Redigerer Finland (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Finlands historie}}

=== Forhistorisk tid ===
[[Fil:Astuvansalmi hirvia.jpg|mini|[[Helleristning]]er som viser mennesker, en båt og en elg. Fra helleristningsfeltet Astuvansalmi i Savolax. {{byline|Ohto Kokko}}]]

Det tidligste arkeologiske funnet av mulig menneskelig bosetning i Finland er gjort i [[ulvegrotten]] i [[Kristinestad]]. Funnet er fra siste [[mellomistid]] og er datert til 120–125&nbsp;000 år siden. Hulen inneholder det som antas å være sandsteinredskaper laget av [[neandertalere]].<ref name="forhistorie" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Schulz, Hans-Peter m.fl.|år=2002|artikkel=Excavations at Susiluola Cave|redaktør=Talvio, Tuuka|tittel=Suomen Museo: Finskt museum|bind=109|utgivelsessted=Helsingfors|utgiver=Finska fornminnesföreningen|språk=engelsk|side=5–45|issn=1235-0087}}</ref> 

Finland ble bosatt av moderne mennesker i slutten av [[siste istid]]. De eldste [[Mesolitikum|mesolittiske]] funnene består av primitive steinøkser, krokete hule meisler, skiferspydspisser og store steinklubber med traktformede skafthull som ofte er ornamenterte. Disse gjenstandene utgjør Suomusjärvi-kulturen, som eksisterte fra {{formatnum:8600}}-{{formatnum:5000}} f.Kr. Det viktigste råmaterialet for små gjenstander, som pilspisser, skrapere, bor, etc., var [[kvarts]]; [[flint]] forekommer ikke naturlig i Finland, men er importert fra Sør-Skandinavia eller [[Valdaj (by)|Valdaj]]-regionen i Vest-Russland.<ref name="forhistorie" /> 

Under Suomusjärvi-kulturen ble de døde gravlagt i enkle groper hvor de vanligvis var dekket med et lag rød [[oker]]. Deres boliger er dårlig kjent, men besto trolig hovedsakelig av enkle hytter, stangtelt. Sledeløpere viser at folk beveget seg over store områder under jakten på mat. Det er flere beslektede kulturelle grupper i Nord-Europa, hvorav [[Kundakulturen]] i Estland er nærmest Suomusjärvi-kulturen.<ref name="forhistorie" /> 

Fra {{formatnum:5000}} til {{formatnum:3200}} f.Kr fulgte [[den kamkeramiske kulturen]]; Pyheensiltaskedet fulgte fra {{formatnum:3200}} til {{formatnum:2800}} f.Kr., etterfulgt av [[stridsøkskulturen]] ({{formatnum:3200}}-{{formatnum:2300}} f.Kr.) og Kiukaiskulturen ({{formatnum:3200}}-{{formatnum:1500}} f.Kr.).<ref name="forhistorie" /> Under bronsealderen ({{formatnum:1800}}-{{formatnum:800}} f.Kr.) ankom samene det sørvestlige Finland; de kom vandrende fra Sørvest-Europa via det nåværende Estland. Det ursamiske språket oppstod i det sørlige Finland; splittelsen i [[vestsamiske språk|vestsamisk]] og [[østsamiske språk|østsamisk]] oppstod også her, før de forsvant fra sør og dro videre vestover og nordover.

Etter samene kom finsk-ugriske stammer – finner, tavastere og [[karelere]] – fra sør og øst, som levde som [[jegere og sankere|jegere og fangstmenn]]. Jordbruket ble først innført sørvest i Finland omkring 2&nbsp;500 år f.Kr. De bofaste bøndene langs kysten av Vest-Finland tilhørte den nordiske [[bronsealderen|bronsealderkulturen]], mens fangstkulturen dominerte i innlandet.<ref name="forhistorie" /><ref name="Henrikson forhistorie">{{Kilde bok|forfatter=Henrikson, Alf|år=1987|tittel=Nordens historie. Et illustrert overblikk|andre=Oversatt av Leif Toklum|utgivelsessted=Oslo|forlag=Den norske Bokklubben|isbn=978-82-525-1141-3|side=30–32 og 38|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031027001}}</ref>

Tidlig i [[romersk jernalder]] vokste det frem tettbefolkede bygder. Finnene handlet pelsverk og rav med romerne. Gravfunn i det sørvestlige Finland vitner om et høvdingesamfunn, men hvordan folkegruppene i Finland i forhistorisk tid var organisert, er uvisst.<ref name="forhistorie" />

