Redigerer Forurensning (avsnitt)

== Plastforurensing ==

* Se ''[[Plastforurensing]]''

Plastforurensning er [[Plast|plastgjenstander]] og partikler (f.eks. plastflasker, poser og mikroperler) som er kommet på avveie og havnet på land, vannveier og hav. Dette forurenser jordens miljø noe som påvirker mennesker, dyreliv og deres habitat negativt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/science/plastic-pollution|tittel=Plastic pollution {{!}} Definition, Sources, Effects, Solutions, & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2024-11-25|dato=2024-11-25|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nationalgeographic.com/magazine/2018/06/plastic-planet-waste-pollution-trash-crisis/|tittel=We Made Plastic. We Depend on It. Now We’re Drowning in It|besøksdato=2024-11-25|arkiv-dato=2018-05-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180516224226/https://www.nationalgeographic.com/magazine/2018/06/plastic-planet-waste-pollution-trash-crisis/|url-status=unfit}}</ref>

Plast er rimelig og holdbart, noe som gjør dem svært tilpasningsdyktige for ulike bruksområder, som et resultat velger produsenter å bruke plast fremfor andre materialer. Imidlertid gjør den kjemiske strukturen til de fleste plaster dem motstandsdyktige mot mange naturlige nedbrytningsprosesser, resultatet er at de brytes ned veldig sakte. Det kan ta 16 generasjoner før plast er brutt opp i så små deler at vi ikke lenger kan se den med det blotte øye. Den langsomme nedbrytingen fører til at et store volumer plast kommer inn i miljøet og beveger seg gjennom økosystem.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=TCfYfIDymd8C&pg=PA84&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=Marine Pollution and Human Health|etternavn=Hester|fornavn=Ronald E.|dato=2011|utgiver=Royal Society of Chemistry|isbn=978-1-84973-240-6|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://coastalcare.org/2020/01/plastic-pollution-when-the-mermaids-cry-the-great-plastic-tide-by-claire-le-guern/|tittel=Plastic Pollution: When The Mermaids Cry - The Great Plastic Tide; By Claire Le Guern - Coastal Care|besøksdato=2024-11-25|dato=2020-01-31|språk=en-US|verk=coastalcare.org}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Plastic as a Persistent Marine Pollutant|publikasjon=Annual Review of Environment and Resources|doi=10.1146/annurev-environ-102016-060700|url=https://www.annualreviews.org/doi/10.1146/annurev-environ-102016-060700|dato=2017-10-17|fornavn=Boris|etternavn=Worm|etternavn2=Lotze|fornavn2=Heike K.|etternavn3=Jubinville|fornavn3=Isabelle|etternavn4=Wilcox|fornavn4=Chris|etternavn5=Jambeck|fornavn5=Jenna|serie=1|språk=en|bind=42|sider=1–26|issn=1543-5938|besøksdato=2024-11-25}}</ref>

Det er anslått at 1,1 til 8,8 millioner tonn plastavfall kommer ut i havet hvert år. Det er anslått at det var 86 millioner tonn plastavfall i [[Hav|havene]] på slutten av 2013, det vil si at 1,4 % av den globale plasten produsert fra 1950 til 2013 har kommet ut i havet og har samlet seg der. Anslaget for 2019 var 110 millioner tonn, og om det ikke blir utført vesentlige tiltak vil det firedobles innen 2050.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Plastic waste inputs from land into the ocean|publikasjon=Science|doi=10.1126/science.1260352|url=https://www.science.org/doi/10.1126/science.1260352|dato=2015-02-13|fornavn=Jenna R.|etternavn=Jambeck|etternavn2=Geyer|fornavn2=Roland|etternavn3=Wilcox|fornavn3=Chris|etternavn4=Siegler|fornavn4=Theodore R.|etternavn5=Perryman|fornavn5=Miriam|etternavn6=Andrady|fornavn6=Anthony|etternavn7=Narayan|fornavn7=Ramani|etternavn8=Law|fornavn8=Kara Lavender|serie=6223|språk=en|bind=347|sider=768–771|issn=0036-8075|besøksdato=2024-11-25}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/internasjonal-plastforurensing-kan-reduseres-med-90-prosent-innen-2040/id2994629/|tittel=Plastforurensning kan reduseres med 90 prosent innen 2040|besøksdato=2024-11-25|dato=2023-09-19|fornavn=Klima-og|etternavn=miljødepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/avfall/plast-i-havet/|tittel=Plast i havet|besøksdato=2024-11-25|språk=no|verk=Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency}}</ref>

[[Kina]] er den nasjonen med dårligst plastavfalls håndtering og står for 27,7 % av verdens totale forurenser i havet. Andre land som også er store forurensere er [[Indonesia]] med 10,1 %, [[Filippinene]] med 5,9 %, [[Vietnam]] med 5,8 % og [[Sri Lanka]] 5,0 %. Disse fem landene står for mer enn halvparten av plastforurensingen i havene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.earthday.org/top-20-countries-ranked-by-mass-of-mismanaged-plastic-waste/|tittel=Top 20 Countries Ranked by Mass of Mismanaged Plastic Waste|besøksdato=2024-11-26|dato=2018-04-06|fornavn=E. D. N.|etternavn=Staff|språk=en|verk=Earth Day}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.worldatlas.com/articles/countries-putting-the-most-plastic-waste-into-the-oceans.html|tittel=Countries Putting The Most Plastic Waste Into The Oceans|besøksdato=2024-11-26|dato=2019-09-18|språk=en-US|verk=WorldAtlas}}</ref>

I [[Havvirvel|havvirvelene]] blir det store ansamlinger av søppel, mest plastfragmenter. Den største ansamlingen av søppel er [[Great Pacific Garbage Patch]]. Dette området har anslagsvis en størrelse på over 1,6 millioner [[kvadratkilometer]], består av 1,8 tusen milliarder plastfragmenter og veier tilsammen mellom 45 000 og 129 000 tonn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/forurensning-havforskning-miljovern/sa-mye-plast-er-det-midt-i-stillehavet/280529|tittel=Så mye plast er det midt i Stillehavet|besøksdato=2024-11-26|dato=2018-03-23|fornavn=Lasse|etternavn=Biørnstad|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref>

Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke [[sjøfugler]], [[marine pattedyr]], [[skilpadder]], [[fisk]] og [[virvelløse dyr]]. Når plasten havner i mage og tarm gir det en falsk metthetsfølelse og blokkere tarmfunksjoner. Blir bitene små nok kan de gå inn i blodomløpet og lagres i kroppsvev hos både dyr og mennesker. Ulike typer kjemikalier som tilsettes plast for å gi den ulike egenskaper, som hardhet og mykhet, kan også påvirke dyrs og menneskers helse negativt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.wwf.no/dyr-og-natur/hav-og-fiske/plast-i-havet|tittel=Plast i havet|besøksdato=2024-11-25|språk=nb|verk=WWF}}</ref>