Redigerer Fornorsking av samer (avsnitt)

==== Samisk opposisjon og motstand ====
Fram mot [[første verdenskrig]] vokste den samiske motstanden mot den harde assimileringspolitikken,<ref name=":3" /> og under [[Stortingsvalget 1906]] ble [[Isak Saba]] valgt inn på Stortinget for [[Arbeiderpartiet]]. I 1903 utkom det første nummeret av den første samiske avisen ''[[Saǥai Muittalægje]].''<ref>{{Kilde bok|tittel=Samebevegelsen i Norge - idé og strategi 1900–1940|etternavn=Jernsletten|fornavn=Regnor|utgiver=Universitetet i Tromsø, Sámi dutkamiid guovddáš - Centre for Sámi Studies|år=1988|issn=0804-6093|utgivelsessted=Tromsø|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Isak Saba skrev i 1906 diktet ''[[Sámi soga lávlla|Same soga laula]]'' i avisen Sagai Muittalægje,<ref name=":3" /> et opprop til økt samisk nasjonal holdning og samling. I 1907 utga rektor, forsker og senere statsråd [[Just Qvigstad|Just Quigstad]] en bok med en historisk oversikt over fornorskingspolitikken, som «inkluderte hele samfunnet og som var altomfattende».<ref name=":3" /> Quigstad lanserte også nye perspektiver og et mer mangfoldig og tolerant perspektiv på samisk kultur, og var blant de aller første som mente at samene som folk hadde egne rettigheter.<ref name=":3" />

Opposisjonen mot den rådende fornorskingspolitikken kulminerte med det [[Samemøtet i 1917|første samiske landsmøtet]] i [[Trondheim]] i 1917. Men til tross for voksende motstand mot fornorskingen, ble resultatene små og norske myndigheters assimileringspolitikk ble videreført på 1900-tallet.