I [[vikingtiden]] ser Finland ut til å ha vært et velstående bondesamfunn. Sørkysten av Finland lå på vikingenes handels- og ekspedisjonsrute i østerled.<ref name="forhistorie" /><ref name="The Viking World">{{Kilde bok|forfatter=Edgren, Torsten|år=2008|artikkel=The Viking Age in Finland|redaktør=Brink, Stefan og Price, Neil|tittel=The Viking World|side=470–484|utgivelsessted=London og New York|forlag=Routledge|isbn=978-0-203-41277-0|språk=engelsk}}</ref> [[Olav den hellige|Olav Digre]] skal også ha forsøkt å skattlegge finnene i 1028.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jor, Finn|år=1995|tittel=Landet vestenfor øst og østenfor vest. Skrå blikk på Finland|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aventura|side=12–13|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804224|isbn=82-588-1173-8}}</ref>

=== Svensketiden: middelalder og tidlig moderne tid ===
[[Fil:Lighthouse Findland 1120 - Kustaanmiekka Front Range (4039688330).jpg|mini|[[Sveaborg]] i innseilingen til Helsingfors. Festningsverket ble påbegynt av svenskene i 1748, som en motvekt til St. Petersburg. {{byline|Dennis Jarvis}}]]

På 1100-tallet hadde svenskene på nytt bosatt Åland, og de begynte å ekspandere østover mot Finland, eller [[Österland]]. Kong [[Erik den hellige]] skal ha sendt et [[korstog]] for å kristne finnene i 1155. Biskopen i [[Uppsala]] fulgte med og skal ha blitt drept under korstoget; [[Henrik den hellige]] har blitt Finlands nasjonalhelgen.<ref name="middelalderhistorie">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-FinlandsHistoriaMedeltiden|tittel=Finlands historia: Medeltiden|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Gallén, Jarl og Huldén, Lena|besøksdato=20. desember 2020|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Henrikson, Alf|år=1987|tittel=Nordens historie. Et illustrert overblikk|andre=Oversatt av Leif Toklum|utgivelsessted=Oslo|forlag=Den norske Bokklubben|isbn=978-82-525-1141-3|side=104|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031027001}}</ref>

Det var først på 1200-tallet at kongemakten sørget for å inkorporere landskapene [[Egentliga Finland]], [[Tavastland]] og mesteparten av [[Karelen]] i det svenske riket. [[De svensk-novgorodske krigene]] ble utkjempet om makten over Karelen og [[Ingermanland]]. Kirken kom også inn i fastere former med en bispestol i [[Åbo]], som lå under erkebispesetet i Uppsala. Karelerne ble ortodokse kristne etter påtrykk fra [[Republikken Novgorod]]. Grensekonfliktene i øst fortsatte etter at Novgorod falt for [[Storfyrstedømmet Moskva]] på 1400-tallet.<ref name="Sjøstrand" /><ref name="middelalderhistorie" />

Det er vanlig å regne med seks middelalderbyer i Finland: Åbo, [[Vyborg|Viborg]], [[Ulvsby]], [[Raumo]], [[Borgå]] og [[Nådendal]]. De viktigste handelsrutene gikk mot Stockholm og [[Hansastad|hansabyer]] som [[Lübeck]] og [[Tallinn]]. Kjøpmennene var mest tyskere og svensker.<ref name="middelalderhistorie" />

På 1500-tallet kom også nybyggere til det nåværende Midt- og Nord-Finland, som hadde vært felles skattland for Sverige og Novgorod. Russerne anerkjente svenskenes rett til å kreve skatt fra samene fra [[Österbotten (historisk landskap)|Österbotten]] til [[Varangerfjorden]] ved [[freden i Teusina]] i 1595.<ref name="1500-1600-tallet">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-FinlandsHistoria1500o1600Talen|tittel=Finlands historia: 1500- och 1600-talen|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Rask, Henry|besøksdato=19. januar 2021|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Henrikson, Alf|år=1987|tittel=Nordens historie. Et illustrert overblikk|andre=Oversatt av Leif Toklum|utgivelsessted=Oslo|forlag=Den norske Bokklubben|isbn=978-82-525-1141-3|side=200–201 og 213|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031027001}}</ref> [[Reformasjonen]] styrket folkespråket, idet finsk og svensk ble kirkespråk ute i bygdene. Reformator og biskop [[Mikael Agricola]] publiserte de første trykte bøkene på finsk. Mange tiårs økonomisk fremgang ble brutt sist på 1600-tallet, da avlingene slo feil og en tredjedel av befolkningen sultet i hjel.<ref name="1500-1600-tallet" />

