Redigerer Front national de liberté (avsnitt)

=== Valg av strategi ===
[[Fil:Starved Vietnamese man, 1966.JPEG|mini|En 23-år gammel mann som nesten hadde sultet ihjel etter å ha vært en måned i en av FNLs interneringsleirer i 1966]]
Sør-Vietnam, under ledelse av [[Ngô Đình Diệm]] vendte i 1956 oppmerksomheten mot de kommunistiske gruppene, etter å ha slått ned andre opposisjonelle, både politiske og religiøse grupper.<ref>Karnow, s. 238.</ref> Etter få måneder ble FNLs grupper presset tilbake til mer fjerne utkantområder,<ref name="Karnow, s. 245">Karnow, s. 245.</ref> og de siste franske soldatene forlot Vietnam i april 1956.<ref name="HistPlace">{{Cite web|title= The History Place&nbsp;— Vietnam War 1945-1960 |url= http://www.historyplace.com/unitedstates/vietnam/index-1945.html |accessdate = 2010-08-16}}</ref> I mars samme år presenterte det sørvietnamesiske kommunistlederen [[Lê Duẩn]] en plan med navnet «Veien til sør» for militær infiltrasjon til de andre medlemmene av politbyrået i Hanoi.<ref name="Ang16">{{Cite book|first=Cheng Guan |last=Ang |title=The Vietnam War from the Other Side |url=http://books.google.com/?id=4OgLBUXHikIC&printsec= |year=2002 |publisher=[[RoutledgeCurzon]] |isbn=0700716157 |pages= 16}}</ref> I Lê Duẩns plan ble det tatt høyde for at det ville bli en militær konfrontasjon med USA, gitt forholdene under [[Den kalde krigen]].<ref name="Ang21">Ang, s. 21</ref> Men [[Folkerepublikken Kina]] og [[Sovjetunionen]] var motstander av en slikk militær konfrontasjon på denne tiden rett etter [[Koreakrigen]] og Lê Duẩns plan ble avvist og kommunistene i sør måtte begrense seg til økonomisk kamp.<ref name="Ang16" /> Lederskapet ble delt i to fraksjoner, «Nord først», altså pro-kinesisk, ledet av [[Trường Chinh]] og en «Sør først», ledet av Lê Duẩn.

Etter hvert som splittelsen mellom Kina og Sovjetunionen økte, ble Hanois strategi å spille disse ut mot hverandre, og tiltak ble iverksatt for å tilrettelegge for militær infiltrasjon i sør i desember 1956.<ref>James Olson og Randy Roberts: ''Where the Domino Fell: America and Vietnam, 1945-1990'', side 67, St. Martin’s Press,New York 1991</ref> I prinsippet sluttet Hanoi seg til Lê Duẩns plan, men forutsatte internasjonal støtte og en modernisering av [[Vietnams folkehær]] og styrkene som sto i sør. Dette skulle etter planen være på plass innen [[1959]].<ref>Ang, s. 19</ref> President [[Hồ Chí Minh]] sto for at vold var siste utvei.<ref>[[Võ Nguyên Giáp]]: ''The Political and Military Line of Our Party'', s. 179–80</ref> [[Nguyễn Hữu Xuyên]] ble satt inn som militær øverstkommanderende i sør,<ref>Ang, s. 20.</ref> og erstattet Lê Duẩn, som ble genralsekretær i kommunistpartiet i Hanoi. Dette innebær en reduksjon av Hồ Chí Minh som hadde foretrukket den mer moderate [[Võ Nguyên Giáp]] som var allerede i regjeringen.<ref name="Ang21" /> I en tale 2. september 1957 gjentok Hồ «Nord først»-linjen, med økonomisk kamp.<ref>Ang, s. 23.</ref> I november samme år reiste Hồ sammen med Lê Duẩn til [[Moskva]] og fikk støtte til en mer militant linje.<ref name="Ang24">Ang, s. 24-25.</ref> etter at den sovjetiske selvtilliten hadde blitt styrket etter de to vellykkede «[[Sputnik]]»-utskytingene.