Redigerer Fri vilje (avsnitt)

=== Andre synsvinkler ===
[[Fil:Schopenhauer.jpg|miniatyr|Mye av [[Arthur Schopenhauer]]s tenkning er fokusert på begrepet vilje og dets relasjon til frihet.]]

Noen filosofers synspunkter er vanskelige å kategorisere som enten kompatibilistisk eller inkompatibilistisk, hard deterministisk eller libertariansk. [[John Locke]], for eksempel, nektet for at begrepet fri vilje ga mening (jamfør [[Ignostisisme|teologisk nonkognitivisme]], en lignende holdning til eksistensen av Gud). Han var også av den mening at determinismens sannhet var irrelevant. Han mente at det som definerer frivillig adferd er at individer har evnen til å «utsette» en beslutning lenge nok til å kunne reflektere over dens konsekvenser: «...viljen betegner i sannhet intet ut over en kraft eller evne til å foretrekke eller velge».<ref>Locke, John (1689): ''An Essay Concerning Human Understanding'' (utgave 1998). Bok II, kapittel XXI, seksjon 17. Penguin Classics, Toronto.</ref> På lignende vis diskuterte [[David Hume]] muligheten for at hele debatten om fri vilje ikke er annet enn et «verbalt» spørsmål. Han foreslo også at det ville kunne forklares med «en falsk følelse eller fornemmet opplevelse» som forbindes med mange av våre handlinger når vi utfører dem. Ved ettertanke erkjenner vi at de var nødvendige og determinerte fra begynnelsen av.<ref>Hume, David (1765)''An Enquiry Concerning Human Understanding'', Indianaplolis: Hacket Publishing Co. Andre utg. 1993. {{ISBN|0-87220-230-5}}</ref>

[[Arthur Schopenhauer]] angriper spørsmålet om fri vilje og [[moral]]sk ansvar på følgende måte:

{{Sitat|Alle ser seg selv ''[[a priori]]'' å være fullstendig fri, selv i sine individuelle handlinger, og synes at han hvert øyeblikk kan forfølge en annen type liv. ...Men ''[[a posteriori]]'', gjennom erfaring, oppdager han at han ikke er fri, men underlagt nødvendigheten, og motsatt sine egne beslutninger og overveielser ikke kan endre sin adferd og at fra begynnelsen av sitt liv til slutten av livet er nødt til å leve ut den karakteren som han selv fordømmer....»<ref>Oversatt fra den engelske versjonen av Schopenhauer, Arthur: ''The Wisdom of Life'', s. 147</ref>}}

I sin ''Über die Freiheit des menschlichen Willens'' konstaterte Schopenhauer at «du kan gjøre hva du vil, men i et hvert gitt øyeblikk av ditt liv kan du kun ''ville'' en eneste forutbestemt ting og absolutt intet annet enn dette ene.»<ref>Fritt oversatt fra den engelske versjonen av [[Schopenhauer]], Arthur (1999): ''On the Freedom of the Will'', Cambridge University Press {{ISBN|978-0521571418}}</ref>

[[Rudolf Steiner]], som samarbeidet med Schopenhauer i en komplett utgave av hans verker,<ref>{{cite web|title=Arthur Schopenhauers sämtliche Werke in zwölf Bänden. Mit Einleitung von Dr. Rudolf Steiner, Stuttgart: Verlag der J.G. Cotta'schen Buchhandlung Nachfolger, o.J. [1894-96]|author=Rudolf Steiner|url=http://www.pitt.edu/~kafka/k_s_bibII.html|access-date=2012-04-16|archive-date=2018-10-06|archive-url=https://web.archive.org/web/20181006113213/http://www.pitt.edu/~kafka/k_s_bibII.html|url-status=yes}}</ref> skrev ''frihetens filosofi'', som fokuserer på problemet med fri vilje. Steiner deler til å begynne med dette opp i to aspekter av frihet: tankefrihet og handlingsfrihet. Han argumenter for at indre frihet oppnås når vi bygger bro mellom våre sanseinntrykk, som påvirker den ytre oppfatning av verden, og våre tanker, som gir oss adgang til verdens indre natur. Ytre frihet oppnås ved å trenge igjennom våre handlinger med ''moralsk fantasi''. Steiner forsøker å vise at disse to aspektene av indre og ytre frihet er uadskillelige, og at sann frihet kun oppnås når de er forente.<ref>{{kilde bok|etternavn=Steiner|fornavn=Rudolf|tittel=The Philosophy of Freedom|år=1964|utgiver=Rudolf Steiner Press|sted=London|sider=230|annet=oversat til engelsk fra den 12. tyske utgave fra 1962 av Michael Wilson|url=http://www.rsarchive.org/Books/GA004/}}</ref>

