Redigerer Fluer (avsnitt)

== Levevis ==
[[Fil:Anthomyiidae sp. 1 (aka).jpg|thumb|260px|Forplantning skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene.]]

Fluer finnes på mange ulike leveområder (habitat). Et betydelig antall arter lever av [[planter]] både i [[larve]]stadiene og som [[Imago|voksne]]. Noen er [[Predasjon|rovdyr]] som [[dansefluer]] og [[rovfluer]], som lever av andre mindre dyr.  Andre er [[parasittisme|parasitter]], som lever i eller på et annet vertsdyr. Noen er òg [[blod]]sugende.

Fluene har stor betydning for pollinering av mange planter. Mange er viktige i nedbrytningen av organisk material, både i dødt plantemateriale og av døde dyr.

=== Skadedyr ===
Noen er alvorlige [[skadedyr]] på avlinger i [[landbruk]]et, en av disse er [[gulrotflue]]n. Andre er [[gressfluer]] og [[minérfluer]].

=== Parasitter ===
Flere fluer lever som [[parasittisme|parasitter]] i eller på andre dyr. Til disse hører [[humlefluer]], [[vepsefluer]], [[vannfluer]], [[skrukketrollfluer]] og [[snyltefluer]] som lever av [[virvelløse dyr]]. [[Lusfluer]] og [[bremser]] er plagsomme parasitter på [[virveldyr]].

=== Smaksans ===
Fluenes smaksapparat er ikke av det finere slaget og klarer ikke å skille mellom smaksnyanser, men er bare beregnet på å sjekke om maten er søt (spiselig) eller bitter (uspiselig). Fluer har nemlig smaksceller over hele kroppen, og kan finne ut smaken ved ganske enkelt å bruke bena.

=== Raske og utholdende flygere ===
Til tross for at enkelte fluer har ganske små vinger, er de raske flygere. Det forholdsvis kraftige brystet rommer store flygemuskler. Det er vanskelig å måle akkurat hvor raskt en flue kan fly.  Nyere målinger kan tyde på at enkelte [[hudbremser]] kan nå hastigheter på 80 - 100 [[km/t|kilometer i timen]], som er meget respektabelt for en flue.<ref name="Nilssen2003">Nilssen, A. C. 2003.</ref>

I et forsøk, der en ville finne ut hvor langt insekter (fortrinnsvis skadedyr) flyr ble en art hudbrems brukt. Det var [[reinbrems]]en, en fryktet parasitt på reinsdyr. (se kilde) Forsøket gikk ut på at fluen, på brystetpartiets ryggside, ble limt fast til en «flygemølle» som stod helt plant på underlaget. En flygemølle er et apparat med en lett karbonfiberstang ut til siden. Denne stangen kan roteres, og er festet med minst mulig friksjon. Når fluen flyr, vil den rotere stangen, eller armen, og apparatet registrerer hver runde. Reinbremsen fløy opptil 30 timer. Med en normal fart på 30&nbsp;km/t blir det en 900&nbsp;km lang strekning. Det er like langt som fra [[Alta]] til [[Trondheim]]. Dersom farten var høyere eller fluen fikk hjelp av medvind, ville reinbremsen tilbakelegge en enda større avstand. Og dette uten matpause. [[Bremser|Brems]] tar ikke til seg næring som voksne.<ref name="Nilssen2003" />

=== Forplantning ===
Forplantningen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Fluer er en stor gruppe insekter med svært ulike leve- og oppvekstområder og hvor eggleggingen finner sted, avhenger derfor av arten.

[[Fil:Ox_Warble-fly.png|thumb|260px|En høyere flue. [[stor kubrems]]<br />'''a''' – voksen flue<br />'''b''' – larve i siste stadium<br />'''c''' – egg<br />'''d''' – puppehylster med O-formet åpning<br />'''e''' –  larve i ungt stadium.]]

==== Larver ====
[[Larve]]ne  til de høyerestående fluene kalles ofte for ''[[maggot]]'' på engelsk. De er hodeløse og pølseformede. Disse er ganske lette å avle opp, og brukes som agn i [[sportsfiske]].

Fluelarver er uten bein og mange er maggot-lignende, bare de mest primitive laverestående fluene har anlegg til et hode.  Munndelene kan trekkes inn i hodet. De lever av å suge til seg væske fra planter eller dyr. Størrelsen på en fluelarve varierer etter hvilken art flue det er. De fleste larver er mellom 2&nbsp;og&nbsp;19&nbsp;mm. Om sommeren, når det er varmt, er utviklingstiden raskere enn om vinteren. Tiden det går fra egget legges til fluen er ferdig utviklet, kan være bare 12&nbsp;til&nbsp;14&nbsp;dager.

Fluer i overfamilien [[Hippoboscoidea]] (=Pupiparae), har larveutviklingen i et lukket hulrom i kroppen til hunnen, og de går ofte rett over i puppestadiet etter «fødselen».  Dette kalles [[falsk placenta]] (psaudoplasentral).  Men de aller fleste grupper av fluer legger egg, som klekkes til små larver. Larvene må gjennom flere [[hudskifte|hudskift]] før de er fullt utviklet (imago).

==== Puppestadiet ====
Alle fluer gjennomgår en [[holometabole insekter|fullstendig forvandling]], med et [[puppe]]stadium mellom stadiet som larve og voksen.

Hos de laverestående revner den på ryggsiden med et T-formet snitt. Denne måten er en ganske vanlig når et insekt skal forlate puppestadiet.

Hos de høyerestående, er selve klekkeprosessen opphavet til navnet høyerestående fluer. Puppens hud er [[ytre skjelett|hudskjelettet]] fra siste larvestadie. Den revner med et O-formet snitt foran, omtrent som et lokk. Litt enkelt forklart skjer dette ved at den blåser opp en «ballong» eller «pose», foran på hodet. De har en opp nede, U-formet, spalteåpningen i ansiktet, kalt ''Frontalsuturen'' (se bilde). Puppeskallet revner og den unge nyklekte fluen kommer krypende ut. Posen faller tilbake etterpå.

=== Nyttige fluer ===
==== Forskning ====
[[Bananflue]]n ''Drosophila melanogaster'' er mye brukt i [[forskning]], særlig i [[genetikk|genetiske]] eksperimenter, fordi den har kort [[formering|reproduksjonstid]] og er lett og billig å formere. Den har ekstra store [[kromosom]]er i [[spyttkjertel|spyttkjertlene]], er genetisk enkel og har fått kartlagt sitt [[DNA]].

==== Bioterapi ====
Fluelarver som brukes i [[Fluelarver (bioterapi)|bioterapi]] (Maggot Debridement Therapy – MDT). Behandlingsformen som går ut på at steriliserte levende larver plasseres i åpne sår, på mennesker eller dyr, for å spise dødt vev og stimulere til vekst av friskt vev. Det er noen arter av familien [[spyfluer]] (Calliphoridae) som brukes på denne måten.

==== Bruk i kriminalgåter ====
Fluer er ofte de første insekter som oppsøker et [[død]]t dyr, for å legge egg. Ved drap på [[menneske]]r gjør ikke fluen noen forskjell, og vil derfor legge egg også på den døde menneskekroppen. Dette kan være svært nyttig for å fastslå dødstidspunktet i [[drap]]ssaker. Larvene bruker en viss tid på sin utvikling og må gjennom flere [[hudskifte|hudskift]], derfor kan en anslå dødstidspunktet. Men også, i enkelte tilfeller stedet, eller at liket har blitt flyttet til et annet sted. Faget kalles på engelsk for ''forensic entomology''.