Redigerer Friedrich von Schelling (avsnitt)

=== «Totalitetsfilosofi» ===
(4) Som følge av [[Napoleonskrigene]] tvinges protestantiske professorer ut av Würzburg i 1805. Schelling som allerede er i konflikt med kirken, myndighetene og kolleger i byen, aksepterer et tilbud fra det katolske [[München]], og han tar en stilling i statsadministrasjonen.<ref>Thomas F. O’Meara 1982, s. 70ff.</ref> Han utveksler idéer med [[Franz von Baader]], én av samtidens fremste kjennere av mystikken.<ref>Thomas F. O’Meara 1982, s. 79ff.</ref> I 1806 ser Schelling ut til å anta det mest radikale mystiske perspektivet i hele forfatterskapet. Han snakker om en umiddelbar anskuelse av det absolutte selvet, den rene væren, ''samtidig'' med erfaringen av identitet med den objektive verdens enhet. Det er en åpenbaring av ''identitet'' med «altets guddommelighet» og av enheten i totaliteten.<ref>Se ''SW'' 7:59f.; se også ''SW'' 7:40f., ''SW'' 7:148ff.</ref> Denne «naturens helhet» inkluderer verdens frie skapelse, men også det ondes virkelighet.<ref>''SW'' 7:144.</ref> Målet ikke er å bygge et system, men å etablere «elementet for endeløse mulige innsikter».<ref>''SW'' 7:145.</ref>