Den moderne filosofen [[Galen Strawson]] er enig med Locke i at determinismens sannhet eller usannhet er irrelevant for problemet.<ref name="GStraw">Strawson, Galen ([1998] 2004): [http://www.rep.routledge.com/article/V014 «Free will»], Craig, E., red.: ''Routledge Encyclopedia of Philosophy''. London: Routledge. {{Wayback|url=http://www.rep.routledge.com/article/V014 |date=20070825055350 }}</ref> Han argumenter med at begrepet fri vilje fører til en uendelig prosess og derfor er meningsløs. Hvis man er ansvarlig for hva man gjør i en gitt situasjon, så følger, ifølge Strawson, at man må være ansvarlig for hvordan ens mentale liv ser ut. Men det er umulig for noen å være ansvarlig for måten man er på i ethvert henseende. Dette begrunnes med at for at man kan være ansvarlig for hvordan man handler i situasjon «S<sub>''n''</sub>», må man også ha vært ansvarlig for hvordan man var i «S<sub>''n''−1</sub>». For igjen å være ansvarlig for «S<sub>''n''−1</sub>», må man ha vært ansvarlig for hvordan man var i «S<sub>''n''−2</sub>» og så videre. På et tidspunkt i kjeden må det ha vært en opprinnelig handling i en ny kausalkjede. Men det er umulig. Mennesket kan ikke oppfinne seg selv eller sin mentale tilstand ''[[ex nihilo]]''. Dette argumentet innebærer at fri vilje i seg selv er absurd, men ikke at det er inkompatibelt med determinisme. Strawson kaller sin egen synsvinkel «pessimisme», men det kan bli klassifisert som [[hard inkompatibilisme]].<ref name="GStraw"/>

[[Ted Honderich]] er av den holdning at «determinisme er sann, mens kompatibilisme og inkompatibilisme begge er falske» og det reelle problemet ligger et annet sted. Honderich fastholder at determinisme er sant fordi kvantefysiske fenomener ikke er hendelser eller ting som kan lokaliseres i tid og rom, men er [[Abstraksjon|abstrakte]] enheter. Selv hvis de var hendelser på mikronivå, synes de ikke å ville ha noen relevans for hvordan verden er på makronivå. Han fastholder at inkompatibilitet er falsk fordi, selv om determinisme er sant, så har inkompatibilister ikke og kan ikke komme med en tilstrekkelig begrunnelse for opprinnelse. Han avviser kompatibilisme, fordi det, som inkompatibilisme, antar en fundamental oppfatning av frihet. Det er i virkeligheten to oppfatninger av frihet: frivillig handling og opprinnelse. Begge oppfatninger behøves for å kunne forklare fri vilje og ansvar. Både determinisme og indeterminisme er trusler mot en slik frihet. Å avvise disse oppfatningene av frihet ville være å avvise moralsk ansvar. På den ene siden har vi vår intuisjon; på den andre våre vitenskapelige fakta. Det «nye» problemet er hvordan man løser denne konflikten.<ref>Honderich, Ted (2001): «Determinism as True, Compatibilism and Incompatibilism as Both False and the Real Problem», Kane, Robert, red.: [https://academic.oup.com/edited-volume/38144 ''The Free Will Handbook''], Oxford University Press.</ref>