Redigerer Fjell festning (avsnitt)

== Donner Felix – forsvaret av kanonen ==
Ofte deler en opp anlegget i flere forskjellige deler ved beskrivelse av Fjell festning: nærforsvarsanlegget, flakbatteriet og tunnelanlegget. Tunnelanlegget forbinder kanonen med kommandobunkeren, og huser i tillegg diverse mannskapsbrakker og lignende. Nærforsvaret er maskingeværstillinger, flammekastere, bombekastere og diverse større bunkere, mens flakbatteriet er antiluftskytset. Anlegget bygget for forsvar av kanonen fikk navnet «Donner Felix».

Store mengder bunkere, løpeganger og våpen skulle på plass for å beskytte denne viktige kanonstillingen like over Fjell mot å bli inntatt og satt ut av funksjon. Fra tysk side ventet man seg en ilandstigning på Sotra kombinert med fallskjermtropper som skulle lande på en av de åpne slettene på øyen. [[Sotra]] har såkalte"hvalskrottberg", som har jevn stigning fra øst mot vest, og der vestsiden kan være svært bratt. Dette fenomenet skyldes isens skuring over svært lang tid. Sett fra vestsidene dannes det et platålandskap som er noenlunde flatt fram mot bratthengene. Fjell festning ble anlagt på et slikt platå. Store deler av dette området ble minelagt, og [[piggtråd]]gjerdene gikk rundt området, ofte tre- og firedobbelt både i høyde og bredde.

[[Landmine|Minefeltene]] var nøye merket, og kartene var nøyaktig oppmålt etter diverse fastpunkter, slik at man lett skulle kunne grave opp igjen minene. Under krigen ble en hund og eieren drept da hunden gikk på en mine i et minefelt. Antagelig har hunden dradd eieren med seg inn på farlig område. Etter krigen ble minefeltene gravd opp – til dels med tyske tidligere soldater og offiserer som arbeidskraft, en praksis som norske myndigheter siden har fått kritikk for. Selv om arbeidet ble gjort grundig, ble en lokal innbygger drept i 1953, da han gikk etter sauene sine i området. Dette førte til nok en mineryddingsoperasjon, og man regner området som fritt for miner i dag. Eksplosivryddingen har dog foregått i rykk og napp siden den tid. Senest i 2015 ble det funnet 20 [[kaliber|mm]] luftverngranater i et nærliggende vann, og [[Minedykkerkommandoen|minedykkere]] fra [[Haakonsvern]] ble tilkalt og uskadeliggjorde ammunisjonen.

[[Fil:German wwii fence posts.JPG|thumb|right|Gjerdestolper som en gang for mange år siden sørget for å holde piggtråden på plass langs ytterkantene av Fjell festning.{{Byline|Sindre Skrede|2007}}]]
[[Fil:Flak 1 fjell festning.jpg|thumb|right|En flak-stilling på Fjell festning. Før stod her antageligvis en 88 mm antiluftskytskanon, i dag er stillingen overtatt av en liten furu.]]
[[Fil:88mm SKC30.jpg|thumb|right|En 88 mm SK/C 32, slik den står på festningen i dag. {{Byline|Erik Ritterbach}}]]
[[Fil:Rs 58 fjell festning mg bunker.jpg|thumb|right|En Rs 58, slik den ligger i dag. Denne bestemte bunkeren huset et maskingevær, plassert i ringen. Andre slike bunkere kunne huse observasjonsutstyr eller en middels tung flammekaster.]]
[[Fil:Rs61a overgrown fjell festning.jpg|thumb|right|En Rs 61a, delvis overgrodd. Dette vesle hullet var alt som var synlig ovenfra. Under jorden er et ammunisjonsrom samt beskyttelsesrom for mannskapet – det rustne stativet midt i bildet er holderen hvor bombekasteren var festet.]]
[[Fil:Ringstand rs58 fjell festning 2007.jpg|thumb|left|En Rs 58 i ytre forsvarsring. Merk det speilvendte hakekorset inngravert i betongen.{{Byline|Sindre Skrede|2007}}]]
Sammen med minefelt og piggtrådsperringer, som var de ytterste forsvarslinjene, var de ytre maskingevær- og bombekasterstillingene det som skulle hindre infanteri i å komme innenfor festningens ytterste grenser. I tillegg til dette, fantes der mange flammekasterstillinger, samt PaK-stillinger (PaK, tysk: ''Panzerabwher-Kanone'': «anti-panserkanon»). De store luftvernbatteriene skulle hindre en eventuell angriper i å bombe festningen, og forhåpentlig skyte ned eventuelle allierte fly med fallskjermsoldater. Alle de viktigste og største bunkerne hadde stillinger for maskingevær på taket, og alle ''[[regelbau]]''-bunkere hadde skyteskår rettet ut mot inngangen. Disse skårene, kombinert med en enkel gitterdør, ville gjøre det svært vanskelig å innta en bunker. En angriper måtte først komme seg gjennom en låst gitterdør, hvor man hele tiden ville bli beskutt om man prøvde seg. Om man kom seg forbi denne hindringen, måtte man gjennom to sett låste panserdører, før man endelig kom inn til bunkerens første rom – sannsynligvis måtte man kjempe seg vei fra rom til rom inntil bunkeren var tømt for folk, eller soldatene overgav seg.

