Redigerer Fremskrittspartiets landsmøte 1994 (avsnitt)

== Landsmøtet ==
[[File:View from Bolkesjø.jpg|thumb|Landsmøtet ble avholdt fra 15. til 17. april på Bolkesjø Turisthotell i [[Bolkesjø]] i [[Telemark]]]]
[[Carl I. Hagen]] beskriver i sin selvbiografi ''Ærlig talt'' (2007) hvordan han gikk rundt i salen og hilste på delegater og observatører før talen. Noen skal ha unngått ham som om han var «en sann drittsekk», mens andre igjen var oppmuntrende. Hagen så frem til en endelig avklaring på striden. Ifølge Hagen hadde partiets landsstyre fattet et demokratisk vedtak på bakgrunn av fylkeslagenes innstillinger, og nå måtte det bli ro: «Hvis de ikke ga seg nå heller, måtte de ut av partiet. Vi kunne ikke fortsette med intern krangling og slåssing om veien videre.»<ref name="Hagen-217" />

Hagens åpningstale ved landsmøtet ble avbrutt 19 ganger av applaus.<ref name="Fritt fram for Hagen etter oppvask i bøttekott" /> Partiformannen oppfordret til samling, og understreket at det var en misforståelse å tro at FrP er et kristent-konservativt parti. Hagen trakk videre frem det han mente var liberalisme i [[Bibelen]]:<ref name="Hagen gjentar gamle FrP-standpunkter" />

<blockquote>«I tilfelle man ønsker en merkelapp, måtte det i henhold til vårt ideologiske grunnlag være et kristent-liberalistisk parti. [[Det nye testamente|Det Nye Testamentet]] er nemlig stappfullt med liberalistisk frihetstenkning og fremhevelse av frivillighet og personlig ansvar. For de som kritiserer vårt verdigrunnlag, vil jeg på det varmeste anbefale litt bibellesing.»</blockquote>

Hagen gikk inn for å ta opp saker det var bred enighet om innad i partiet for å unngå ytterligere strid. Hagen selv mente talen gikk «tålelig bra», men at han fikk mest applaus fra «populistene og de konservative. De ytterliggående, teoretiske liberalistene og Lars Erik Grønntuns FpU klappet mer av høflighet».<ref name="Hagen-217" />

=== Wibes avgang og bråket rundt «firerbanden» ===

En av de første sakene på dagsordenen var [[EU]]-spørsmålet. Hagen foreslo at landsmøtet ikke skulle realitetsbehandle EU-saken, noe som ble vedtatt med 113 mot 44 stemmer. Dette medførte at FrPs landsstyre på et senere tidspunkt skulle ta stilling til hvilket råd FrP skulle gi folket i [[Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|spørsmålet om norsk EU-medlemskap]].<ref name="FrP fortsetter uten EU-standpunkt" />

Nederlaget i avstemningen om FrPs syn på EU fikk nestformann [[Ellen Wibe]] til å offentliggjøre sin avgang. «Jeg har vært i tenkeboks lenge og har kommet fram til at jeg ikke helt forstår hva partiets nye profil går ut på og derfor kan jeg heller ikke sitte i den nye ledelsen», sa hun til ''NTB''.<ref name="Wibe: Det som har skjedd kan ikke rettes opp" /> Wibe offentliggjorde avskjeden fra talerstolen etter at hun hadde hatt et privat møte med partiformann Hagen, andre nestformann [[Hans J. Røsjorde]] og FpU-formann [[Lars Erik Grønntun]], og beslutningen om å trekke seg skal også ha kommet blant annet etter råd fra [[Tor Mikkel Wara]].<ref name="Vendte Carl I. ryggen" /> Også [[Ellen Chr. Christiansen]] trakk seg, noe som gjorde FpU-formann Grønntun til den eneste klare liberalisten igjen i sentralstyret.<ref name="Fritt fram for Hagen etter oppvask i bøttekott" /> Grønntun reagerte sterkt på Wibes avgang, og sa til ''Bergens Tidende'' at<ref name=" Wibe: Kampen gikk på helsen løs" />

<blockquote>«Det som har skjedd er grusomt. Wibe er en ung og intelligent kvinne, og er en representant for partiets fremtid. Det er grenser for hvor lenge de unge i partiet vil finne seg i å bli tråkket på og hundset med. Fremskrittspartiet eter opp sine egne.»</blockquote>

''NTB'' mente at striden i FrP neppe var over med Wibes avgang, og at «opposisjonen lar seg neppe kue på lengre sikt». Ifølge nyhetsbyrået skulle heretter liberalistene kjempe for politikken sin mer i det stille i partiapparatet og i stortingsgruppen.<ref name="Liberalistene i FrP valses ned" />

