Redigerer Fresjeborgen (avsnitt)

==Tradisjon når det gjelder Fresjeborgen==
[[Fil:Steinsatt.jpg|thumb|Steinsatt område ved Roklubben på Jomfruhalvøya]][[Fil:Jomfruburet.jpg|mini|Det såkalte Jomfruburet på Jomfruhalvøya]][[Fil:Trudvang.jpg|thumb|Trudvang, med Farriselva i forgrunnen]]
Det er lang tradisjon for at Fresjeborgen stod ved foten av Jomfruhalvøya ved Kilen i Farris.

* I et gammelt avisintervju om Knappenålsbekken, forteller Hans Chr. Andersen på Langestrand, født 1814, om «Næssekongen» som hadde slott ved Kilen «ved Fritzøe lade nu» (låven man vet lå ved foten av Jomfruhalvøya på denne tiden).
* I ''Laurvigs Byes Historie'' (samlet og utarbeidet for ''Laurvigs Blad'' og trykt i 1882) står bl.a.: «Siden er Gaarden (Fresje) gaaet ud af Matrikulen undtagen forsaavidt en liden Anpart af Skyld endnu bærer Navn af Fritzøe, hvis Husbygninger staar ikke langt fra det Sted, hvor Gaardens gamle Bygninger havde staaet, der bestod af 2 prægtige Stenhuse paa en udstikkende Halvø ved Farisvandets sydøstre Bred»
* I en artikkel i ''Østlandsposten'' 25. august 1903, kunne agronom Arnt Olsen Thorstad (som bestyrte gården Yttersø på 1850-tallet) opplyse at Fresjeanlegget var plassert «på sand og lergrund, strax søndenfor det Sted, hvor det faste Fjeld paa Øen begynder». Han hadde også opplysninger om at de to husene hadde tårn og jernspir, at de lå parallelt og var sammenføyet med et «galleri», videre at det var mange trehus her, som stabbur, fjøser, staller og borgstuer. Han opplyste også om hageanlegg og fiskedammer.
* Forfatteren [[Sigurd Mathiesen]] kunne fortelle i ''Morgenposten'' at tradisjonen fra hans barndom stedfestet borgens beliggenhet til «den odde, der skiller Kilen fra Farris. Den kaltes den gang enda Fresseodden og det øverste bøkekronede parti av den for Jomfrulund», opplysninger gitt i en kommentar i ''Østlandsposten'' 8. januar 2009.
* Professor Amund Helland (geolog) skrev i ''Jarlsberg og Larvik amt'' (1914) følgende: «Det synes usandsynlig efter situasjonen at gjennembrudd av dammen foran Farrisvatn skulde rive med sig Flesjar hovedgaard der laa ved Farrisvatn. Det omvendte synes sandsynligere, nemlig at Flesjar gik ut ved et lerfald, og at dette voldte flom, saa dammen gik ut, og elven tok sagene.»
* Lorens Berg skrev i ''Larviks Historie'' 1923 om Fritsø: «Denne bekjendte hovedgaard laa ved sydøstre ende av Farris, og hvedbygningen skal ha staat paa en tange som blev revet væk av en flom natten mellem 2. og 3. september 1653, da Farrisdammen sprang.».
* Emma Strand Haugene født 1882, oppvokst i Pollen i Kjose (ved Farris), hadde lært seg et sagn om Fresjeborgen. Hun fortalte: «Folk sa at når det stormer på Farris kan man høre matklokka på Fresjeborgen slå nede i vannet.». Opplysningen er gitt av et barnebarn av henne i ''Østlandsposten'' 6. januar 2009. Dette styrker også teorien om at borgen raste ut i Farris.

I sine Norgesbeskrivelser fra 1820 til 1835 skriver Jens Kraft at stedet der [[Hagbard og Signe|Hagbards Signe]] «af Hengivenhed» frivillig endte sine dager «skal have været paa Gaarden Fritzøes Grund ved Farrisvandet». 

I sine Norgesbeskrivelser fra 1820-35 skriver [[Jens Edvard Kraft]] at stedet der Hagbards Signe "af Hengivenhed" frivillig endte sine dager "skal have været paa Gaarden Fritzøes Grund ved Farrisvandet". [[Andreas Faye]] forteller det samme om «Harbor og Signe» i ''Norske Sagn'' (Faye 1833:159-165). På toppen av Jomfruhalvøya finner vi ei lita hule under en stein som den dag i dag kalles Jomfruburet, og som settes i forbindelse med sagnet. Grevinne Reventlov oppholdt seg på Herregården i Larvik i 1780, og malte da Jomfruburet på Jomfruhalvøya. Maleriet er den dag i dag å se i Herregården, der Signe sitter under den lett gjenkjennelige steinhella. Dette gjør området ekstra interessant.

Her bør også tas med at førstekonservator Einar Sørensen i sin doktoravhandling ''Adelens norske hus''  bl.a. har forsøkt å «gjenskape» Fresjeanlegget. Han sier til ''Østlandsposten'' at alt tyder på at husene lå ved Jomfruhalvøya og videre at det var vanlig å legge slike anlegg lavt i terrenget og tett ved vann. Det er vel i denne sammenheng også viktig å være klar over at dette ikke var en borg i ordets rette forstand, men en herregård.

I september 2010 ble det satt opp ei informasjonstavle ved Jomfruhalvøya. Både ordfører og fylkesarkeolog deltok ved markeringen.

===Trudvang - en ny teori===

Det er forholdsvis nylig (1971) blitt lansert en ny teori om at Fresjeborgen skulle ha stått på åsen ved dagens Trudvang - øst for Farriselva. Teorien bygger bl.a. på et maleri av van Everdingen som ikke kan stedfestes. Det viser ei elv og et slott e.l. på åsen over. I tillegg til et gammelt hollandsk sjøkart, med en påtegnet navnløs bygning innerst i Larviksfjorden som noen mener kan ha vært Fresjeborgen. Argumentasjonen går på at bygningen ikke ville blitt påført et slikt kart dersom den ikke kunne ses fra sjøen (sjømerke). Videre at dersom dette er borgen, kan den ikke ha stått ved Jomfruhalvøya, for der ville den ikke kunne ses fra sjøen. Det er imidlertid ingen tradisjon for at Fresjeborgen skulle ha ligget ved Trudvang. Det er heller ikke gjort funn her som kan settes i forbindelse med Fresjeborgen. Senere ble gården ved Trudvang brukt som beite for hestene på Jernverket, og da fikk den navnet Bergeløkka.

Odvar Schrøder Jensen har skrevet boken ''Jernskjeggene i Larvik'', der han bygger videre på denne plasseringen av Fresjeborgen, dvs ved Trudvang. Diskusjoner rundt Fresjeborgens plassering i terrenget dukker stadig opp i [[Østlandsposten]], og vil nok fortsette i lang tid framover.