De østre riksdelene led sterkt under [[den store nordiske krig]] på begynnelsen av 1700-tallet. Hele Sør-Finland ble [[stora ofreden|okkupert av russerne]], og ved [[freden i Nystad]] måtte Viborg og det meste av Karelen avstås til Russland. Med det endte den svenske [[stormaktstiden]]. At tsar [[Peter I av Russland|Peter den store]] i 1703 grunnla [[St. Petersburg]] som Russlands nye hovedstad ved Finskebukten, forandret Finlands [[geopolitikk|geopolitiske]] betydning for all fremtid.<ref name="1500-1600-tallet" /><ref name="1700-tallet">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-FinlandsHistoria1700Talet|tittel=Finlands historia: 1700-talen|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Rask, Henry|besøksdato=4. februar 2021|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Henrikson, Alf|år=1987|tittel=Nordens historie. Et illustrert overblikk|andre=Oversatt av Leif Toklum|utgivelsessted=Oslo|forlag=Den norske Bokklubben|isbn=978-82-525-1141-3|side=250–254|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031027001}}</ref>

=== Rikssprengning og russisk klientstat (1809–1917) ===
[[Fil:Robert Wilhelm Ekman - Kreeta Haapasalo Playing the Kantele in a Peasant Cottage.jpg|mini|Folkemusikeren Kreeta Haapasalo spiller [[kantele]] i en bondestue. Maleriet tilhører den finske nasjonalromantikken. {{byline|Robert Wilhelm Ekman (1868)|type=Maleri}}]]

Både [[Den russisk-svenske krig (1788–1790)|den russisk-svenske krig]] og [[napoleonskrigene]] avdekket et svakt svensk forsvar av de østre riksdelene mot Russland. Tanken om et selvstendig Finland i forbund med Russland fikk dermed grobunn.<ref name="1700-tallet" /><ref name="Fatland 524-528">{{Kilde bok|forfatter=Fatland, Erika|år=2017|tittel=Grensen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kagge forlag|isbn=978-82-489-2026-7|side=524–528}}</ref>

I 1808 ble de riksdelene som lå øst for Bottenviken erobret av russerne, i det som senere ble kjent som [[finskekrigen]]. Ved [[freden i Fredrikshamn]] i 1809 måtte Sverige også avstå Åland til Russland. Tsar [[Aleksander I av Russland|Aleksander I]] sverget troskap overfor [[Borgå lantdag|landdagen i Borgå]] og anerkjente Finlands styresett og språk. [[Storfyrstedømmet Finland]] ble opprettet som en selvstyrt del av det russiske riket.<ref name="Fatland 524-528" /><ref name="1800-tallet">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-FinlandsHistoria1800Talet|tittel=Finlands historia: från 1800-talet till Finlands självständighet 1917|forfatter=Jungar, Sune|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=5. februar 2021|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Engman, Max|år=2009|artikkel=Ett långt farväl: Finland mellan Sverige och Ryssland efter 1809|tittel=Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademiens Årsbok 2009|utgivelsessted=Stockholm|side=157–176|isbn=978-91-7402-392-3|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Jansson, Torkel|år=2009|tittel=Rikssprängningen som kom av sig. Finsk-svenska gemenskaper efter 1809|utgivelsessted=Stockholm|forlag=Bokförlaget Atlantis|isbn=978-91-7353-328-7|språk=svensk}}</ref>

Under [[Krimkrigen]] ble russernes vestligste befestning, [[Bomarsunds festning]] på Åland, inntatt og sprengt av britiske og franske styrker. Ved [[Parisfreden (1856)|fredsslutningen]] forpliktet russerne seg til å la Åland være demilitarisert.<ref name="Fatland 524-528" /><ref name="1800-tallet" />

Kulturelt kom Finland til å bli preget av 1800-tallets [[nasjonalromantikk]]. [[Fennomani]]en sprang ut av universitetskretser i Åbo.<ref name="1800-tallet" /> Det var med russernes bifall at finsk ble likestilt med svensk i løpet av siste halvdel av 1800-tallet.<ref name="Vihavainen">{{Kilde artikkel|forfatter=Vihavainen, Timo|år=2010|tittel=Ryssland i Finlands historia: Några särdrag som påverkar nutiden|publikasjon=Nordisk Østforum|bind=24|nummer=2|side=185–197|språk=svensk|issn=0801-7220|url=https://www.idunn.no/nof/2010/02/art04}}</ref>

