Redigerer Fjord (avsnitt)

== Falske fjorder ==
I norsk dagligtale har ordet fjord en bredere betydning enn i internasjonal språkbruk og i geologisk terminologi. Flere navn har for eksempel fjord-leddet i seg selv om de ikke er ekte fjorder:

En smal innsjødel som munner ut i en større innsjø har også gjerne fått navnet fjord — som [[Furnesfjorden]] i innsjøen [[Mjøsa]]. En del lange, fjordliknende innsjøer blir også kalt for fjorder. [[Tyrifjorden]], [[Randsfjorden]] og [[Byglandsfjorden]] er eksempler på dette. Navngivingen kan henge sammen med at de ble brukte til ferdsel på samme måte som fjorder i havet.{{tr}} Flere av disse var etter istiden saltvannsfjorder som ble skilt fra havet på grunn av landhevingen. For eksempel strakte havet seg som en fjord gjennom [[Heddalsvatnet]] helt til [[Hjartdal]]. Landhevingen skilte etter hvert Heddalsvatnet fra havet og gjorde det om til ferskvann omkring 1500 år f.Kr..<ref name="Dokken" /><ref>''Telemark.'' Oslo: Gyldendal. 1975. {{ISBN|8205068445}}.</ref><ref>''Norge sett fra luften''. Oslo: Det Beste. 1980. {{ISBN|8270100935}}.</ref><ref>Mikkelsen, Egil (1989). ''Fra jeger til bonde: utviklingen av jordbrukssamfunn i Telemark i steinalder og bronsealder.'' Oslo: Universitetets oldsaksamling. {{ISBN|8271810790}}.</ref>

De fleste ekte fjorder i verden finnes langs kysten av Norge, [[Skottland]], [[Island]], [[Grønland]] og det østlige [[Canada]] omkring [[Nord-Atlanteren]]; langs kysten av [[Britisk Columbia]] (Vest-Canada) og [[Alaska]] ([[USA]]) langs det nordøstlige [[Stillehavet]]; langs kysten av [[Chile]] ved det sørøstlige Stillehavet og langs det sørvestlige [[New Zealand]].

'''Avvik og rariteter:'''

* Noen steder regner man at fjorden startet når de ytterste skjær var bak en, og en så land forut og etter hvert på sidene. Dette kan passe for ytre [[Oslofjorden]], tidligere kalt «Viken», innløpet til flere sørlandsbyer, [[Ryfylkefjorden]], [[Trondheimsfjorden]] og videre til [[Varangerfjorden]]. I tillegg får vi fjordnavn som [[Hafrsfjord]], hvor «fjorden» er en stor morenesjø med seilbar havforbindelse. 
* [[Osterfjorden]] har den egenskap at man kan seile inn en lang og trang fjord som ikke stopper før man er tilbake til start. [[Osterøy]] er en «innlandsøy» helt omgitt av fjorder.
* [[Limfjorden]] i nordlige [[Danmark]] er fjord i dansk språkbruk, mens den i engelsk språk er en «channel» (kanal) ettersom den er åpen i begge ender og deler øya [[Vendsyssel-Thy]] fra resten av [[Jylland]]. Definisjonsmessig er det i dag ikke en fjord i henhold til norsk språkbruk heller, men navnet er en konvensjon fra gammelt av. (Den har da i perioder vært lukket mot [[Nordsjøen]] også i historisk tid). Men dette heller ikke konsekvent den andre veien. «The Bristol Channel» ligner på en fjord. Det samme kan sies om «St. Lawrence Channel» i Canada.
* Mens den lange fjordlignende buktene langs kysten av [[New England]] i USA noen ganger blir referert til som «fiards» (fjorder) er den eneste isbredannede fjorden i New England [[Somes Sound]] i [[Maine]].
* En del innlandsvann på Østlandet, dannet av isbreen, fått fjord i navnene. Utenfor Norge er det tre vestlige armer av New Zealands innsjø [[Lake Te Anau]] blitt navngitt som fjorder - North Fiord, Middle Fiord og South Fiord. En annen «ferskvannsfjord» i en større innsjø er [[Baie Fine]] som ligger ved det nordøstlige kysten av [[Lake Huron]] i [[Ontario]] i Canada.