Like etter at Wibe kunngjorde at hun gikk av gikk [[Jan Simonsen]] på talerstolen. Simonsen støttet Hagen og oppfordret til full oppslutning om partiformannen, noe som ikke var tegn til forsoning ovenfor Wibe.<ref name="Liberalistene i FrP valses ned" /> Simonsen mente også at måten Wibe gikk av på var «skammelig fordi det stjal oppmerksomheten fra Hagens tale», mens [[Fridtjof Frank Gundersen]]s kommentar var at man «har hatt nok kvinnemas i politikken».<ref name="Wibe trakk seg som nestformann" /> Hagens resolusjonsforslag, «En fremtid med rot i fortiden», ble så vedtatt med 94 mot 50 stemmer.<ref name="Partieieren uten politikk" /> Hagen gikk også hardt ut mot [[islamisme|muslimsk fundamentalisme]] og ville oppheve adgangen til [[kirkeasyl]], starte storstilt hjemsendelse av flyktninger til trygge land og nekte adgang for alle han mente satte «[[sharia|islamsk lov]] foran norsk lov». Han lanserte også en politisk kampanje for omorganisering av [[offentlig sektor]], der økt bruk av private tjenester stod sentralt.<ref name="Hagen maner til kamp mot muslimene" />

Lørdag ettermiddag hadde de fire i stortingsgruppen som stod på Wibes side – [[Ellen Chr. Christiansen]], [[Stephen Bråthen]], [[Oscar D. Hillgaar]] og [[Roy N. Wetterstad]] – holdt sin egen pressekonferanse der de sa de ønsket å være en egen fraksjon i stortingsgruppen. I saker der de var uenige med resten av gruppen ville de ha rett til å følge sin egen politiske linje. Hagen skal ha blitt rasende da han samme kveld så et innslag fra pressekonferansen på ''[[Dagsrevyen]]'', og sammen med kona [[Eli Hagen|Eli]] samlet han sine lojale støttespillere under landsmøtefesten for å planlegge et oppgjør med den såkalte «firerbanden» dagen etter.<ref name="Hagen-218-9" />

Debatten på søndagen gikk som Hagen hadde planlagt.<ref name="Hagen-219" /> I sine avslutningsord til landsmøtet gjorde Hagen det også klart at «illojal adferd vil bli oppfattet som aktiv utmeldelse av partiet».<ref name="Forsoningsdialog uten håp" /> En rekke delegater gikk samtidig hardt ut mot «firerbanden». «De fire opererer hinsides FrPs program og alt vi står for. Dette er et kupp, og nå må landsmøtet sette foten ned», sa [[Vidar Kleppe]], mens Frøydis Lange fra Sør-Trøndelag oppfordret de fire til å danne et nytt parti med navnet «Anarkistpartiet».<ref name="Hagens hevn" /> [[Øystein Hedstrøm]] bad firerbanden «ta teoribøkene og gå», mens [[Kenneth Svendsen]] forlangte at «de nå blir ferdig med å vurdere sin stilling».<ref name="Fremskritt-1994-04-23" />

Samme dag holdt FrPs sentralstyre et ekstraordinært møte under en pause i landsmøteforhandlingene.<ref name="Krisemøte i Frp" /> Samtidig vedtok et enstemmig sentralstyre i FpU å følge den linjen «firerbanden» la opp til. ''VG'' spekulerte i at store deler av FpU, med Lars Erik Grønntun i spissen, kunne komme til å følge de fire stortingsrepresentantene hvis de gikk ut av partiet.<ref name="Utstøtt" />

=== Kampvotering om ny nestformann ===
[[Fil:Solholm Myhre.jpg|thumb|[[Lodve Solholm]] (til venstre) slo valgkomiteens kandidat [[Peter N. Myhre]] 90–58 i kampvoteringen om hvem som skulle bli ny nestformann etter Ellen Wibe.{{byline|Jarle M. Alvheim / Bård Gudim / FrPMedia}}]]
Det var flere aktuelle kandidater til å ta over som nestformann etter Wibe. Den verdikonservative [[John Alvheim]] fra Telemark og den pragmatiske [[Lodve Solholm]] ble nevnt, mens [[Jan Simonsen]], [[Vidar Kleppe]] og [[Hans Andreas Limi]] ble sett på som outsidere.<ref name="Wibe trakk seg som nestformann" /> Valgkomiteen endte med å innstille tidligere ordfører i Oslo [[Peter N. Myhre]], mens Lodve Solholm fra Møre og Romsdal ble foreslått fra landsmøtesalen. Myhre var det liberale mindretallets foretrukne kandidat, da liberalistene ikke var interessert i å stille med en av sine egne.<ref name="FrP-nestformann: Kampvotering Myhre-Solholm" /> Solmholm vant nestformannsvalget med 90 stemmer mot 58 for Myhre. Hagen ble gjenvalgt uten motkandidat, men avstemningen viste at 44 stemmesedler var blanke.<ref name="Solholm ny nestformann i Frp" /> Tidligere stortingsrepresentant [[Terje Nyberget]] ble den eneste uttalte liberalisten i sentralstyret. Nyberget karakteriserte landsmøtet som et «folkemord» der «delegatene drepte sine motstandere med ord», og varslet at han ville arbeide videre for at landsmøtevedtakene i 1989 og 1990 skulle følges opp.<ref name="Frp-Wold" />