Utenrikshandelen økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og innføringen av [[Finsk mark|den finske marken]] som valuta i 1860. Industrialiseringen i Finland ble fremfor alt drevet av skogindustrien, og det ble bygget jernbaner og kanaler. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland.<ref name="1800-tallet" /><ref name="Vihavainen" />

Etter [[Tysklands samling]] i 1871 utviklet Finland sterke bånd til den nye stormakten. Tsaren svarte med å [[Russifiseringen av Finland|russifisere Finland]], noe som ble ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland.<ref name="Vihavainen" /> Finnene betraktet forholdet til Russland som en [[personalunion]], og da tsaren abdiserte under [[den russiske revolusjonen]] i 1917, erklærte Finland unionen for opphørt.<ref name="1800-tallet" /> I løpet av få uker ble Finlands uavhengighet anerkjent av [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|den russiske bolsjevik-regjeringen]] samt nabolandene Sverige og Norge.<ref name="etter 1917">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-FinlandsHistoriaEfter1917|tittel=Finlands historia: Efter 1917|forfatter=Ekberg, Henrik|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=5. april 2021|språk=svensk}}</ref>

=== Finland som ung selvstendig stat (1917–1945) ===
[[Fil:Carl Gustaf Emil Mannerheim 1935.jpg|mini|Marskalk [[Carl Gustaf Mannerheim]] forstås ofte som den unge finske statens redningsmann.]]
[[Fil:Evacuation at the end of Winter War.jpg|mini|Sivilister fra Karelen flykter under [[vinterkrigen]]. {{byline|Krigsmuseet i Finland}}]]

Den unge staten var i fare under [[første verdenskrig]] og kunne ikke bekoste sosiale reformer. 40&nbsp;000 russiske soldater befant seg fortsatt i landet. Finland innførte, som første land i Europa, allmenn stemmerett for både menn og kvinner i 1906. [[Finlands riksdag]] hadde ikke noen [[parlamentarisme|parlamentarisk]] styreform og derfor ingen kultur for klassesamarbeid. [[Det keiserlige senatet for Finland|Regjeringen]] hadde sterkest støtte hos overklassen, middelklassen og bøndene. I 1917 mistet sosialistene også flertallet i Riksdagen, noe som førte til revolusjonsstemning i arbeiderklassen. Både «[[De røde (Finland)|de røde]]» og «[[De hvite (Finland)|de hvite]]» begynte å reise væpnede grupper.<ref name="borgerkrigen">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Inboerdeskriget|tittel=inbördeskriget|forfatter=von Bonsdorff, Göran|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=23. februar 2021|språk=svensk}}</ref><ref name="Henrikson 325-326">{{Kilde bok|forfatter=Henrikson, Alf|år=1987|tittel=Nordens historie. Et illustrert overblikk|andre=Oversatt av Leif Toklum|utgivelsessted=Oslo|forlag=Den norske Bokklubben|isbn=978-82-525-1141-3|side=325–326|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031027001}}</ref><ref name="Allardt">{{Kilde artikkel|forfatter=Allardt, Erik|år=1981|tittel=Det finlandske samfunnet sett i eit samanliknande nordisk perspektiv|publikasjon=Samtiden|bind=90|nummer=5|side=2–7|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014090981070_001}}</ref>

I januar 1918 utbrøt [[den finske borgerkrigen]]. De hvite ble støttet av Tyskland og i beskjeden grad av Sverige, mens de røde støttet seg på russerne. Regjeringsstyrkene ble ledet av general [[Carl Gustaf Mannerheim]]. Kampene varte i fire måneder.<ref name="borgerkrigen" /><ref name="Henrikson 325-326" /><ref name="Fatland 539-541">{{Kilde bok|forfatter=Fatland, Erika|år=2017|tittel=Grensen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kagge forlag|isbn=978-82-489-2026-7|side=539–541}}</ref> Anslagsvis 36&nbsp;000 døde under krigen. Mange døde i fangeleire eller ved henrettelser uten lov og dom.<ref name="borgerkrigen" /><ref name="Fatland 539-541" /> De hvite skyldte den nasjonale tragedien på russerne.<ref name="Vihavainen" /><ref name="borgerkrigen" />

