Redigerer Folkeoppstanden 17. juni 1953 (avsnitt)

== Ofre ==
De sovjetiske militærmyndighetene hadde satt inn 16 divisjoner med over 20&nbsp;000 soldater og 8&nbsp;000 østtyske soldater. Tapstallene er svært usikre. En kilde anslår 29 døde demonstranter, 11 parti- og statsfunksjonærer, og seks personer henrettet. Rundt 350 demonstranter og 83 partifunksjonærer og politifolk kom til skade. Antall arresterte var 14&nbsp;000 personer, og rundt 1&nbsp;600 domfellelser.<ref>[https://frifagbevegelse.no/streiken-som-nesten-avskaffet-ddr-6.158.31161.dfae077b2c Terje Olsson: «Streiken som nesten avskaffet DDR», 16. desember 2013, ''frifagbevegelse.no]</ref> Andre kilder mener at minst 267 demonstranter, 116 politimenn og 18 sovjetsoldater omkom, og oppgir at 92 sivile (medregnet en passerende vestberliner) ble skutt etter standrett. De vestlige allierte gjorde ingenting for å forhindre dette, heller ikke under de etterfølgende rettssakene mot «kontrarevolusjonære», der 14 ble dømt til døden og en rekke fengslet. I tillegg ble 18 sovjetsoldater standrettslig henrettet for mildhet der de hadde «kapitulert moralsk for demonstrantene».<ref>[https://www.bookfinder.com/isbn/9781858283821/ John Gawthrop og Christian Williams: ''The rough guide to Berlin'' (s. 69)]</ref>

DDRs [[justisminister]] Max Fechner (1892-1973) var raskt ute med å forsikre at det ikke skulle forekomme vilkårlige arrestasjoner og domfellelser i etterkant, for streikeretten var hjemlet i østtysk [[grunnlov]].<ref>[https://frifagbevegelse.no/streiken-som-nesten-avskaffet-ddr-6.158.31161.dfae077b2c Terje Olsson: «Streiken som nesten avskaffet DDR»]</ref> I et [[intervju]] like etter uttalte han seg mot straffeforfølgelsen av de streikende, og ble deretter erklært for å være «statsfiende» og avsatt, utvist av partiet, arrestert 15. juli 1953, fengslet i Stasi-fengselet i Berlin-[[Hohenschönhausen]] og dømt til åtte års fengsel i mai 1955, men løslatt med [[amnesti]] i april 1956.<ref>[https://www.bundesstiftung-aufarbeitung.de/de/recherche/kataloge-datenbanken/biographische-datenbanken/max-fechner «Max Fechner», ''bundesstiftung.de]</ref> I april 1966 var han å se på østtysk fjernsyn sammen med Walter Ulbricht i showet ''Mit dem Herzen dabei'' («på lag med hjertet»). Fechner viste seg som noe av en [[opportunisme|opportunist]] da han skrev et brev til Ulbricht i anledning partiets jubileum i 1971, der han tilkjennega sin angivelig ubrytelige tiltro til partiledelsen.<ref>[https://www.bpb.de/themen/deutschlandarchiv/217123/max-fechner-opfer-oder-taeter-der-justiz-der-deutschen-demokratischen-republik/ Susanne Fischer: ''Max Fechner, offer eller gjerningsmann for DDRs rettsvesen'', 10. desember 2015]</ref>