Redigerer Fredrik Vogt (avsnitt)

=== Andre verdenskrig ===
==== Motstandskamp ====
{{Sitat|Den tid vi lever i har et særlig bud til dere, som her skal motta samfundets høyeste utdannelse. Det kreves ikke bare rent faglige tekniske kunnskaper av dere, men at dere følger godt med i tidens problemer, kulturelt, sosialt og politisk. Vi lever i en tid, hvor den frihet vår nordiske kultur bygger på, tråkkes under fot i det ene land etter det annet, og hvor vold, krig og elendighet følger i diktaturets fotspor. Vi må søke å hevde vår kultur, våre frie folkestyrte samfunn, ved å yte vårt beste. Det ligger et særlig ansvar på den ungdom som etter hvert overtar ledelsen.<ref>[[#Vidunderlig|Knut Endresen :''Vår vidunderlige vannkraft'' side 95.]]</ref>|Rektor Fredrik Vogt ved immatrikuleringen ved NTH i 1938.|right}}

Den tyske krysseren  [[«Admiral Hipper» (1937)|«Admiral Hipper»]] og flere jagere ankret opp utenfor Trondheim klokken 04:30 om morgenen den [[9. april]] [[1940]] og satte i land 1100 soldater. Da folk våknet til en ny dag stod tyske soldater på post over hele byen. Skolene i Trondheim ble raskt rekvirert til soldatene, det samme skjedde med NTH. Vogt tok raskt kontakt med den tyske befalhavende for å unngå at [[Gløshaugen]] skulle bli full av soldater. Han lyktes med dette og den 10. april ble følgende oppslag satt opp i hovedbygningen: «Professorutvalget går ut fra som en selvfølge at Høyskolens tjenestemenn og studenter unngår enhver friksjon med de tyske tropper.» Avtalen med befalhaverens var altså at soldatene fant andre steder å slå leir mot at studentene ikke agiterte eller organiserte motstand. Imidlertid var det mange studenter fra NTH som dro andre steder i Trøndelag for om mulig å kjempe mot den fremmede krigsmakten.<ref>[[#Vidunderlig|Knut Endresen :''Vår vidunderlige vannkraft'' side 97.]]</ref>

Vogt fikk raskt innført et forbud mot all politisk virksomhet på NTH. Hensikten var først og fremst å blokkere nazistisk propaganda på skolen. For øvrig var det kun [[Nasjonal samling]] som under krigen kunne drive åpenlyse politiske diskusjoner eller spre sitt budskap.<ref>[[#HM|John Berg m.fl.:''Holdningskamp og motstandsvilje'' side 25.]]</ref> Frontene ble raskt skjerpet mellom dem som var nazister og de som var motstandere. NTH-professorene [[Ragnar Skancke]] og [[Hans Skarphagen]] var profilerte nazister og statsråder i [[Nasjonal Samling|NS-regjeringen]]. Også en del studenter tok klar stilling for den nazistiske nyordningen og ble selv medlemmer av NS. Rett etter krigen ga dette NTH en dårlig start i gjenoppbyggingsfasen på grunn av svekket renommé.<ref>[[#HM|John Berg m.fl.:''Holdningskamp og motstandsvilje'' side 26.]]</ref>

[[File:Ragnar Skancke.jpg|thumb|[[Ragnar Skancke]] var en tidligere professorkollega av Fredrik Vogt som ble minister i [[Vidkun Quislings andre regjering]].]]

Vogt og mange andre av professorene og studentene var lite interessert i samarbeid med de nye myndigheter, men ønsket allikevel å holde virksomhet i gang. I 1941 kom en stor nazifiseringsbølge og Vogt ble utsatt for press fra statsråd Skancke om å fratre som rektor. Han søkte om tjenestefri, noe som ble innvilget i oktober 1941. Mange ved NTH var nå oppbrakt over at departementet hadde bestemt at søkere om opptak som hadde tjenestegjort i [[Regiment Nordland]], [[Den Norske Legion]] og [[SS]] skulle få fortrinnsrett til studiene.<ref>[[#VFI|Tore Jørgen Hanisch og Even Lange:''Vitenskap for industrien. NTH'' side 152-153.]]</ref>

