Redigerer Frankere (avsnitt)

===Etter Klodvig===

Stabilitet var derimot ikke fremtredende i dagliglivet i merovingernes epoke. Mens spredte voldeligheter eksisterte i en viss grad sent i romernes tid, førte innføringen av den germanske praksisen med [[blodhevn]] som personlig rettferdighet til en oppfattelse av økt lovløshet. Forstyrrelser i handelen skjedde rett som det var, og bylivet ble stadig vanskeligere. Dette førte til et stadig mer lokalt orientert og fragmentert samfunn basert på selvforsynte herregårder. Lese- og skriveferdighetene forsvant i praksis utenfor kirkene og klostrene.

Merovingerhøvdingene beholdt den germanske praksisen med å dele sitt land blant sine sønner. Territorier ble ofte delt, samlet og delt igjen, og under maktkampen kom det ofte til mord og krigføring mellom de ledende familiene. Klodvig drev vestgoterne ut av Gallia, men hans fire sønner delte riket mellom seg da han døde i [[511]] og i de neste to århundrene delte hans etterkommere kongetittelen.

Frankernes område ble utvidet videre under Klodvigs sønner og dekket etter hvert mesteparten av dagens [[Frankrike]], men omfattet dessuten områder øst for Rhinen som [[Alemannia]] (dagens sørvestlige [[Tyskland]]) og [[Thüringen]] (fra [[531]]). [[Sachsen]] forble derimot utenfor frankernes rike inntil det ble erobret av [[Karl den store]].

Etter at [[Klotar I]] hadde gjort seg til enekonge over de frankiske kongedømmene, ble riket splittet igjen ved hans død i [[561]] i rikene [[Neustria]], [[Austrasia]] og [[Burgund]]. Det opprinnelig ikke frankiske riket Burgund hadde da allerede blitt gjort til en del av det frankiske rike gjennom en kombinasjon av politiske ekteskap og våpenmakt.

I hvert av de frankiske kongedømmene tjente ''[[major domus]]'' eller rikshovmesteren som øverste leder av staten. En serie med tidlige dødsfall som begynte med [[Dagobert I]] i [[639]], førte til en rekke med barnekonger. Ved overgangen til det [[8. århundre]]t hadde dette gitt major domusen i Austrasia muligheten til å konsolidere makten i sitt eget arvelige styre og legge fundamentet for et nytt dynasti. Deres etterkommere kalles [[karolingerne]] etter den fremste representanten, Karl den store.