Etter de hvites seier i borgerkrigen var Riksdagen midlertidig uten sosialister, og monarkistene i forfatningskampen kom i flertall. Riksdagen valgte [[Fredrik Karl av Hessen]] til konge i det tiltenkte [[Kongeriket Finland]], men han sa fra seg tronen før han tiltrådte, etter at tyskerne led nederlag i den første verdenskrig. Finland fikk i stedet en sterk presidentmakt og oppgav sin tyskorienterte utenrikspolitikk.<ref name="Vihavainen" /><ref name="etter 1917" /><ref name="Fatland 539-541" />

Straks etter borgerkrigen tok Finland opp store utenlandslån til gjenoppbyggingen av landet. Det ble gjennomført jordreformer som gjorde de fleste husmenn og leilendinger til selveiende bønder.<ref name="etter 1917" /><ref name="Allardt" /> Landbruks- og industriproduksjonen økte kraftig, og offentlig infrastruktur og kommunikasjoner ble bygget ut. I 1938 hadde Finland betalt ned det meste av sin utenlandsgjeld.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Edwards, Robert|år=2007|tittel=Hvit død: Sovjets krig mot Finland 1939–40|andre=Oversatt av Roger Ødegaard og Morten Sand Andersen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Vega forlag|isbn=978-82-8211-115-7|side=13–14 og 26–31}}</ref>

[[Finlands sosialdemokratiske parti]] ble normalisert og fikk regjeringsmakt allerede i 1926.<ref name="borgerkrigen" /> Forsoningspolitikken fikk sin motreaksjon i [[Lappobevegelsen]], som kulminerte med [[Mäntsälä-opprøret]] i 1932. President [[Pehr Evind Svinhufvud]] brukte sin autoritet på høyresiden til å splintre bevegelsen.<ref name="etter 1917" /><ref name="Allardt" />

Tre måneder etter at den [[andre verdenskrig]] brøt ut i 1939, ble Finland angrepet av Sovjetunionen. Angrepet ble internasjonalt fordømt. Forsvaret ble ledet av general Mannerheim. På tross av innbitt finsk motstand endte [[vinterkrigen]] med store landavstålelser til Sovjetunionen. [[Den finske fortsettelseskrigen|Fortsettelseskrigen]] var et forsøk på å vinne tilbake de tapte landområdene. Krigen ble utkjempet som et ledd i [[Operasjon Barbarossa|Tysklands invasjon av Sovjetunionen]]. Med tyskernes støtte unngikk Finland å bli okkupert av sovjetrusserne i 1944. Da den tyske [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] kollapset samme år, sluttet Finland fred med Sovjetunionen.<ref name="Vihavainen" /><ref name="etter 1917" /><ref name="Henrikson 334-337">{{Kilde bok|forfatter=Henrikson, Alf|år=1987|tittel=Nordens historie. Et illustrert overblikk|andre=Oversatt av Leif Toklum|utgivelsessted=Oslo|forlag=Den norske Bokklubben|isbn=978-82-525-1141-3|side=333–334 og 337|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031027001}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Fatland, Erika|år=2017|tittel=Grensen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kagge forlag|isbn=978-82-489-2026-7|side=543–546}}</ref>

=== Finlands historie etter 1945 ===
Finland ble tvunget til å avstå landområder til Sovjetunionen og betale store [[Finlands krigserstatninger til Sovjetunionen|krigsskadeserstatninger]] etter andre verdenskrig. Ledende politikere som hadde ført Finland inn i ledtog med Tyskland under krigen, ble stilt for en krigsansvarlighetsprosess og dømt til fengselsstraffer.<ref name="etter 1917" /><ref name="Henrikson 334-337" />

Over 400&nbsp;000 karelere, 12 % av Finlands befolkning, flyktet vestover i 1940 og på nytt i 1944. Det var boligmangel i Finland etter krigen, så bosettingen skjedde nokså planløst. Det ble gjennomført en bruksdelingspolitikk for å la bøndene fra Karelen fortsette sitt levevis i vest. I svenskbygdene ble mange urolige for den «forfinskningen» som innsiget av karelere betød.<ref name="Engman">{{Kilde bok|forfatter=Engman, Max|år=1989|artikkel=De förflyttade karelerna – evakuering och integrering|redaktør=Johansson, Rune og Persson, Hans-Åke|tittel=Nordisk flyktingpolitik i världskrigens epok|serie=CESIC Studies in International Conflict|bind=1|utgivelsessted=Lund|forlag=Lund University Press|side=81–115|språk=svensk|isbn=978-91-7966-071-0}}</ref>

[[Fil:ETYK-Finland-delegation-1975.jpg|mini|President [[Urho Kekkonen]], til høyre, under Helsingfors-konferansen i 1975, som la grunnlaget for [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa|OSSE]].{{byline|Tapio Korpisaari/Helsingfors stadsmuseum}}]]