Minister Skancke hadde innkalt til et møte for studenter og professorer ved [[Universitetet i Oslo]] den 11. september 1941. Tysk sikkerhetspoliti var tilsted og rektor [[Didrik Arup Seip]] ble avsatt og kollegiet ble oppløst. Seip ble sendt til konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]]. Vogt hadde samarbeidet og diskutert med Seip hvordan de skulle forholde seg til okkupasjonsmakten i de institusjonene som de ledet. Vogt hadde sannsynligvis tenkt over situasjonen og kommet til at også han kunne være i faresonen.<ref>[[#Vidunderlig|Knut Endresen :''Vår vidunderlige vannkraft'' side 106.]]</ref>

==== Opphold i London ====
[[Fil:Johan Nygaardsvold 1934.jpeg|mini|Statsminister [[Johan Nygaardsvold]] ledet [[Johan Nygaardsvolds regjering|London-regjeringen]] under andre verdenskrig, hvor Fredrik Vogt og sentrale personer i [[Arbeiderpartiet]] la planer for industrireisning etter krigen.]]

En kort periode etter at han forlot NTH arbeidet Vogt i [[Norsk Hydro]] i Oslo.<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 153.]]</ref> Han tok seg over til Sverige fra Elverum i januar 1943, sammen med sin datter gikk han på ski over grensen. Før han flyktet ga han beskjed via kontakter i [[hjemmefronten]] om at sjefen for [[Tungtvann#Tungtvannsproduksjon i Norge|tungtvannsproduksjonen]] på [[Vemork]], kjemiprofessor [[Jomar Brun]], skulle forlate [[Rjukan]] og komme seg over til England.<ref>[[#VFI|Tore Jørgen Hanisch og Even Lange:''Vitenskap for industrien. NTH'' side 35.]]</ref> I april 1943 kom så Vogt til England.<ref>[[#Vidunderlig|Knut Endresen :''Vår vidunderlige vannkraft'' side 102.]]</ref>

I Vogts fravær tok Olav Heggstad over som rektor den 19. februar 1942. Han var først og fremst interessert i et administrativt samarbeid, men ble gitt eneveldig makt etter førerprinsippet. NTH var nå delt inn i to grupperinger der den ene gikk inn for samarbeid, mens de som var motstandere gikk under jorden. Det oppstod et hemmelig professorråd som fra høsten 1943 holdt kontakt med hjemmefrontens ledelse. Vogt og [[Leif Tronstad]] var blant de ledende motstandsfolk som dro til England <ref>[[#VFI|Tore Jørgen Hanisch og Even Lange:''Vitenskap for industrien. NTH'' side 154.]]</ref>

==== Industrikomiteen ====
[[Industrikomiteene i London og New York|Industrikomiteen]] ble nedsatt av [[Forsyningsdepartementet]] i London sommeren 1943, og Vogt ble valgt som leder av komiteen. Andre viktige medlemmer var juristen og økonomen [[Erik Brofoss]] og byråsjef [[Konrad Nordahl]], samt [[Nicolai Stephansen]] fra Norsk Hydro. Vogt arbeidet med en kartlegging av vannkraftutbygginger som den tyske okkupasjonsmakten hadde satt i gang. Han utarbeidet flere notater der anvendelsen av disse kraftverkene etter krigen ble drøftet. Anleggene måtte brukes til produksjon av lettmetall eller annen storindustri etter krigen mente Vogt. Selv om NVE tidligere i sine planer før krigen hadde planlagt at [[Mår kraftverk|Mår]] og [[Aura kraftverk]] skulle prioriteres for alminnelig kraftforsyning, mente Vogt at disse måtte brukes for kraftintensiv industri. Han mente videre at det var opplagt at [[Glomfjord kraftverk]] med sin avsidesliggende beliggenhet måte prioriteres for industri, enten til lettmetall på stedet eller med kraftoverføring til et påtenkt [[Norsk Jernverk|jernverk]] i Nordland.<ref>[[#SKKS|Lars Thune:''Statens Kraft 1890-1947'' side 396.]]</ref>