Redigerer Fosforkretsløpet (avsnitt)

=== Fosforsirkulasjon på landjorden ===
[[Fil:Phosphorus_Cycle_copy.jpg|mini|upright=1.5|Sirkulasjon av fosfor på landjorden.]]

På landjorden blir (reaktivt) fosfor tilgjengelig for biologiske prosesser hovedsakelig i form av forvitring av fosforholdige bergarter. Det mest tallrike primære fosformineralet i jordskorpen er [[apatitt]], som oppløses av naturlige syrer skapt av mikrober i jorden og sopp. Også andre kjemiske [[Forvitring|forvitringsreaksjoner]] og [[erosjon]] gjør fosfor tilgjengelig.<ref>{{Kilde bok|tittel=Treatise on Estuarine and Coastal Science|etternavn=Slomp, C.P. |dato=2011 | utgiver = Elsevier | isbn=978-0-08-087885-0 | bind=5 | kapittel=Phosphorus cycling in the estuarine and coastal zones | doi=10.1016/b978-0-12-374711-2.00506-4 | side = 201–229 }}</ref> Det oppløste fosforet er [[Biotilgjengelighet|biotilgjengelig]] for organismer i jorden og planter, og returneres til jorden etter at disse dør.<ref name="Arai">{{cite journal |author1=Arai, Y. |author2=Sparks, D.L. |title=Phosphate reaction dynamics in soils and soil components: A multiscale approach |date=2007 |journal=Advances in Agronomy |volume=94 |pages=135–179 |publisher=Elsevier |doi=10.1016/s0065-2113(06)94003-6 |isbn=978-0-12-374107-3}}</ref> En del av fosforet går inn i svært tungløselige forbindelser i jordsmonnet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Taksdal, Gudmund | utgivelsesår = 1988 | tittel = Økologi | isbn = 8252912230 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091004056 | side = 37–39 }}</ref><ref name="Fimreite">{{ Kilde bok | forfatter = Fimreite, Norvald | utgivelsesår = 1997 | tittel = Innføring i økologi | isbn = 8252147852 | utgivelsessted = Bø i Telemark | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073100080 | side = 45–46}}</ref> Fosforets retensjon (at det holdes tilbake) i jordmineraler, for eksempel ved adsorpsjon av jern- og aluminium-oksyhydroksider i sure jordarter og oppløsning ved nedbør på kalsitt i nøytral til kalkholdig jord, ansees som den viktigste prosessen for å kontrollere det terrestriske fosforets biotilgjengelighet i mineraljorden (jordarter dannet ved forvitring av fjellgrunnen).<ref name="Arai"/> Denne prosessen kan føre til lavt nivå av oppløste fosforkonsentrasjoner i jordløsningen. Ulike fysiologiske strategier brukes av planter og mikroorganismer for å oppta fosfor selv om konsentrasjonen er lav.<ref>{{cite journal |author1=Shen, J. |author2=Yuan, L. |author3=Zhang, J. |author4=Li, H. |author5=Bai, Z. |author6=Chen, X. |author7=Zhang, W. |author8=Zhang, F | date=juli 2011 |title=Phosphorus dynamics: From soil to plant |url=https://archive.org/details/sim_plant-physiology_2011-07_156_3/page/997 |journal=Plant Physiology |volume=156 |issue=3 |pages=997–1005 |pmid=21571668 |pmc=3135930 |doi=10.1104/pp.111.175232}}</ref>

Rask resirkulering av fosfor som frigjøres ved nedbrytning av biomasse er avgjørende i økosystemer både på landjorden og vil vanns. I begge tilfellene er det snakk om omløpshastigheter på dager eller rundt ett år. Som med opptak av karbon, nitrogen og svovel, er levende organismer essensielle i denne prosessen, ellers ville jordfosfater vært utilgjengelige. Dekomponering av død biomasse skjer ved [[Løselighet|solubilisering]] (oppløsning i vann) ved hjelp av fler bakteriearter. Dessuten ved frigjøring av fosfor fra [[Apatitt|jordapatitter]] med oksalsyre produsert av sopparten [[mykorrhiza]]. Disse prosessene som er kritisk i senere stadier av jordutviklingen, når primære mineraler har forvitret bort. Siden det verken er noen biotisk tilgjengeliggjøring av fosfor eller noen vesentlig tilførsel fra atmosfæren, reduseres fosforet i den raske jord-plante-syklusen. Dermed er næringsstoffet først og fremst tilgjengelig ved langsom forvitring av fosforholdige bergarter. Mangel på fosfor i økosystemer på landjorden er derfor vanlig.{{sfn|Smil|2002|p=147–148}}

Innsjøer motar fosfor fra vassdrag og luft. I neste omgang vil innsjøer tappe fosfor via avløpet og ved at noe legger seg i bunngjørmen. Når det oppstår oksygnfattig bunnvann blir de øverste millimetrene av bunnsedimentene [[Reduksjon|kjemisk redusert]] og forsfor frigjøres. Spesielt om våren vil sirkulasjon av vann (vårfullsirkulasjon) føre til at omrøring av vannmassene og det fosforrike vannet kommer opp til overflaten. På våren gir dette en gjøtselseffekt og er årsak til rik algevekst.<ref name="Fimreite"/>