Stor arbeidsledighet og usikkerhet om hvorvidt Finland ville forbli fritt, førte til at mange finner utvandret. Innen 1970-årene hadde en halv million finner emigrert, først og fremst til Sverige. Bare halvparten vendte tilbake til Finland.<ref name="etter 1917" />

Finland førte under presidentene [[Juho Kusti Paasikivi]] og [[Urho Kekkonen]] en ettergivende østpolitikk, som en overlevelsesstrategi. I 1948 inngikk Finland og Sovjetunionen [[VSB-avtalen]], som innvirket på finsk politikk under hele [[den kalde krigen]]. På den andre siden forsøkte Finland å styrke det nordiske samarbeidet og nærme seg Vest-Europa gjennom medlemskapet i [[Nordisk råd]] i 1955 og avtalene med [[EFTA]] i 1961 og [[De europeiske fellesskap|EF]] i 1973. [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa|Helsingfors-konferansen]] i 1975 ble et fremskritt for [[avspenningspolitikk]]en mellom øst og vest.<ref name="Vihavainen" /><ref name="etter 1917" /><ref name="Wigell">{{Kilde bok|forfatter=Wigell, Mikael|år=2017|artikkel=Rysslands geostrategi och dess konsekvenser i Norden|redaktør=Almqvist, Kurt|tittel=Sverige och Finland|side=41–49|andre=Utgitt av Axel och Margaret Ax:son Johnsons stiftelse för allmännyttiga ändamål|utgivelsessted=Stockholm|forlag=Axess|språk=svensk|isbn=978-91-89672-94-9}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Fatland, Erika|år=2017|tittel=Grensen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kagge forlag|isbn=978-82-489-2026-7|side=551–553}}</ref> 

Finland var lenge et småbrukerland, der vinteren ble brukt på skogsarbeid. Primærnæringene ble strukturrasjonalisert usedvanlig raskt, mens arbeidskraften søkte til industrien og tjenesteyrker i byene. Mellom 1960 og 1975 falt andelen sysselsatt i primærnæringene fra 32 til 15 %.<ref name="Allardt" />

Fra og med 1960-årene gjennomførte Finland en rekke sosiale reformer, så som utvidelse av folkepensjonen og sykeforsikringen til en [[folketrygd]], mens helsevesenet ble sterkt subsidiert. Omleggingen til [[grunnskole]] og utbyggingen av mange tekniske utdannelser ble kostbar, men skulle bli en viktig forutsetning for landets økonomiske vekst i de neste tiårene.<ref name="etter 1917" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Kettunen, Pauli|år=2001|tittel=The Nordic Welfare State in Finland|publikasjon=Scandinavian Journal of History|bind=26|nummer=3|side=225–247|språk=engelsk|doi=10.1080/034687501750303864}}</ref><ref name="Kiander">{{Kilde bok|forfatter=Kiander, Jaakko|år=2005|artikkel=The Evolution of the Finnish Model in the 1990s: From Depression to High-Tech Boom|redaktør=Becker, Uwe og Schwartz, Herman|tittel=Employment ‘Miracles’: A Critical Comparison of the Dutch, Scandinavian, Swiss, Australian and Irish Cases versus Germany and the US|serie=Changing Welfare States|bind=5|forlag=Amsterdam University Press|side=87–110|isbn=978-90-485-0383-4|doi=10.5117/9789053567555|språk=engelsk}}</ref> Det fikk også betydning for likestillingen mellom kjønnene; allerede i 1965 var halvparten av studentene ved finske universiteter og høyskoler kvinner.<ref name="Allardt" />

Etter at Kekkonen gikk av som president i 1982, etter 25 år ved makten, ble presidentmakten mer innskrenket.<ref name="etter 1917" /> At Finland ble EU-medlem i 1995, samtidig med Sverige, var først og fremst økonomisk motivert, men sikkerhetspolitikk spilte også inn.<ref name="Vihavainen" /><ref name="etter 1917" /><ref name="Tiilikainen">{{Kilde bok|forfatter=Tiilikainen, Teija|år=2021|artikkel=Finland and the European Union|redaktør=Laursen, Finn|tittel=The Oxford Encyclopedia of European Union Politics|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-19-085642-7}}</ref> Det neste tiåret hadde Finland en sterk, eksportledet vekst, spesielt innen [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi|IT]] og [[Telekommunikasjon|telekom]].<ref name="Kiander" />