Redigerer Frisinnede Venstre (avsnitt)

=== Fedrelandslaget og Nansen-forsøket ===
[[Fil:Fridtjof Nansen (no-nb bldsa 2a146).jpg|mini|upright|Krefter i Frisinnede Venstre lanserte nasjonalhelten [[Fridtjof Nansen]] som statsminister i 1926. «Nansen-forsøket» fikk ikke den støtten det behøvde i de borgerlige partiene.]]

Frisinnede Venstre så radikaliseringen av arbeiderbevegelsen som en alvorlig trussel. Partiet målbar mellomkrigstidens borgerlige nasjonalisme, som hadde brodd mot den internasjonale sosialismen. Samtidig vokste frustrasjonen over svake regjeringer og økonomiske nedgangstider. Med dette bakteppet ble [[Fedrelandslaget]] dannet i 1925.<ref name="Sørensen 139-147" /><ref name="Østerud" /><ref name="Danielsen 190-202">{{Kilde bok|forfatter=Danielsen, Rolf|år=1984|tittel=Høyres historie|bind=2|side=190–202|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|isbn=82-02-04991-1}}</ref>

Frisinnede Venstre var det partiet som gikk mest helhjertet inn for Fedrelandslaget. Laget fikk stor tilslutning på grunnplanet i Høyre og Bondepartiet, men ikke i Høyres ledelse.<ref name="Danielsen 190-202" /><ref name="Norland 27-33">{{Kilde bok|forfatter=Norland, Andreas|år=1973|tittel=Hårde tider: Fedrelandslaget i norsk politikk|utgivelsessted=Oslo|forlag=Dreyer|isbn=82-09-01105-7|side=27–33 og 66–67}}</ref>

I 1926 ble [[Johan Ludwig Mowinckels første regjering|Johan Ludwig Mowinckels venstreregjering]] felt på sin finanspolitikk. Bondepartiet ønsket ikke å gå i regjering med Høyre og Frisinnede Venstre uten at Venstre var med. Frisinnede Venstre vegret seg for å gå alene i regjering med Høyre. En krets rundt ''Tidens Tegn'' tok til orde for en samlingsregjering ledet av Nansen, som skulle få orden på statsfinansene. Fedrelandslaget og ledelsen i [[Norges Bondelag]] støttet initiativet, men utenom Frisinnede Venstre fikk fremstøtet en lunken mottagelse blant de borgerlige partiene. Da Nansen-forsøket mislyktes, ble de frisinnede med i [[Ivar Lykkes regjering]].<ref name="Norland 51-62">{{Kilde bok|forfatter=Norland, Andreas|år=1973|tittel=Hårde tider: Fedrelandslaget i norsk politikk|utgivelsessted=Oslo|forlag=Dreyer|isbn=82-09-01105-7|side=51–62}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Carstens, Svein|år=1992|tittel=Fra kjøpmannsdisk til kongens bord: Statsminister Ivar Lykke 1872–1949|utgivelsessted=Trondheim|side=83–96|isbn=82-7164-030-5}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Nielsen, May-Brith Ohman|år=2001|tittel=Bondekamp om markedsmakt: Senterpartiets historie 1920–1959|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget|isbn=82-521-5434-4|side=93–103}}</ref>