Tunnelanlegget hadde flere innvendige skyteskår. Tunnelene var lagt opp slik at en skytter fikk fri sikt langs tunnelgangen, mens en angriper ville få store problemer med å treffe forsvareren, fordi denne ville sitte bak et smalt skyteskår. Før man kom inn i fjellanlegget, måtte man dog ha kjempet seg forbi alle de ytre forsvarspostene, de indre, større bunkerne, og ikke minst tunnelåpningenes eget forsvarssystem. Dette bestod av maskingeværer, solide panserdører og anti-stridsvogn- (anti-panser) kanoner. Disse skjøt gjennom svært små sprekker i tykk armert betong eller panserstål. I tillegg fantes der en stor flammekaster som beskyttet hovedinngangen til tunnelanlegget.

=== Tunnelene ===
Det finnes flere separate tunnelanlegg på Fjell festning.

Hovedtunnelene forbant kommandoposten med flere av de viktige elementene på området; først og fremst trippelkanonen med tilhørende, mindre, ammunisjonslagre, samt strømforsyning. Inne i fjellet, i samme tunnelkompleks, fantes også forlegninger for flere hundre mann. I tillegg var her kjøkken, sentralfyr, vaskeri, dusj, badstue og flere lagerrom. En påbegynt tunnel var også tenkt innredet som lasarett. Denne tunnelen ble aldri ferdigstilt, og raste muligens delvis sammen under første prøveskyting av kanonen 12. juli 1943. Det har lenge blitt hevdet og fortalt at fem tyske soldater ble drept da en støttevegg raste over dem inne i denne tunnelen, og arbeidet der ikke ble gjenopptatt etter dette; I tyske arkiver og rapporter etter prøveskytingen finnes det imidlertid overhodet ikke noen beskrivelser av en slik hendelse, som garantert hadde blitt rapportert og meldt. På kirkegårder hvor tyske soldater som omkom i bergensområdet ble gravlagt, finnes det heller ikke graver over tyske soldater som døde 12. juli 1943.

Blant andre tunnelanlegg finner vi stort sett ammunisjonslagere: «Hesteskoen», som den kalles, er et hesteskoformet tunnelanlegg, hvor det ble lagret ammunisjon først og fremst til hovedskytset. «Hesteskoen» ligger like ved Buskvatnet, et stykke øst for hovedinngangen til hovedtunnelene. Den ferdige delen av dette anlegget er ca. 300 meter pluss tilhørende ammunisjonsrom. Dette tunnelkomplekset var sannsynligvis under utvidelse ved krigens slutt: en nylig gjenoppdaget del, som går parallelt med den ferdige tunnelen er ikke ferdigstilt, og var antagelig ment som en utvidelse av lagerkapasiteten for ammunisjon. Disse gjenoppdagede tunnelene har ikke hatt lys og er ikke ferdigstøpt.

To andre, mindre, tunneler finnes også: dette har også vært ammunisjonslagre sprengt inn i fjellet. En siste tunnel ligger i dag kun som en råtunnel sprengt i fjellet, og går tvers gjennom en haug. Hvilket formål denne var tiltenkt er usikkert.

Det er blitt anslått at det finnes tre km med ganger og tunneler på Fjell festning<ref>«Krigen i Fjell», Olav Kobbeltvedt, Grafisk trykk, Sotra, 1995.</ref>; men noe offisielt mål finnes ikke. Tyske kart fra 1943 viser store, planlagte fjellanlegg som aldri har blitt påbegynt, samt en del bunkere som aldri har blitt bygget.<ref>Tysk originalkart, datert 1943 - Fjell festnings arkiv, Museum Vest.</ref>

=== Luftvernet ===
Fjell festning hadde et stort antall luftvernkanoner. Disse var konsentrert i grupper rundt på anlegget. De største og tyngste antiluftskytskanonene var plassert i betongsirkler. Nøyaktig antall flak-kanoner er vanskelig å anslå, i og med at dette forandret seg gjennom hele krigen, og tall kan være hentet fra uferdigstilte planer og lignende. I tillegg delte man strengt inn i hvilke våpen hæren, luftvåpenet og marinen skulle betjene. Luftvernet var i første omgang tilknyttet luftforsvaret, mens marinen senere overtok ansvaret for disse stillingene.

