Redigerer Framekspedisjonen (avsnitt)

=== Mål og plan ===
[[Fil:TerraNova2-no.png|miniatyr|Kart som viser rutene Scott (blå) og Amundsen (grønn) fulgte til polpunktet. Scott nådde polpunktet først den [[17. januar]] [[1912]], 34 dager etter Amundsen.]]
Amundsen forsøkte å få tak i all tilgjengelig litteratur, og utviklet en nøyaktig plan i ut ifra sine egne erfaringer med polare ferder.

Ekspedisjonens hovedmål var å nå Sydpolen. Vitenskapen spilte kun en birolle, men Amundsen planla å utføre så mange målinger som mulig underveis, først og fremst meteorologiske.<ref name="Amundsen(2001)s44" /> I tillegg skulle «Fram» utføre omfattende oseanografiske målinger i Atlanterhavet, og Amundsen og [[Bjørn Helland-Hansen]] planla å bruke dette som en unnskyldning for å komme igang ombord på «Fram» i Norge, i stedet for i [[San Francisco]] som tidligere annonsert.<ref name="Huntford(2000)s223" />

«Fram» skulle ifølge Amundsens plan forlate Norge i midten av august, og ha et mellomstopp i [[Madeira]]. Derifra skulle de gå rundt [[Kapp det gode håp]] og inn i [[Rosshavet]] og gjøre fremstøt mot Rossbarrieren, som skulle bli nådd rundt 15.&nbsp;januar. I [[Hvalbukta]] skulle om lag ti menn bli plukket ut til en overvintringsgruppe og bygge en base, mens «Fram» skulle gå tilbake til [[Buenos Aires]] og foreta målinger i [[Atlanterhavet]]. I oktober skulle hun dra tilbake mot sør, og plukke opp landgruppen igjen.<ref name="Amundsen(2003)s121" />

Denne gruppen skulle også, så snart hytten var ferdig og forsyninger brakt i land, frakte og lagre drivstoff og mat i depoter så langt sør som mulig. Målet var å bringe så mye proviant ned til  80°&nbsp;S at de kunne betrakte dette som det egentlige startpunktet for sledeferden mot Sydpolen.<ref name="Amundsen(2003)s123" /> Da disse aktivitetene var ferdige var vinteren kommet, og den ble brukt til å arbeide med utstyret for å gjøre det klart til våren. Når våren kom, skulle utstyret og grunnlaget være så klart som mulig for å nå det ene mål &ndash; å nå Sydpolen.<ref name="Amundsen(2003)s123" /> Amundsen ønsket å dra ut fra Hvalbukta, dra rett mot sør, og følge den samme [[meridian]]en så langt det var mulig.<ref name="Amundsen(2003)s125" />

Hvalbukta ble valgt som sted av flere grunner. På den ene siden lå den lengre sør enn noen andre tidligere hadde vært med skip og innen rekkevidde av barrieren, noe som var viktig for den etterfølgende sledeferden ettersom det kunne korte ruten med nær 10%<ref name="Huntford(2000)s216" /> og på den andre siden kunne Amundsen her gjøre seg kjent med overflateforholdene på barrieren sammen med de som skulle bli med. I tillegg fantes der, ifølge Ross' og Shackletons tidligere rapporter, store mengder [[seler]] og [[pingviner]] i området, slik at matforsyningen alltid ville være sikret. Også for de meteorologiske observasjonene på barrieren var bukta et gunstig område, fordi naturen i området ikke kunne påvirke forholdene. Til sist var stedet lett tilgjengelig med skipet.

Det ble generelt akseptert at barrieren fløt i vannet, noe som også ble bekreftet av Shackletons rapport om store isblokker. Amundsen kom imidlertid til den konklusjon at de måtte hvile et slags fundament, som små øyer eller [[skjær]], fordi miljøet i Hvalbukta i det hele hadde holdt seg uendret siden Ross' ekspedisjon i 1843&ndash;44.<ref name="Amundsen(2001)s347-79" /> Amundsens konklusjon var riktig, selv om resonnementet ikke var det. Han så seg nemlig bekreftet,<ref name="Amundsen(2001)s347" /> selv om det i dag er kjent at barrieren er en [[isbrem]] og dermed flyter i vannet og er forbundet til land av en [[isbre]].<ref name="NSIDC" /> Stabiliteten i bukta er betinget av plasseringen i vindskyggen av [[Roosevelt Island]].<ref name="Huntford(2000)s216" /> I 2000 forsvant Framheim på et isflak.<ref name="mil.no" />