Siegfried på en jakttur og myrde ham. De synger en trio der Brünnhilde og Gunther sverger i Wotans navn, «eders verge», å drepe Siegfried, mens Hagen gjentar løftet til sin far, Alberich: å skaffe seg ringen og styre verden gjennom dens makt.
[[Fil:Siegfried and the Twilight of the Gods p 162.jpg|miniatyr|venstre|Rhindøtrene advarer Siegfried, [[Arthur Rackham]], 1911|290x290pk]]
=== Akt 3 ===
I skogen ved bredden av Rhinen sørger rhindøtrene over det tapte gullet. Siegfried dukker opp, atskilt fra jaktlaget. Rhindøtrene oppfordrer ham til å gi dem ringen og unngå forbannelsen, men han ler av dem og sier at han foretrekker å dø i stedet for å trygle for livet. De svømmer bort og forutsier at Siegfried vil dø denne dagen, og at hans arving, en vis kvinne, vil behandle dem mer rettferdig.

Siegfried slutter seg til de andre jegerne, som inkluderer Gunther og Hagen. Mens han hviler, forteller han dem om eventyrene fra hans ungdom. Hagen gir ham en ny drikk, som gjenoppretter minnet hans, og han forteller om da han oppdaget den sovende Brünnhilde og vekke henne med et kyss. Gunther reagerer. Hagen stikker Siegfried i ryggen med spydet. De andre ser forferdet på, og Hagen forklarer med tre ord (''Meineid rächt 'ich!'' «Jeg har hevnet mened!») at siden Siegfried innrømmet å ha elsket Brünnhilde, var eden han sverget på Hagens spyd åpenbart falsk, derfor var Hagens plikt å drepe ham med det. Hagen går rolig bort i skogen. Siegfried minnes da han vekket Brünnhilde og dør. Kroppen hans blir ført bort i en høytidelig likferd (Siegfrieds sørgemarsj) som danner mellomspillet når scenen endres, musikken rekapitulerer mange av temaene knyttet til Siegfrieds og volsungenes tragiske skjebne.

Tilbake i Gibichung-hallen venter Gutrune på Siegfrieds hjemkomst. Hagen kommer foran begravelsesprosesjonen. Gutrune bli knust når Siegfrieds lik bringes inn. Gunther anklager Hagen for Siegfrieds død, som svarer at Siegfried hadde pådratt seg menedens straff, og videre hevder han ringen på Siegfrieds finger ved erobringsrett. Når Gunther protesterer, appellerer Hagen til vasallene for å støtte hans påstand. Gunther trekker sverdet, men Hagen angriper og dreper ham lett. Imidlertid, mens Hagen beveger seg for å ta ringen, stiger Siegfrieds hånd truende. Hagen trekker seg tilbake i frykt.
[[Fil:Siegfried and the Twilight of the Gods p 180.jpg|miniatyr|høyre|Brünnhilde ofrer seg på Siegfrieds likbål, [[Arthur Rackham]], 1911|297x297pk]]
Brünnhilde gjør sitt inntog og gir ordre om at et enormt likbål skal konstrueres ved elvebredden (starten på immolasjon-scenen). Hun tar ringen og ber rhindøtrene om å kreve den fra asken hennes, når ilden har renset den for forbannelsen. Når hun tenner bålet med en fakkel, sender hun Wotans ravner hjem med «engstelig etterlengtede budskap», og å fly forbi den magiske ilden for at Loge skal oppfylle sin oppgave. Etter en apostrofe til den døde helten, rir Brünnhilde hesten Grane inn i flammene.

En sekvens av [[Ledemotiv|ledemotiver]] skildrer brannen som flammer opp, og hallen til gibichungene tar fyr og kollapser. Rhinen flyter over sine bredder og slukker ilden, og rhindøtrene svømmer inn for å hevde ringen. Hagen prøver å stoppe dem, men de drar ham ned i dypet og drukner ham. Når de feirer ringen og rhingullets tilbakekomst til elven, ser man en rød glød på himmelen. Mens de forskrekkede overlevende ser på, blir endelig Valhalls indre åpenbart, med guder og helter synlige som beskrevet av Waltraute i akt 1. Flammer blusser opp i gudeborgen og skjuler den helt fra syne. Når gudene blir fortært i flammene, faller forhenget til lyden av forløsningsmotivet.