Redigerer Fyrbøter (avsnitt)

==== -skrevet/fortalt av utøvere av fyrbøterfaget ====
I artikkelen "''Fra ei arbeidsøkt i damplokomotivets dager''"<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Norsk Jernbanemuseums årbok 2023|etternavn=Selvik|fornavn=Alf Erling|utgiver=Jernbanemuseets Venner og Norsk Jernbanemuseum|år=2024|isbn=978-82-92048-30-6|utgivelsessted=Hamar|sider=49-58|kapittel=Fra ei arbeidsøkt i damplokomotivets dager}}</ref> (2024) beskriver pensjonert lokomotivfører Alf Erling Selvik (1931-) en fyrbøtertjeneste på type [[NSB type 30|30b nr 364]] i nattog nr 435 fra Grong til Mo i Rana den 3. desember 1955.

I artikkelen "''Med [[NSB type 49|Dovregubben]] som arbeidsplass''"<ref>{{Kilde bok|tittel=Dovregubbeb - en lokomotivlegende|etternavn=Johansson, Stenersen, Tovås|fornavn=Erik W. Roar, Ove|utgiver=Jernbaneverket Norsk jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb NJK Forlag|år=2014|isbn=978-82-90286-37-3|utgivelsessted=Oslo/Hamar|sider=59-65|kapittel=Med Dovregubben som arbeidsplass}}</ref> (1987) beskriver pensjonert lokomotivkontrollør John Hjelde (1921-1991) en fyrbøtertjeneste på dovregubbe nr 465 fra [[Trondheim sentralstasjon|Trondheim]] over Dovre til [[Otta stasjon|Otta]], sannsynligvis<ref>Op,cit side 59 og 70. Sannsynlighetsvurderingen bygger på at Hjelde ikke nevner noe om krigsforhold (f.eks. blending av lys) i sin beretning, ergo finner turen tidligst sted medio mai 1945. Hjelde skriver at turen fant sted på lokomotiv nr 465. som ble hensatt ved ruteendringen 1957. Dette avgrenser hvor sent turen kan ha funnet sted. </ref> en gang mellom mai 1945 og sommeren 1957.   

I artikkelen "''Folkene på lokomotivet og i verkstedet''"<ref>{{Kilde bok|tittel=Jernbaneminner|etternavn=Lunde|fornavn=Aage (red.)|utgiver=Tiden Norsk Forlag|år=1962|utgivelsessted=Oslo|sider=90-119|kapittel=Folkene på lokomotivene og verkstedene}}</ref> (1962) forteller 15 jernbanefolk - alle født i perioden 1873-1891 - om sitt liv innenfor denne delen av jernbanen. (Lokomotivpersonalets karriereløp omfattet praksis i jernbanens verksteder.)   

I artikkelen "''Damp på Bergensbanen. Vår vestlandsferd sett over fyrskuffa''"<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Damp på Bergensbanen. Vpr vestlandsferd, sett over fyrskuffa.|publikasjon=På Sporet|dato=1983-10-26|forfattere=Nyborg, Petter|hefte=38|sider=6-8}}</ref> (1983) gjengir fyrbøter Petter Nyborg minner og erfaringer i forbindelse med klargjøring, fyring og kjøring av [[NSB type 26|type 26c nr 411]] i flere museumstog på Bergens- og Vossebanen i 1983.   

I artikkelen "''På tokt med Caroline''"<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk Jernbanemuseum 1997|etternavn=Stenersen|fornavn=Roar|utgiver=Jernbanemuseets Venner og Norsk jernbanemuseum|år=1997|utgivelsessted=Hamar|sider=32-38|kapittel=På tokt med "Caroline"}}</ref> (1997) forteller lokomotivfører og ingeniør Roar Stenersen om erfaringer med å fyre og kjøre [[NSB type 2|type 2a nr 17]] i museumstog.   