I tillegg til faste installasjoner med bunkere og flak-stillinger i betong, bygget man flere steder treplattformer for lettere flak-stillinger. Anlegget måtte være godt beskyttet mot bombeangrep, som var den angrepsformen man ventet seg mot Fjell festning. Et flyraid etterfulgt av fallskjermtropper var den mest sannsynlige angrepsformen, og området ble sådd med luftverninstallasjoner, piggtrådgjerder og minefelt. Et stort antall maskingeværstillinger dekket til sammen hele området, sammen med flammekastere og anti-stridsvognkanoner (tysk: PaK, ''Panzerabwehr Kanone''). Først og fremst gjaldt det å hindre en fiende å i det hele tatt få sjansen til å bombe festningen – løsningen ble et enormt antiluftskytsanlegg.

==== Batterie Buskvatn ====
Luftforsvaret var samlet under fellesnavnet «Batterie Buskvatn». Buskvatn er et lite vann som ligger inne på festningsområdet. Det er viktig å huske at de forskjellige installasjonene på anlegget ble bestyrt og bemannet av forskjellige forsvarsgrener. Luftvernet ble den første tiden drevet og administrert av marinen, som hadde ansvaret for hovedskytset, men [[Deutsche Luftwaffe|Luftwaffe]] overtok senere dette ansvaret.<ref>Jan Egil Fjørtoft: ''Tyske kystfort i Norge'', Agder presse A/S, Arendal 1982 – side 23</ref>

Luftforsvaret på Fjell festning bestod av svært mange kanoner, både lette og tyngre kaliber. Grunnen til at det var så mange, er at festningen lå rimelig ensomt til på Sotra. Den var i fremste rekke for et angrep fra luften, og kunne ikke regne med støtte fra andre luftvernbatterier. Det kunne en for eksempel i Bergen, hvor flere batterier kunne skyte mot det samme luftmålet.

=== Nærforsvaret ===
[[Fil:80mm mortar shell fjell festning.jpg|thumb|left|Bakstykket til en 81,4 mm bombekastergranat. Denne granaten ble en gang skutt ut fra en av Fjell festnings fastmonterte [[Schwere Granatwerfer 34|Granatwerfer (Grw) 34-bombekastere]] – en viktig del av nærforsvaret.]]
Nærforsvaret var bygget opp av flere ringer av ytre og indre vern. Først og fremst bestod dette av mange forskjellige ''Ringstände'' – ringformede stillinger med plass til maskingeværer, flammekastere eller overvåkningsutstyr. Hver bunker (ikke ringstand) hadde som oftest skyteskår til beskyttelse av inngangen, samt en ringstand på toppen med plass til et maskingevær. Disse bunkerstillingene inngikk derimot ikke i det primære nærforsvaret.

Rs 58 (Rs er forkortelse for Ringstand), var en liten bunker med inngang, beskyttelsesrom og en ringformet stilling med plass til et maskingevær, en middels tung flammekaster eller observasjonsutstyr. Denne typen bunker er brukt nær sagt overalt hvor tyskerne hadde stillinger under andre verdenskrig, og Fjell festning er intet unntak. Disse stillingene er spredt rundt på anlegget, men i nøye inndelte områder, kalt støttepunkt. Som oftest lå disse bunkerne i en formasjon på tre og tre, gjerne rundt eller i nærheten av en bombekasterstilling. Bombekasterstillingene lå ofte litt tilbaketrukket fra den ytterste linjen, og gjerne senket i terrenget, slik at det var umulig for en angriper å skyte direkte på disse. Bombekasterstillingene var av en type benevnt Rs61a, også kjent som Bauform 206.

Disse mindre maskingeværstillingene lå i hovedsak dekket av en anti-panserkanon, slik at eventuelle stridsvogner kunne uskadeliggjøres. Anti-panserkanonene var stort sett mobile, og var plassert i en såkalt «PaK-garasje», hvorfra de kunne trekkes frem til en på forhånd klargjort stilling.