Redigerer Folldal (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Folldalgruver_gammeltbilde.jpg|thumb|Arbeidet i gruva - gjengitt med tillatelse fra Stiftelsen Folldal Gruver]]
Det er ikke dokumentert fast bosetning i Folldalen før [[svartedauden]]. Fra 1620 ble de første gårdene i Øvre Folldal ryddet av tilflyttere fra Dovre. Folldalen hadde fin slåttemark langs Folla, vide beiter og god tilgang på tømmer. Rydningsgårdene lå i kongens allmenning og de første bygslene (festeløyve) ble gitt av fogden rundt 1640. Øvre Folldal sognet opprinnelig til kirken i Dovre og kirkeveien gikk gjennom [[Grimsdalen]]. Bøndene i Øvre Folldal hadde arbeidsplikt på kirkegårdsmuren i Dovre inntil bygda fikk egen kirke i 1748.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Streitlien, Ivar A. | utgivelsesår = 1980 | tittel = Bygdebok for Folldal | isbn = 8271040618 | isbn = 8271040103 | utgivelsessted = [Folldal] | forlag = [Folldal bygdeboknemnd] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052606018 | side = }}</ref> Gårdene i nedre Folldal ble ryddet av tilflyttere fra Glåmdalen.<ref name=":0" /> Gårdene ligger på rundt 700 meter over havet eller høyere. Det var lite bosetning før begynnelsen av 1700-tallet. Gruvearbeiderne fikk jord og ryddet små plasser som ble utvidet til gårder.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1939 | tittel = Østerdalen: med spesialartikler om Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Foldal, Sollia og Stor-Elvdal | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kjenn ditt land | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012208091 | side = }}</ref>

Fra 1735 til 1863 hørte Alvdal og Nedre Folldal til Tynset prestegjeld og presten holdt 6 gudstjenester årlig i kirken der. Øvre Folldal og Dovre hørte til Lesja og presten i Lesja kom 6 ganger årlig for å holde gudstjeneste.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grandum, Bjarne | utgivelsesår = 1988 | tittel = Utvandring, utmark, kjerke, kommune | isbn = 8299175100 | utgivelsessted = [Tynset] | forlag = [Tynset bygdeboknemnd] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448129 | side = }}</ref> Øvre Folldal hørte til Gudbrandsdalen sorenskriverembete.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Streitlien, Ivar A. | utgivelsesår = 1974 | tittel = Bygdebok for Folldal | isbn = 8271040103 | utgivelsessted = [Folldal] | forlag = [Folldal bygdeboknemnd] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448157 | side = }}</ref>

Lenge før det ble fast bosetting i Folldal ble området ofte besøkt av fangstmenn som jaktet på [[rein]]. Det finnes nærmere 1000 dyregraver i Folldal og rester av et større massefangstanlegg er datert til 1200-tallet. Også andre steder i Rondane er det massefangstanlegg og dyregraver som vitner om omfattende fangst av rein. En fangstgrop sør i bygda er utgravd og datert til 900-tallet.

Ifølge lokale sagn var den første folldøl en mann som var lyst fredløs; Torkjell Barfrost. Et boplassfunn fra slutten av 900-tallet knyttes til sagnet. Ifølge [[Færøyingesaga]] skal [[Sigmundur Brestisson]] og fetteren Tóri Beinisson ha gått seg vill i en snøstorm på [[Dovrefjell]] da de var på vei for å møte [[Håkon jarl]] av Norge. De skal da ha møtt Torkjell Barfrost og ble boende hos ham, kona Ragnhild og dattera Turid i seks år før de dro videre. [[Sigmundur Brestisson]] og Tóri Beinisson skal senere ha talt Torkjells sak på [[Frostatinget]] slik at Torkjell ble frikjent og ble sysselmann i Orkdal. Torkjells datter Turid giftet seg med [[Sigmundur Brestisson]] og flyttet med ham tilbake til [[Færøyene]].

[[Gruvedrift]] har hatt avgjørende betydning for Folldals utvikling fra 1700-tallet og fram til i dag. Folldal Verk leverte [[kobber]], [[sink]] og [[svovel]]. Folldal hovedgruve, Gammelgruva, startet formelt opp i [[1748]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Welle-Strand, Erling  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Opplevelsesveier i Norge | isbn = 8205255326 | isbn = 8205238189 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Nortrabooks | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110704010 | side = }}</ref> I perioder sysselsatte gruva opptil 550 personer. I tiden fram til [[1878]] ble malmen fraktet med hest til Lovise smeltehytte i [[Alvdal]]. Fra [[1878]] til [[1906]] var det et opphold i driften. Ved oppstartingen igjen i [[1906]] ble malmen fraktet med taubane den samme strekningen. Den 34 km lange taubanen var Nord-Europas lengste. Hovedgruva ble nedlagt i [[1941]] da den var tom. Virksomheten ble drevet på flere andre forekomster i området frem til [[1968]]. Da ble gruvedrift og oppredning flyttet til Tverrfjellet på Hjerkinn, i [[Dovre]] kommune, ca. 30&nbsp;km fra Folldal sentrum. Virksomheten der ble nedlagt i [[1993]].

Folldal kommune inngikk i [[Hedmark]] fylke inntil sammenslåingen med [[Oppland]] til Innlandet i 2020.