I artikkelen "''Wolsztyn 2009. Damplok i lokaltrafikk på vanlig jernbane i Polen''"<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Wolsztyn 2009: Damplok i lokaltrafikk på vanlig jernbane i Polen|publikasjon=På Sporet|dato=2009-07-01|forfattere=Schaefer, Hans|hefte=139|sider=22-29}}</ref> (2009) forteller fyrbøter Hans Schaefer om fyring og øvelseskjøring av damplokomotiver i rutegående tog i Polen i februar 2009; mest på ''PKP type Ol 49''<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=PKP class Ol49|url=https://en.wikipedia.org/wiki/PKP_class_Ol49|oppslagsverk=Wikipedia|dato=2023-06-18|besøksdato=2024-12-15|språk=en}}</ref>.   

I artikkelen "''Bergensturen sett over fyrskuffa II''"<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bergensturen sett over fyrskuffa II|publikasjon=På Sporet|dato=2010-09-01|forfattere=Kvernsveen, Kjartan|hefte=144|sider=42-50}}</ref> (2010) skildrer fyrbøter Kjartan Kvernsveen kjøringen av et museumstog fra Oslo til Bergen i anledning [[Bergensbanen|Bergensbanens]] hundreårsjubileum i 2009.   

I artikkelen "''Personalutveksling og utvekslingsstudenter — smalsporet aspirant på bredsporet bane''"<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Personalutveksling og utvekslingsstudenter — smalsporet aspirant på bredsporet bane|publikasjon=På Sporet|dato=2010-09-01|forfattere=Fretheim, Gunhild; Kvernsveen, Kjartan|hefte=145|sider=26-34}}</ref> (2010) beskriver fyrbøteraspirant Gunhild Fretheim og fyrbøter Kjartan Kvernsveen en tjeneste på [[NSB type 24|type 24b nr 236]] [[Krøderen stasjon|Krøderen]]-[[Vikersund stasjon|Vikersund]] tur/retur i et museumstog på [[Krøderbanen]].  

I artikkelen "''Loktjeneste på [[Gamle Vossebanen]]<nowiki/>s skumringstog''"<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Loktjeneste på Gamle Vossebanens skumringstog|publikasjon=På Sporet|dato=2011-03-01|forfattere=Nyborg, Petter; Kvernsveen, Kjartan|hefte=146|sider=38-41}}</ref> (2011) beskriver lokfører Petter Nyborg og fyrbøter Kjartan Kvernsveen en lokomotivtjeneste på [[NSB type 18|type 18c nr 255]] i et museumstog i mørket fra [[Garnes stasjon|Garnes]] til [[Midttun holdeplass|Midttun]] og tilbake. 

I artikkelen "''Manndomsprøven''"<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Manndomsprøven|publikasjon=På Sporet|dato=2012-09-01|forfattere=Kvernsveen, Kjartan|bind=152|sider=46-60}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=100 år på skinner. Raumabanen 1924-2024|etternavn=Skomsø|fornavn=Per Arne (red)|utgiver=Snøhetta forlag|år=2024|isbn=978-82-91375-36-6|sider=80-105|kapittel=Manndomsprøven}}</ref> beskriver fyrbøter Kjartan Kvernsveen en fyrbøtertjeneste på [[NSB type 30|type 30a nr 271]] [[Åndalsnes stasjon|Åndalsnes]]-[[Bjorli stasjon|Bjorli]] tur/retur i et museumstog på [[Raumabanen]] i perioden 1990-2004. 

I artikkelen "''En hedning på Bedehusbanen''"<ref>{{Kilde artikkel|tittel=En hedning på Bedehusbanen|publikasjon=Nytt fra Setesdalsbanen|dato=2024-12-01|forfattere=Linda C Malum-Soløst|hefte=116|sider=18-23}}</ref> (2024) beskriver fyrbøter Linda C. Malum-Soløst fra [[Urskog–Hølandsbanen|Urskog-Hølandsbanen]] sine erfaringer som fyrbøteraspirant på lokomotivene [[NSB type XXII|type XXII nr 6]] og [[NSB type XXI|type XXI nr 5]] i museumstog på [[Setesdalsbanen]].