Redigerer Gåra stavkirke (avsnitt)

=== Kirkelig aktivitet ===

Gåra stavkirke var en lovekirke, hadde aldri egen prest og all tiende gikk til hovedkirka i Bø. -Men Gåra kirke hadde kirkegods og egen jord. I 1663 ble det holdt 4 gudstjenester i året. 10 år senere ble det holdt 3 gudtjenester årlig og disse var lagt til de 3 «vor frue-dager». I 1784 var det ytterlige innskrenket til 1 gudstjeneste i året som ble holdt på St. Hansdag eller søndagen etter. De siste årene som kirka ble brukt var de kirkelige samlinger tilfeldige og uregelmessige. Den siste messe i Gåra stavkirke ble holdt 28. august 1814 og den siste innførte kirkelige forretning var en begravelse den 29. oktober samme året. Den aller siste begravelsen ved Gåra kirke var en gammel og blind kone. Da fantes der ingen kirkeklokker og liket ble heller ikke gravfestet. Gåra stavkirke var fast kirke for de arbeiderne ved Hørteverket som bodde på Bø-sida.

Ved prostevisitas i 1835 var det tale om at kirkeeieren burde tilpliktes å sette kirka i stand slik at den igjen kunne tas i bruk, men dette ble ikke til noe annet enn skriftveksling mellom de kirkelige autoriteter. I 1837 ble kirka av prostiet anbefalt nedlagt. I et skriv til Bø formannskap 22. februar 1839 får vi opplysninger om at eieren av kirka under sterkt press hadde kjørt fram materialer til istandsetting av kirka, men 15. mars samme året ble det besluttet at kirka ikke skulle settes i stand. 18. juni 1840 ble kirka erklært nedlagt under kongelig resolusjon, og de 10 siste årene ble kirka brukt som sommerfjøs og tørkerom for potetgras og lauvkjerv. Da kirka ble revet i 1850 ble det under gulvet funnet 63 norske sølvmynter som var fra 1280-1387, men kirka må ha vært mye eldre enn dette.