Redigerer Friedrich Jeckeln (avsnitt)

====Latvia====
{{se også|Holocaust i Latvia}}
[[Fil:Ebreju masu kapa vieta Rumbulas mežā (vairāk kā 26000 cilvēku) WW2, Rumbula, Rīga, Latvia - panoramio (14).jpg|miniatyr|Sovjetisk minnesmerke over Rumbulamassakren.]]

Jeckeln overtok ansvaret for Ostland fra Prützmann noe som forverret situasjonen for jødene i Latvia.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Die ‘Endlösung’ in Riga: Ausbeutung und Vernichtung 1941-1944|publikasjon=The English Historical Review|doi=10.1093/ehr/cen181|url=https://academic.oup.com/ehr/article/CXXIII/503/1089/457539|dato=2008-08-01|forfattere=|fornavn=Mark|etternavn=Roseman|via=|serie=503|språk=en|bind=CXXIII|hefte=|sider=1089–1092|issn=0013-8266|besøksdato=2020-08-01|sitat=The transfer in October 1941 of a new, more hard-line Higher SS and Police Leader, Friedrich Jeckeln, fresh from his murderous activity in the south, transformed the situation. Briefed by Himmler on the need for rapid elimination of the ghetto, Jeckeln overrode local manpower concerns and set about organising horriﬁ c shooting massacres that eliminated a large chunk of the remaining population.}}</ref>

I oktober 1941 ble det varslet at 20&nbsp;000 jøder fra Tyskland og fra [[Riksprotektoratet Böhmen-Mähren|Riksprotektoratet]] skulle deporteres til Riga. For å få plass til de deporterte måtte [[Rigaghettoen|ghettoen i Riga]] tømmes for 25&nbsp;000 innbyggere, mente Jeckeln. Skytingen ble gjennomført 30. november til 8. desember 1941 i Rumbulaskogen utenfor byen. Jeckeln stolte ikke på latvierne (massakrene i Latvia hadde til da stort sett vært uført av [[Arājskommando]] og andre latviske frivillige) og satte sine egne menn til å utføre drapene med sovjetiske maskingevær. Det latviske mannskapet sto for vakthold og drev rekker på 1&nbsp;000 personer fra ghettoen til massegravene. Før de kom til massegravene måtte fangene gi fra seg klær, sko og verdisaker. Massegraven var en stor grop med gangveier eller ramper langs siden og fangene ble tvunget til å gå ned i bunnen og legge seg tett på likene fra tidligere skyting, den såkalte sardinmetoden. Minst 25&nbsp;000, hovedsakelig latviske og noen tyske, jøder ble drept der i løpet av et par dager. Omtrent 10 soldater med maskingevær utførte drapene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nazi Collaborators on Trial during the Cold War|doi=10.1007/978-3-319-57672-5|url=https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-319-57672-5|dato=2018|fornavn=Richards|etternavn=Plavnieks|språk=en-gb|besøksdato=2020-08-01}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Survivor Faces Massacre Suspect|url=https://www.nytimes.com/1979/01/10/archives/survivor-faces-massacre-suspect-called-to-police-station.html|avis=The New York Times|dato=1979-01-10|besøksdato=2019-11-17|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Ben A. Franklin;Special to The New York|etternavn=Times}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Andrej Angrick. The “Final Solution” in Riga: Exploitation and Annihilation, 1941–1944.|publikasjon=The American Historical Review|doi=10.1086/ahr.116.5.1595|url=https://academic.oup.com/ahr/article/116/5/1595/14096|dato=2011-12-01|forfattere=|fornavn=Andrea|etternavn=Löw|via=|serie=5|språk=en|bind=116|hefte=|sider=1595–1596|issn=0002-8762|besøksdato=2020-08-01|sitat=}}</ref> [[Rudolf Lange]] og Einsatzkommando 2 deltok i massakren i Rumbula.<ref>Christopher R. Browning (2004): ''The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy, September 1939-March 1942.'' University of Nebraska Press.</ref>

[[Fil:Friedrich Jeckeln in Soviet custody.JPG|miniatyr|left|upright=0.6|Jeckeln i sovjetisk fangenskap etter krigen.]]
Bakgrunnen for Rumbulamassakren var en direkte ordre fra Himmler via Jeckeln om å eliminere ghettoen i Riga.<ref name="Bennett" /> Lohse ga høsten 1941 etter for Himmlers krav om likvidering av ghettoen i Riga. Hitlers ønske og Himmlers ordre ble formidlet av Jeckeln og Jeckeln understreket at Lohse derfor ikke skulle blande seg inn. Lohse var bekymret for tap av arbeidskraft til Wehrmacht og i byen dersom ghettoen ble tømt (det vil si alle jødene drept). Jeckeln understreket at tap av arbeidskraft var underordnet målet om å fjerne jødene. Lohse insisterte også på at deportasjoner fra andre tyskkontrollerte områder til Riga og Lativa måtte avklares med den sivile administrasjonen og ikke var en ren politisak.<ref>Angrick, A., & Klein, P. (2009). ''The'Final Solution'in Riga: Exploitation and Annihilation, 1941-1944''. Berghahn Books, s. 130-134, 187.</ref> Jeckeln hadde fått ordrer direkte fra Himmler ved et møte 12. november 1941 i Østprøyssen. Jeckeln skulle fullføre likvideringen av Rigas jøder slik [[Franz Walter Stahlecker]] hadde påbegynt. Lohse, som ikke ville fremstå som svak i jødespørsmål, understreket at han bare motsatte seg ville og uorganiserte massakrer, ikke utryddelsen av jøder i seg selv.<ref name="Lumans" /> Massakren ble forberedt fra 20. november da en tysk bygningsingeniør og 300 russiske krigsfanger i Rumbulaskogen begynte å anlegge seks store groper til alle likene.<ref name="Hale">Hale, C. (2011). ''Hitler's foreign executioners: Europe's dirty secret.'' The History Press.</ref>

Jødene som ble sendt med tog fra Berlin 27. november 1941 ble massakrert rett utenfor Riga tidlig på dag 30. november. Disse henrettelsene skjedde i strid med Himmlers ønske (tanken var at jøder deportert fra selve Tyskland ikke skulle drepes med en gang). Etter dette ble ikke tyske jøder deportert til Riga drept umiddelbart og ble i stedet holdt i leirer utenfor byen. Forholdene i leirene gjorde at mange døde etter kort tid, noen ble skutt og drept av vaktene, andre ble henrettet i Bikernikiskogen. Deporterte fra Köln 10. desember fikk som de første slå seg ned i ghettoen i Riga, og 14 transporter kom deretter.<ref name="Gerlach">{{Kilde artikkel|tittel=The Wannsee Conference, the Fate of German Jews, and Hitler's Decision in Principle to Exterminate All European Jews|publikasjon=Journal of Modern History|url=https://www.journals.uchicago.edu/doi/abs/10.1086/235167?journalCode=jmh|dato=1998|forfattere=Gerlach, Christian|via=|bind=70|hefte=4|sider=759-812|sitat=}}</ref><ref name=":0" /><ref name="Longerich" />

Likene i Rumbulaskogen ble gravd opp og brent i 1943 for å skjule forbrytelsen.<ref>Ezergailis, Andrew (1996): ''The Holocaust in Latvia 1941–1944 – The Missing Center'', Historical Institute of Latvia (in association with the United States Holocaust Memorial Museum) Riga. ISBN 9984-9054-3-8, s. 4–7, 239–270</ref>