Redigerer Francis Bull (avsnitt)

===Litteraturhistorie===
Alt som studenter hadde Bull og vennen [[Fredrik Paasche]] inngått avtale med [[Aschehoug]] forlag om å skrive en norsk litteraturhistorie. De håpet med dette å skrive den første vitenskapelige norske litteraturhistorien. Mens Paasche skrev om middelalderen og første halvdel av 1800-tallet, skrev Bull de to bindene om dansketiden (1500-1814) og andre halvdel av 1800-tallet. De to bindene utkom henholdsvis i 1928 og 1937. En ny utgave av litteraturhistorien med flere medarbeidere ble utgitt på 1950-tallet. 

Som litteraturhistoriker fulgte Bull sine lærere [[Christen Collin]] og Gerhard Grans tradisjon og skrev litteraturhistorie etter den biografisk-historiske metoden, hvor forfatterne og verkene deres betraktes i en historisk sammenheng ([[historisme]]). [[Knut Imerslund]] mener Bull representerer ytterpunktet i denne retningen i Norge, og trekker frem en «overhåndtagende biografisk interesse» som en fare denne metoden bringer med seg.<ref>Imerslund (1978), s. 61.</ref> På 1920- og 30-tallet ble metoden utfordret av den estetisk-filosofiske skolen innenfor litteraturforskningen, [[Peter Rokseth]] og andre. Rokseth ville legge mer vekt på analyse av diktverkets [[estetikk|estetiske]] sider, og mindre vekt på forfatterens og verkets sosiale sammenheng. Bull kritiserte Rokseths prinsipper under Rokseths [[disputas]] for doktorgraden (trykt som «Litteraturforsknings-prinsipper» i ''Edda'', 1929). Denne «metodestriden» ble ført videre blant Bulls og Rokseths elever, og delte en tid de norske litteraturforskerne i to leirer.